Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Rød brennmanet

Brennmanet

Sår, hudskader, bitt

NHI.no

Disse trådene er bekledd med nematocyster. Nematocyster er små kapsler som inneholder et giftstoff. Nematocystene har et nålelignende apparat som stikker hull i huden ved kontakt, og via dem sprøytes giftstoffet inn. Maneten bruker giftstoffet til å lamme byttet sitt.

Utenfor kysten av Norge finnes to typer brennmaneter, røde og blå. Den røde brennmaneten (

) er den mest vanlige, mens den blå brennmaneten liker mer varme og trives derfor best i de sørlige deler av Nordsjøen. Langs fastlandet blir vanligvis ikke disse manetene større enn 50 cm i diameter og med brenntråder som er opptil 5 meter lange. Lenger nord, slik som ved Svalbard, kan brennmanetene bli dobbelt så store. Brennmaneter med diameter over to meter er observert i våre farvann!

Blå brennmanet

Det svir dersom vi kommer i kontakt med trådene som henger ned fra brennmaneten, men de norske brennmanetene er ikke farlige.

I tropiske områder, blant annet utenfor Australia, finnes brennmaneter med kraftigere gift som i verste fall kan være dødelig for mennesker!

Hva er en brennmanet?

Et enkelt og opplagt råd for å unngå å bli brent av brennmaneter er å sjekke farvannet hvor du planlegger å bade. Unngå å bade i områder hvor det er mye brennmaneter. Etter en storm kan store mengder døde maneter eller løsrevne tråder flyte i vannet. Se opp for maneter som ligger på stranden.

Brenntrådene er nærmest usynlige i vannet, og sleper opptil fem meter bak selve brennmanet-kroppen. Dersom du kommer nær en brennmanet, er det lurt å svømme med rolige tak bort fra brennmaneten. Kaver du for mye, kan det skape strøm som suger manettrådene mot deg. Dersom du bader i områder hvor det er sjanser for at du blir brent, kan vannfast solkrem påført kroppen før bading gi noe beskyttelse. Det er også kommet en solkrem på markedet som gir god beskyttelse mot brennmaneter.

Unngå å bli brent

Dersom du kommer i kontakt med trådene til en brennmanet, vil du vanligvis umiddelbart kjenne en brennende følelse i huden. Nummenhet fra kaldt vann eller sterkt fokus på en arbeidsoppgave (for eksempel å dra garn) kan i noen tilfeller gjøre at du ikke blir oppmerksom på svien før etter litt tid. Et par minutter etter kontakten vil det komme en stripet, rødflammet hevelse som gjerne har et sikksakk mønster. Varigheten av smerten kan variere, men vanligvis gir den seg i løpet av en halvtimes tid. Smerten etterfølges av kløe. Hevelsen går vanligvis tilbake i løpet av noen timer. Det kan bli blemmer i hevelsene. Det kan også bli underhudsblødninger eller sår før det heler. Noen ganger kan man se merker på huden i flere uker til måneder etterpå.

Alle rester av brennmaneten må fjernes fra huden. Til tross for at trådene er revet løs fra selve brennmaneten, fortsetter de å ha en brennende effekt. Det er flere mulige måter å fjerne trådene på, men bruk gjerne hansker slik at du slipper å få giftstoffet på fingrene også. Det er lettere å fjerne disse trådene om det brente hudområdet legges i eller skylles med sjøvann. Dersom alle gifttrådene ennå ikke er fjernet, bør du unngå å bruke ferskvann til å skylle såret med da dette kan utløse enda mer gift fra neslecellene.

Om trådene er vanskelige å få bort, kan det å gni sand (evt. blandet med sjøvann) på det brente området være effektivt. Et annet råd er å benytte barberskum + barberhøvel eller liknende for å skrape bort brennmanet-restene. Dersom ikke alle brenntrådene er fjernet, og du gnir eller klør på det berørte området, kan dette presse giften dypere ned i huden og spre den over et større område, slik at "forbrenningen" blir verre.

Etter at gifttrådene er fjernet kan det brukes lokalbedøvende midler (lidokain) direkte på huden for å hjelpe mot smerten. Kortisonholdige kremer kan lindre kløe og allergisk reaksjon, men bør ikke brukes ved sårdanning eller tegn til infeksjon.

Behandling

En håndduk dynket i kaldt sjøvann lagt over de brente områdene, demper svien.

Eddikoppløsning har vært foreslått som lindrende behandling. Når det gjelder kontakt med tropiske kubemaneter er behandlingen fortsatt aktuelt. Derimot vil behandlingen kunne forverre plagene etter kontakt med den vanligste norske brennmaneten (

) eller etter kontakt med den mer aggressive brennmaneten "portugisisk krigsskip" (

). Når du ikke vet med sikkerhet hvilken type brennmanet er årsaken til skaden, eller når skaden skjer i Norge, bør du unngå behandling med eddikoppløsning.  

En rekke andre tiltak er også nevnt som lindrende hjelp. Dette omfatter råd som å smøre på yoghurt, drysse på talkum, dynke med dispril-oppløsning i vann, gni en glassmanet mot skaden. Det har også vært foreslått å ha urin på "såret". Men alle disse rådene bidrar sannsynligvis heller til å øke enn å reduserer plagene.

Andre råd

Brennmaneter gir kløende og sviende utslett, men de gir svært sjelden sterke allergiske reaksjoner. Personer som er uttalt allergiske, kan i unntakstilfeller oppleve kraftige reaksjoner. Dersom du hovner i hals/munn eller får pusteproblemer, bør du raskest mulig kontakte lege. Det samme gjelder ved tegn til utvikling av allergisk sjokk (kløe i håndflatene, matthet, uro, kribling i kroppen, rask puls, svimmelhet, tung pust, kvalme, bevissthetstap).

Feberreaksjoner, brannskader på store deler av kroppen, tegn på sårinfeksjon eller intense smerter er også faktorer som tilsier kontakt med helsepersonell.

Noen form for medikamentell behandling er vanligvis ikke påkrevd. Ved behov for smertelindring kan paracetamol eller et betennelsesdempende middel (NSAID) forsøkes. Ved uttalt allergisk reaksjon og kløe gis allergimedisin (antihistamin) eller kortison.

Legekontakt

Brennmanet og brennesle

Tønseth KA. Helseskade ved kontakt med brennmaneter. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1777-8. 

Fosså JH, Olsen AB. Små og usynlige, men plagsomme maneter av arten Muggiaea atlantica. Havets Miljø 2003; 99-103. 

Hasle G. Farlige dyr Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1695-701. 

Li L, McGee RG, Isbister G, et al. Interventions for the symptoms and signs resulting from jellyfish stings. Cochrane Database Syst Rev 2013 Dec 9;12:CD009688. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0617

Tønseth KA, Salvesen Andersen T, Karlsen HE. Brennmanetskader. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1350. doi:10.4045/tidsskr.09.0617 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=16584366[uid]

Loten C, Stokes B, Worsley D, Seymour JE, Jiang S, Isbistergk GK. A randomized controlled trial of hot water (45 C) immersion versus ice packs for pain relief in bluebottle stings. Med J Aust 2006; 184: 329-33. Pmid: 16584366 

Tønseth KA, Tindholt TT, Solberg US et al. Keloid og hypertrofisk arrdanning Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3033-5. 

Kokelj F, Burnett JW. Treatment of a pigmented lesion induced by a pelagia noctiluca sting. Cutis 1990; 46: 62-4. 

Brennmanet: Andre råd