Diabetes og komplikasjoner fra fordøyelseskanalen

Tilstander i fordøyelseskanalen forårsaket av diabetes inkluderer forstyrrelser i spiserøret, gastroparese (manglende sammentrekninger av magesekken), intestinal enteropati (sykdomsforandringer i tarmveggen som kan gi diaré, forstoppelse og lekkasjeproblemer) og ikke-alkoholisk fettleversykdom. Slike komplikasjoner er blitt vanligere etter som forekomsten av diabetes har økt.

Diabetes og komplikasjoner fra fordøyelseskanalen skyldes ofte endringer i bevegeligheten (motiliteten) til magesekken og tarmene (gastroparese), noe som er forårsaket av skader på det autonome nervesystemet (diabetisk autonom nevropati). Noen studier antyder at den autonome nevropatien har sammenheng med varigheten av diabetes, mens andre studier viser til at komplikasjonene i fordøyelseskanalen først og fremst oppstår som følge av dårlig blodsukkerkontroll og ikke nødvendigvis av varigheten av diabetes.

Forandringer i spiserøret

Unormale sammentrekninger (peristaltikk) i spiserøret og svekket lukkemuskel på overgangen mellom spiserøret og magesekken kan føre til plager i form av brystbrann og svelgevansker (refluksplager). Slike symptomer oppstår imidlertid kun hos en minoritet av pasienter med diabetes. Andre mulige faktorer som bidrar til refluksplager ved diabetes, er fedme, høyt blodsukker og nedsatt utskillelse av bikarbonat (som nøytraliserer syre) fra spyttkjertlene.

Behandlingen består i god blodsukkerkontroll og medikamenter mot refluks.

Forsinket tømning av magesekken - gastroparese

Tilstanden presenterer seg i form av tidlig metthet, kvalme, brekninger, oppblåsthet, oppfylthet etter måltid og smerter i øvre del av buken. Ca. 5-10% av pasientene med diabetes rapporterer om symptomer forenlig med gastroparese. Tilstanden er vanligere blant kvinner. Foruten en nøye sykehistorie og fysisk undersøkelse krever utredningen blodprøver, gastroskopi, eventuelt røntgen av tynntarmen, eventuelt ultralydundersøkelse eller en radioaktiv undersøkelse (scintigrafi) av tømningen av magesekken.

Håndteringen av tilstanden rettes mot å utelukke andre årsaker, korrigere for eventuell ernæringssvikt og redusere symptomer. Det er viktig at legen kritisk vurderer de medikamentene du tar - kan problemene skyldes en bivirkning?

Kostholdsjusteringer og en lavdose kvalmestillende middel kan gi kontroll over symptomene. Økt væskeinntak - drikk mer - hjelper på tømningen av magesekken fordi væsketømningen ikke er forsinket i motsetning til tømningen av fast føde. Hyppigere, men mindre måltider anbefales for å dempe oppfylthet etter måltid. Stans bruken av tobakksprodukter. Reduser eller unngå fiber som ikke er vannløselig, reduser forbruket av mat med høyt fettinnhold, og reduser alkoholforbruket da dette kan forstyrre tømningen av magesekken.  Det finnes også medikamenter som kan påskynde tømningen av magesekken. I de mest plagsomme tilfellene kan kirurgiske inngrep bli nødvendig. 

Forandringer i tynntarmen

Betegnes på fagspråket intestinal enteropati. Tilstanden presenterer seg som diaré, forstoppelse eller lekkasje av avføring.

Mellom 5% og 20% av pasienter med diabetes angir problemer med diaré. Behandlingen har som mål å gi symptomlindring. Den består i å korrigere væske- og saltbalansen, sørge for bedre ernæring og blodsukkerkontroll og håndtering av eventuelle underliggende årsaker. Antidiarémidler kan brukes, men de bør anvendes med en viss forsiktighet.

Forstoppelse kan veksle med diaré og er en av de vanligste komplikasjonene til diabetes. En studie viste at 20-44% av pasientene med diabetes hadde forstoppelse eller brukte avføringsmiddel, noe som er klart høyere enn ellers i befolkningen. I utredningen er det viktig å utelukke andre årsaker som medikamentbivirkninger eller lavt stoffskifte. Behandlingen inkluderer rikelig å drikke, regelmessig fysisk aktivitet og økt fiberinntak. Avføringsmiddel av typen laktulose kan brukes i behandlingen.

Unormal funksjon i den indre og ytre lukkemuskelen til endetarmen forårsaket av nevropati, kan føre til lekkasjeproblemer.

Diabetes og ikke-alkoholisk fettleversykdom

Dette er en leversykdom som ligner alkoholisk leverskade, men der det ikke foreligger høyt alkoholinntak. Årsaken er ukjent, men sykdommen er ofte forbundet med type 2 diabetes og fedme. Tilstanden kan utvikle seg videre og føre til betennelse i leveren (steatohepatitt) og i noen tilfeller til skrumplever (cirrhose). Alle pasienter som har alvorlig fedme og som har diabetes, har noen grad av steatose og der halvparten har steatohepatitt.

Diagnosen stilles på grunnlag av vedvarende forhøyede leverprøver (transaminaser). Ytterligere blodprøver bør tas, samt at det bør gjøres ultralyd og CT.

De fleste pasientene er uten symptomer. Noen kan oppleve illebefinnende eller oppfylhet i øvre høyre del av buken, men det er uklart om dette skyldes sykdommen. Hos pasienter med symptomer kan sykdomsbildet variere fra det bagatellmessige og til alvorlig leversykdom.

Gradvis vekttap og god blodsukkerkontroll anbefales for pasienter med ikke-alkoholisk steatohepatitt. Medikamentell behandling med metformin synes å kunne bedre tilstanden, i hvert fall på kort sikt.