Skjoldkjertelbetennelse, subakutt

Hva er subakutt skjoldkjertelbetennelse?

En subakutt skjoldkjertelbetennelse er en ganske raskt (subakutt) oppstått betennelse i skjoldkjertelen (tyreoidea). Denne kjertelen styrer kroppens stoffskifte gjennom å produsere og sende ut i blodomløpet hormonet tyroksin. Økt utskillelse av tyroksin påskynder forbrenningen og aktiviteten i alle organene, nedsatt mengde tyroksin bremser alle kroppsfunksjoner. På fagspråket bruket betegnelsen subakutt granulomatøs tyreoiditt om denne sykdommen. En annen betegnelse er de Quervains tyreoiditt. Det er en selvbegrensende betennelse (inflammasjon) i skjoldkjertelen som sannsynligvis skyldes en virusinfeksjon. Sykdommen forløper over tre faser:

1. I den første fasen er stoffskiftet forbigående økt, kjertelen skiller ut store mengder lagret tyroksin - det foreligger en hypertyreose eller tyreotoksikose.
2. Den andre fasen er preget av nedsatt stoffskifte. Da er lagrene med tyroksin tømt og på grunn av inflammasjonen er kjertelens produksjonskapasitet nedsatt. Det skilles ut for lite tyroksin, det foreligger en hypotyreose.
3. Etter en tid tar produksjonen av tyroksin seg opp igjen. Det skjer en normalisering av skjoldkjertelens aktivitet og stoffskiftet blir normalt igjen hos ca. 90%.

Subakutt tyreoiditt er ganske vanlig og forekommer hyppigst blant unge og middelaldrende kvinner. I følge amerikanske beregninger er det cirka fem tilfeller per 100.000 mennesker per år. Sykdommen forekommer 3,5 ganger så hyppig blant kvinner som menn.

Årsaker

Sykdommen er sannsynligvis virusbetinget, men forskerne har ikke klart å identifisere et bestemt virus som årsak. Mange ulike virus synes å kunne utløse sykdommen. Virusinfeksjonen utløser en betennelse i kjertelen som som varer fra noen uker til mange måneder.

Symptomer

Sykdommen oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon, hyppigst om sommeren eller høsten. Hos noen gir sykdommen lette forbigående symptomer som kan vare fra en til flere uker. Mer typisk er imidlertid et forløp med plagsomme symptomer som slapphet, feber, muskelsmerter og smerter på forsiden av halsen der skjoldkjertelen befinner seg. 

I den første fasen med høyt stoffskifte kan den syke merke hjertebank, skjelvinger, hetetoker og skjelvinger.

I andre fase, med lavt stoffskifte går alt tregt, fryser lett, blir raskt sliten, alt går på lavgir. Denne andrefasen kan hos enkelte vare i fire til seks måneder.

Funksjonen i skjoldkjertelen normaliserer seg spontant hos de aller fleste i løpet av seks til tolv måneder. Bare cirka ti prosent opplever et varig lavt stoffskifte. Tilbakefall forekommer, men er sjelden. 

Diagnostikk

Diagnosen kan stilles ut fra den typiske sykehistorien med en startfase med influensalignende plager, og en smertefull og øm skjoldkjertel. Blodprøver viser som regel forhøyet blodsenkning og CRP. I tidlig fase måles forhøyet tyroksin og senket TSH (det hormonet som stimulerer skjoldkjertelen til produksjon). I andrefasen blir det motsatt, tyroksin blir da lav og TSH høy. Det er sjelden behov for ytterligere undersøkelser.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre symptomene. De fleste har milde plager og behøver ikke medikamentell behandling. Ved behov for symptomlindring brukes smertestillende medisiner, eventuelt kortison, eventuelt en medisintype som roer ned hjertet (betablokker). Noen ganger kan det være nødvendig å behandle med tyroksin i den siste fasen av sykdommen hvor stoffskiftet er lavt.

Prognose

Sykdommen varer fra uker til måneder. I noen tilfeller kan tilstanden nå sitt maksimum etter tre til fire dager og være over på en uke. Mer typisk øker intensiteten av plagene over en til to uker, fortsetter så med en svingende intensitet i tre til seks uker, før normaliseringen starter.

Subakutte tyreoiditter helbredes av seg selv hos omtrent 90 prosent. Opptil ti prosent kan trenge permanent tyroksintilskudd som følge av varig lavt stoffskifte.