Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

allergi blomst

Elveblest

Angioødem, hereditært

ACE-hemmere

Acetylsalisylsyre

NSAIDs

Vil du vite mer

Angioødem

Røde hudutslett

NHI.no

Angioødem er en allergisk reaksjon i de dypere lagene av huden og slimhinnen. Tilstanden kan være både akutt og kronisk.

 (urtikaria) kan ses på som ulike uttrykk for den samme sykdommen. Mens elveblest gir utslett og forandringer i små blodårer i hudens overflate, påvirker angioødem dypereliggende små blodårer i huden. Angiødem og elveblest kan forekomme sammen eller hver for seg. Det skilles mellom akutte plager som innebærer gjentatte episoder av den ene eller begge tilstandene med kortere varighet enn seks uker, og kroniske plager som er tilbakevendende episoder som fortsetter utover seks uker.

I løpet av livet regner man med at omkring sju prosent av befolkningen opplever elveblest eller angioødem. Tilstanden debuterer gjerne i barne- og ungdomstiden. Disponerte personer opplever hyppigere anfall etter ungdomstiden.

Hva er angioødem?

Det skilles mellom flere undertyper av angioødem:

Under et anfall med angioødem utløses en betennelsesreaksjon lokalt i huden eller i slimhinner i munnhule, svelg og i magetarmkanalen. Betennelsesreaksjonen gjør at noen av de små blodårene i underhuden/slimhinnene "lekker", væske trenger ut av blodårene og ut i vevet omkring. Huden eller slimhinnene hovner opp.

De fleste tilfellene med kjent årsak er legemiddelutløste, og da særlig etter bruk av såkalte 

 - et middel som brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Eksempler på andre legemidler som kan gi angioødem, er røntgenkontrastmiddel, opiater, dextran, 

. Men også ulike typer mat og stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner, kan være skyld i tilstanden.

Arvelig angioødem forekommer ytterst sjeldent i enkelte familier. Disse mangler et stoff (C1 inhibitor) som bremser eller reduserer risikoen for allergiske reaksjoner. 

Årsaker

Angioødem er karakterisert ved flere smertefrie, ikke-kløende, velavgrensede hevelser som ikke etterlater et "søkk" dersom du presser fingeren inn i den hovne huden (i motsetning til for eksempel hovne bein, "vann i kroppen"). Disse hevelsene opptrer hyppigst på hodet og halsen, inkludert ansikt, lepper, munngulv, tunge, drøvel, strupe - men de kan opptre hvor som helst på kroppen. I uttalte tilfeller kan angioødem føre til total blokkering av luftveiene og risiko for død på grunn av hevelse i området ved strupehodet. Angioødem kan også gi reaksjoner i magetarmkanalen og føre til hevelse i tarmveggen, noe som kan gi symptomer som kolikksmerter, kvalme, brekninger og diaré.

Tilstanden kan være en blanding av elveblest (flyktige, overflatiske vabler i huden) og angioødem. Det er viktig å identifisere det utløsende stoffet (antigenet) i de tilfeller det foreligger et allergisk angioødem. Vanlige årsaker til elveblest og angioødem er insektstikk, matallergi, lokale skader (tannbehandling, fjerning av mandler). Det er også viktig å finne ut om forklaringen kan være inntak av et legemiddel. Spesielt gjelder dette ved bruk av ACE-hemmere (Captopril, Enalapril, Renitec, Lisinopril, Zestril, Perindopril, Ramipril, Triatec, Zofenil).

Symptomer og tegn

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og de observasjoner som gjøres under et anfall. I akuttsituasjonen finnes ingen tester som kan identifisere årsaken. Allergitester i roligere fase kan avklare om årsaken er allergi.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å dempe et pågående anfall og forebygge fremtidige anfall. Ellers er behandlingen avhengig av intensiteten av anfallene. Milde anfall behøver lite behandling, de går stort sett over av seg selv. Tilstanden er selvbegrensende og vil forsvinne i løpet av timer til dager. Alvorligere anfall må behandles medikamentelt, det viktigst tiltaket er å sikre frie luftveier.

Eventuell akuttbehandling av de mildere formene er som ved elveblest, med bruk av allergidempende medisiner. Alvorlige symptomer krever steroider, allergimedisiner og adrenalin i sprøyteform.

I ekstreme tilfeller med betydelige pustevansker kan det bli nødvendig å intubere, det vil si at et pusterør føres ned i luftrøret forbi det trange partiet i halsen. I ekstreme tilfeller må man gjøre trakeotomi, et inngrep som innebærer at man må lage et hull inn til luftrøret på nedre del av halsen.

Behandling

Der årsaken er kjent, vil en viktig del av behandlingen være å unngå utløsende faktorer. Pasienter som har hatt alvorlige episoder med allergisk angioødem, bør være utstyrt med adrenalin for selvinjeksjon i låret (EpiPen

). Det sikrer tidlig behandling, noe som i slike tilfeller kan være svært viktig.

Egenbehandling

Allergiutløst angioødem synes å bedres med årene. 

Selv om du har brukt en medisin i flere år, f.eks. en ACE-hemmer, så kan du på et tidspunkt utvikle angioødem ved bruk av preparatet. Når et medikament har vist seg å utløse angioødem, må bruken av dette preparatet og andre liknende preparat straks opphøre og aldri gis mer.

Prognose

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=An overview of angioedema: Clinical features, diagnosis, and managment

Zuraw B. An overview of angioedema: Clinical features, diagnosis, and managment. UpToDate: Oct 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23160589[uid]

Rasmussen EHR, Bindslev-Jensen C, Bygum A. Angioødem – udredning og behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2390. pmid:23160589 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25351833[uid]

Madsen F. Angioødem. Ugeskr Læger 2014; 176: 961-65. pmid:25351833 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25196353[uid]

Mansi M, Zanichelli A, Coerezza A et al. Presentation, diagnosis and treatment of angioedema without wheals: a retrospective analysis of a cohort of 1058 patients. J Intern Med 2015; 277: 585-93. pmid:25196353 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27470642[uid]

Cicardi M, Suffritti C, Perego F, Caccia S. Novelties in the Diagnosis and Treatment of Angioedema. J Investig Allergol Clin Immunol 2016; 26: 212-21. pmid:27470642 

Li HH. Angioedema. Medscape, Apr 01, 2015. http://emedicine.medscape.com/article/135208-overview 

Maurer M, Magerl M, Ansotegui I et al. The international WAO/EAACI guideline for the management of hereditary angioedema – the 2017 revision and update. World Allergy Organization Journal (2018) 11:5. 

Kaplan AP. Clinical practice: chronic urticaria and angioedema. N Eng J Med 2002; 346: 175-9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Current Allergy and Asthma Reports [ta]+AND+17[vol]+AND+1[page]

Pattanaik D, Lieberman JA. Pediatric Angioedema. Current Allergy and Asthma Reports 2017; 17: 1-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28328347[uid]

Longhurst H, Cicardi M, Craig T, et al. Prevention of hereditary angioedema attacks with a subcutaneous C1 inhibitor. N Engl J Med 2017; 376:1131- PMID: 28328347 

Zuraw BL, Busse PJ, White M, et al. Nanofiltered C1 inhibitor for treatment of hereditary angioedema. N Engl J Med 2010; 363: 513-22. 

Cicardi M, Levy RJ, McNeil DM, et al. Ecallantide for the treatment of acute attacks in hereditary angioedema. N Engl J Med 2010; 363: 523-31. 

Cicardi M, Banerji A, Bracho F, et al. Icatibant, a new bradykinin-receptor antagonist, in hereditary angioedema. N Engl J Med 2010; 363: 532-41. 

Kozel MM, Mekkes JR, Bossuyt PM, Bos JD. Natural course of physical and chronic urticaria and angioedema in 220 patients. J Am Acad Dermatol 2001; 45: 387-91. 

Angioødem: Prognose

Vil du vite mer