Hva er hiv?

Hiv er en forkortelse for humant immunsvikt virus. De fleste som har hiv, har fått det som følge av ubeskyttet sex med en infisert person, det vil si en person som er smittet og er bærer av viruset. Hiv ødelegger immunsystemet ditt, slik at du lettere får infeksjoner og visse typer kreftsykdommer. Når det dukker opp andre sykdommer på grunn av hiv-svekket immunsystem, kalles tilstanden aids. Dette er en forkortelse for acquired immunodeficiency syndrome (ervervet immunsvikt syndrom).

Animasjon av AIDS

Det er en stor belastning å få påvist hiv-infeksjon. Men utviklingen av gode medikamenter som hindrer formering av viruset, har ført til at sykdommen kan holdes under kontroll. Det finnes imidlertid ingen kur som helbreder hiv-infeksjon, og et langt og godt liv avhenger at man tar medisinen som holder sykdommen i sjakk. Til å begynne med gav disse medikamentene betydelige bivirkninger, men moderne behandling har gjort disse stadig mindre.

Hvordan overføres hiv?

Hiv finnes i blodet, i menns sæd og i kvinners skjedevæske. Du kan få viruset når væsker fra infiserte personer kommer inn i kroppen din. De fleste blir smittet med hiv når de har ubeskyttet sex med noen som har viruset. Over 90 prosent av smitten skjer via seksuell kontakt. Du kan også få viruset ved å dele nål eller sprøyte med narkomane med hiv-infeksjon, men særlig etter at de fleste her i Norge nå får effektiv behandling er faren for slik smitte langt lavere. Gravide kvinner kan overføre hiv til barnet under svangerskapet, under fødselen eller ved amming. Smittsomheten er imidlertid lav, og hiv smitter aldri gjennom hel hud. Sårkontakt med brutt hud- eller slimhinnebarriere er forbundet med minimal smitterisiko. Dyp kyssing med åpen munn er assosiert med en viss smitterisiko ved samtidig munnsår eller tannkjøttblødning, spytt alene anses å være smittefri.

De fleste opplever en akutt influensalignende febersykdom ca. 2-4 uker etter smitte. Etter at denne akutte episoden er over kan man leve i mange år uten å merke noe til sykdommen. I alle disse årene kan man kun stille diagnosen ved hjelp av blodprøver.

Hvordan virker immunsystemet normalt?

Immunsystemets viktigste oppgave er å beskytte deg mot infeksjoner. Virus, bakterier, sopp og parasitter er alle eksempler på mikroorganismer som kan gjøre deg syk. Når du infiseres, det vil si når en mikroorganisme trenger inn i kroppen din, vil immunsystemet forsøke å drepe inntrengeren.

Immunsystemet består av mange ulike typer immunceller. De flyter blant annet rundt i blodet ditt og overvåker utvikling av infeksjoner. Når immuncellene møter et virus, eller et annet stoff som oppleves som fremmed for kroppen, vil immuncellene starte en prosess for å uskadeliggjøre inntrengeren. De ulike typene immunceller samarbeider da om å ødelegge viruset.

En bestemt type celler som kalles T-lymfocytter eller T-hjelperceller, har en struktur på overflaten som hiv-viruset kan binde seg til. Denne strukturen kalles CD4, og cellene betegnes CD4-celler. Når hiv-viruset binder seg til CD4-cellen, kan det etterhvert trenge inn i cellen og kople seg til cellens eget gensystem. Slik unngår viruset å bli avstøtt eller ødelagt av immuncellene.

Hva skjer i immunsystemet ved hiv?

Hiv tilhører en type virus som kalles retrovirus. Ved å binde seg til overflaten av CD4-celler, og deretter trenge inn i cellen, kan viruset benytte cellens egne gener til å formere seg. Inne i cellene øker antall viruspartikler, samtidig som vertcellen (CD4-cellen) ødelegges. Over tid kan hiv-viruset lage tusenvis av kopier av seg selv. Når cellen oppløses spres de nye virusene i blodbanen og binder seg til nye CD4-celler. Etter hvert dør flere slike celler enn kroppen klarer å produsere. Immunsystemet svekkes, og etter hvert kan dette merkes ved at det lettere oppstår infeksjoner eller kreftsykdommer. Når immunsvikten fører til slike sykdommer, kalles tilstanden aids. I land med god behandling, slik som her i Norge, ser man stadig sjeldenere aids.

Smitteoverføring

Hiv overføres med ulike kroppsvæsker. Blod inneholder flest viruspartikler. Det er nok at en liten mengde kroppsvæske (f.eks. blod) med høyt virusinnhold overføres til ditt blod for at du skal bli smittet. Hos menn finnes hiv i sæd, og viruset kan overføres både ved analt og vaginalt samleie. Hiv-smitte finnes i vaginalvæske og brystmelk, men alle kvinner testes for hiv under svangerskapet (med mindre de motsetter seg det), og tilbys behandling - noe som gjør smitterisikoen minimal.

Hiv overføres ikke med spytt, tårer, svette, avføring eller urin. Med moderne behandling er virusmengden i blod så liten at en Hiv-positiv person som er under god medikamentell behandling (og som er uten annen seksuelt overførbar sykdom) anses ikke smittsom. 

Hiv kan komme inn i blodet ditt gjennom kutt, sår og stikk i huden. Slimhinnen i anus, endetarmen og i vagina er tynn, og det oppstår lett rifter. Derfor er den som blir penetrert mest utsatt for smitte. Hiv trenger ikke gjennom intakt hud. Utsettes du for blodsøl fra en hiv-infisert person, blir du ikke smittet dersom du ikke har åpne sår.

Hiv er egentlig svært lite smittsomt. Med moderne behandling er virusmengden i blod så liten at en godt behandlet Hiv-positiv person (som er uten annen seksuelt overførbar sykdom) anses ikke smittsom.

De vanligste måtene mennesker smittes med hiv, er:

• Ved ubeskyttet sex (i Afrika og andre steder der smitten er utbredt, er heterofil smitte vanligst. Her i Norge er smitten særlig knyttet til miljø der menn har sex med menn)
• Ved å dele nåler og sprøyter er det smitterisiko
• Fra mor til baby i forbindelse med fødsel, men effektiv behandling har sørget for at dette nesten ikke skjer i Norge lenger.
• Tilfeldig stikk fra en infisert nål, jfr. helsepersonell kan smitte, men risikoen er svært liten (stikk fra hiv-infisert nål gir sannsynligvis under 0,3 % smitterisiko)

Blir du utsatt for smitte kan du sannsynligvis redusere smitterisikoen med over 80% ved rask oppstart av såkalt antiretroviral behandling.