Brent av brennmanet

Disse trådene er bekledd med nematocyster. Nematocyster er små kapsler som inneholder et giftstoff. Nematocystene har et nålelignende apparat som stikker hull i huden ved kontakt, og via dem sprøytes giftstoffet inn. Maneten bruker giftstoffet til å lamme byttet sitt.

Hva er en brennmanet?

Utenfor kysten av Norge finnes to typer brennmaneter, røde og blå. Den røde brennmaneten (Cyanea capillata) er den mest vanlige, mens den blå brennmaneten liker mer varme og trives derfor best i de sørlige deler av Nordsjøen. Langs fastlandet blir vanligvis ikke disse manetene større enn 50 cm i diameter og med brenntråder som er opptil 5 meter lange. Lenger nord, slik som ved Svalbard, kan brennmanetene bli dobbelt så store. Brennmaneter med diameter over to meter er observert i våre farvann!

Det svir dersom vi kommer i kontakt med trådene som henger ned fra brennmaneten, men de norske brennmanetene er ikke farlige.

I tropiske områder, blant annet utenfor Australia, finnes brennmaneter med kraftigere gift som i verste fall kan være dødelig for mennesker!

Unngå å bli brent

Et enkelt og opplagt råd for å unngå å bli brent av brennmaneter er å sjekke farvannet hvor du planlegger å bade. Unngå å bade i områder hvor det er mye brennmaneter. Etter en storm kan store mengder døde maneter eller løsrevne tråder flyte i vannet. Se opp for maneter som ligger på stranden.

Brenntrådene er nærmest usynlige i vannet, og sleper opptil fem meter bak selve brennmanet-kroppen. Dersom du kommer nær en brennmanet, er det lurt å svømme med rolige tak bort fra brennmaneten. Kaver du for mye, kan det skape strøm som suger manettrådene mot deg. Dersom du bader i områder hvor det er sjanser for at du blir brent, kan vannfast solkrem påført kroppen før bading gi noe beskyttelse. Det er også kommet en solkrem på markedet som gir god beskyttelse mot brennmaneter.

Behandling

Dersom du kommer i kontakt med trådene til en brennmanet, vil du vanligvis umiddelbart kjenne en brennende følelse i huden. Nummenhet fra kaldt vann eller sterkt fokus på en arbeidsoppgave (for eksempel å dra garn) kan i noen tilfeller gjøre at du ikke blir oppmerksom på svien før etter litt tid. Et par minutter etter kontakten vil det komme en stripet, rødflammet hevelse som gjerne har et sikksakk mønster. Varigheten av smerten kan variere, men vanligvis gir den seg i løpet av en halvtimes tid. Smerten etterfølges av kløe. Hevelsen går vanligvis tilbake i løpet av noen timer. Det kan bli blemmer i hevelsene. Det kan også bli underhudsblødninger eller sår før det heler. Noen ganger kan man se merker på huden i flere uker til måneder etterpå.

Alle rester av brennmaneten må fjernes fra huden. Til tross for at trådene er revet løs fra selve brennmaneten, fortsetter de å ha en brennende effekt. Det er flere mulige måter å fjerne trådene på, men bruk gjerne hansker slik at du slipper å få giftstoffet på fingrene også. Det er lettere å fjerne disse trådene om det brente hudområdet legges i eller skylles med sjøvann. Dersom alle gifttrådene ennå ikke er fjernet, bør du unngå å bruke ferskvann til å skylle såret med da dette kan utløse enda mer gift fra neslecellene.

Om trådene er vanskelige å få bort, kan det å gni sand (evt. blandet med sjøvann) på det brente området være effektivt. Et annet råd er å benytte barberskum + barberhøvel eller liknende for å skrape bort brennmanet-restene. Dersom ikke alle brenntrådene er fjernet, og du gnir eller klør på det berørte området, kan dette presse giften dypere ned i huden og spre den over et større område, slik at "forbrenningen" blir verre.

Etter at gifttrådene er fjernet kan det brukes lokalbedøvende midler (lidokain) direkte på huden for å hjelpe mot smerten. Kortisonholdige kremer kan lindre kløe og allergisk reaksjon, men bør ikke brukes ved sårdanning eller tegn til infeksjon.

Andre råd

En håndduk dynket i kaldt sjøvann lagt over de brente områdene, demper svien.

Eddikoppløsning har vært foreslått som lindrende behandling. Når det gjelder kontakt med tropiske kubemaneter er behandlingen fortsatt aktuelt. Derimot vil behandlingen kunne forverre plagene etter kontakt med den vanligste norske brennmaneten (Cyanea capillata) eller etter kontakt med den mer aggressive brennmaneten "portugisisk krigsskip" (Physalia sp.). Når du ikke vet med sikkerhet hvilken type brennmanet er årsaken til skaden, eller når skaden skjer i Norge, bør du unngå behandling med eddikoppløsning.  

En rekke andre tiltak er også nevnt som lindrende hjelp. Dette omfatter råd som å smøre på yoghurt, drysse på talkum, dynke med dispril-oppløsning i vann, gni en glassmanet mot skaden. Det har også vært foreslått å ha urin på "såret". Men alle disse rådene bidrar sannsynligvis heller til å øke enn å reduserer plagene.

Legekontakt

Brennmaneter gir kløende og sviende utslett, men de gir svært sjelden sterke allergiske reaksjoner. Personer som er uttalt allergiske, kan i unntakstilfeller oppleve kraftige reaksjoner. Dersom du hovner i hals/munn eller får pusteproblemer, bør du raskest mulig kontakte lege. Det samme gjelder ved tegn til utvikling av allergisk sjokk (kløe i håndflatene, matthet, uro, kribling i kroppen, rask puls, svimmelhet, tung pust, kvalme, bevissthetstap).

Feberreaksjoner, brannskader på store deler av kroppen, tegn på sårinfeksjon eller intense smerter er også faktorer som tilsier kontakt med helsepersonell.

Noen form for medikamentell behandling er vanligvis ikke påkrevd. Ved behov for smertelindring kan paracetamol eller et betennelsesdempende middel (NSAID) forsøkes. Ved uttalt allergisk reaksjon og kløe gis allergimedisin (antihistamin) eller kortison.