Hjertemuskelbetennelse (myokarditt)
Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Tilstanden kan gå over uten behandling, men det kan utvikles behandlingstrengende hjertesvikt.

Sist oppdatert:
14. okt. 2019
Innhold i artikkelen
Hva er hjertemuskelbetennelse?
Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er definert som en betennelse i hjertemuskulaturen. Betennelsen kan skyldes virus eller bakterier, giftstoffer (toksiner) eller autoimmune reaksjoner. Sistnevnte innebærer at kroppen utvikler antistoffer som angriper hjertemuskulaturen. Tilstanden fører til nedsatt funksjon av hjertet.
Hjertemuskelbetennelse er ingen hyppig sykdom, men milde varianter blir ikke alltid oppdaget og er sannsynligvis hyppigere enn tidligere antatt. Nøyaktige opplysninger om forekomsten mangler av den grunn. Hjertemuskelbetennelse er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom.
Hjertemuskelbetennelse, årsaker
Bare i sjeldne tilfeller skyldes en myokarditt en infeksjon i hjertemuskelen. I de fleste tilfeller foreligger en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon andre steder i kroppen. Infeksjonssykdommen medfører at kroppen danner antistoffer mot den inntrengende mikroorganismen, og det er som regel disse antistoffene som angriper hjertemuskelen.
Virusinfeksjoner er den hyppigste underliggende årsaken til akutt myokarditt. Dersom virusinfeksjonen ikke forsvinner raskt, kan kroppen starte å produsere antistoffer for å uskadeliggjøre viruset. I noen tilfeller fører dette til en vedvarende immunreaksjon etter at virusinfeksjonen er over. Betennelsen fortsetter lenger enn det som er hensiktsmessig. Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun.
Bakterier kan også i sjeldne tilfeller føre til myokarditt. Borreliabakterien er an av flere bakterier som kan gi slik infeksjon.
I land hvor befolkningen er i dårlig ernærings- og helsetilstand, kan man også få myokarditt i forbindelse med bakterieinfeksjoner eller parasitter, samt at revmatisk feber kan være en årsak. I Sør- og Mellom-Amerika er en parasittinfeksjon (Chagas sykdom) den hyppigste årsaken til myokarditt.
Betennelsen i hjertet kan gi et sykdomsbilde som varierer fra akutt hjertesvikt til knapt merkbar sykdom - og heldigvis er tilfellene med lite sykdomsplager de hyppigste. Foruten akutt pumpesvikt kan sykdommen også føre til alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet. Akutt hjertemuskelbetennelse går oftest helt over, men i noen tilfeller går den over i en kronisk fase selv etter at utløsende stoffer er forsvunnet. Kronisk hjertemuskelbetennelse kan føre til et utvidet og slapt hjerte (dilatert kardiomyopati), hvor pasienten gradvis utvikler økende symptomer på hjertesvikt over flere år.
Hjertemuskelbetennelse, symptomer og tegn
Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. I mange tilfeller er sykdommen så lite uttalt at den forløper uten symptomer. Symptomene kan også dukke opp flere dager til uker etter start av akutt febersykdom eller luftveisinfeksjon.
Typiske symptomer kan være rask puls og eventuelt brystsmerter. Andre tegn er uforklarlig hjertesvikt (tung pust) og hjerterytmeforstyrrelser som eventuelt kan gi besvimelse. Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen.
Akutt hjertemuskelbetennelse bør mistenkes hos yngre, spesielt menn, som uten noen sikker forklaring får hjertesvikt, hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser eller ledningsforstyrrelser.
Hjertemuskelbetennelse, diagnose
Sykehistorien kan noen ganger gi mistanke om tilstanden. Ved legeundersøkelsen kan det finnes klassiske hjertesvikttegn som tung pust, struttende blodårer på halsen og vann på lungene.
Skade av hjertemuskelcellene gir økning i visse blodprøver (enzymer som CK-MB og troponin) som også er forhøyet ved hjerteinfarkt. Forskjellen er at ved hjertemuskelbetennelse holder disse blodprøvene seg forhøyet lenger. Virus- og bakterieprøver kan stadfeste om pasienten nylig har hatt eller har en virus- eller bakterieinfeksjon. EKG kan vise forbigående lette rytmeforstyrrelser med ekstraslag. Livstruende rytmeforstyrrelser kan opptre både sent og tidlig i forløpet.
Røntgen av brysthulen kan vise diffust forstørret hjerteskygge og væske i lungene. Ekkokardiografi vil umiddelbart avklare alvorlighetsgraden og måler hjertets pumpefunksjon. Det vil ofte være aktuelt å gjøre akutt hjertekateterisering (kontrastundersøkelse av kransårene til hjertet) for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger infarkt eller angina. Annen bildediagnostikk benyttes også ved mistanke om akutt myokarditt, spesielt er MR vist å kunne være til nytte.
I unntakstilfeller er det behov for å bekrefte diagnosen ved å ta en vevsprøve (biopsi) av hjertemuskelvev. Ulempen er at betennelsesforandringene kan være flekkvise i hjertet, og det er ikke sikkert at prøven er tatt fra betent vev. Slik prøvetaking er heller ikke helt ufarlig.
Hjertemuskelbetennelse, behandling
Målet med behandlingen er å stabilisere hjertet og eventuelt begrense betennelsen.
Lette former krever ingen behandling, og pasienten observeres kun med såkalt hjerteovervåkning. Pasienter med uttalt hjertemuskelbetennelse og hjertesvikt blir utredet grundig og behandlet intenst med medisiner mot hjertesvikt. Immunhemmende behandling er aktuell hos noen pasienter hvor forløpet er langvarig og vevsprøve har vist at det foregår en vedvarende betennelse i hjertemuskelen. Pacemakerbehandling eller innleggelse av automatisk defibrillator kan komme på tale. Hjertetransplantasjon kan være aktuelt i uttalte tilfeller der man ikke kommer til målet med medisinsk behandling.
Hjertemuskelbetennelse, prognose
Hjertemuskelbetennelse kan være en alvorlig tilstand. Det store flertallet blir sannsynligvis frisk og uten mén av sykdommen. Men fordi sykdommen i mange tilfeller ikke blir oppdaget, er det ikke kjent hvor ofte den går over til en tilstand med svekket hjerte (dilatert kardiomyopati).
Hos pasienter med alvorlig hjertemuskelbetennelse kan sykdommen være dødelig.
Muligheten for at det kan foreligge en hjertemuskelbetennelse i forbindelse med en virusinfeksjon, er en av flere grunner til at man ikke skal trene eller belaste kroppen hardt når man ikke er helt frisk.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Myokarditt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Sagar S, Liu PP, Cooper Jr LT. Myocarditis. Seminar. Lancet 2012; 379: 738-47. PubMed
- Caforio AL, Pankuweit S, Arbustini E, et al. Current state of knowledge on aetiology, diagnosis, management, and therapy of myocarditis: a position statement of the European Society of Cardiology Working Group on Myocardial and Pericardial Diseases. Eur Heart J 2013; 34: 26-36-48. pmid:23824828 PubMed
- Calabrese F, Thiene G. Myocarditis and inflammatory cardiomyopathy: microbiological and molecular biological aspects. Cardiovasc Res 2003; 60: 11-25. PubMed
- Gravning J, Vege Å, Kjekshus J. Plutselig uventet dødsfall etter perkutan koronar intervensjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2111-3. PubMed
- Aarønæs M, Hermann Haugaa K, Andreassen AK, Simonsen S, Strøm EH, Geiran O. Kjempecellemyokarditt - en sjelden og farlig sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2198-201. PubMed
- Dec GW. Introduction to clinical myocarditis. I: Cooper LT jr., red. Myocarditis from bench to bedside. Totowa: Humana Press, 2003: 257-81.
- Nordrehaug JE. Akutt myokarditt og død - er vi alltid i etterkant?. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2114. PubMed
- Basso C, Calabrese F, Corrado D et al. Postmortem diagnosis in sudden cardiac death victims: macroscopic, microscopic and molecular findings. Cardiovasc Res 2001; 50: 290-300. PubMed
- Mc Cully RB, Cooper LT, Schreiter S. Coronary artery spasm in lymphocytic myocarditis: a rare cause of acute myocardial infarction. Heart 2005; 91: 202. PubMed
- Angelini A, Calzolari V, Calabrese F et al. Myocarditis mimicking acute myocardial infarction: role of endomyocardial biopsy in the differential diagnosis. Heart 2000; 84: 245-50. PubMed
- Laissy J-P, Hyafil F, Feldman LJ et al Differentiating acute myocardial infarction from myocarditis: Diagnostic value of early- and delayed-perfusion cardiac MR imaging. Radiology 2005; 237: 75-82. Radiology
- Munk PS, Manhenke C, Ørn S, Greve OJ. Kontrastbasert MR-undersøkelse av hjerte ved akutt myokarditt. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1172-4. PubMed
- Mason JW, O'Connell JB, Herskowitz A, et al. A clinical trial of immunosuppressive therapy for myocarditis. The Myocarditis Treatment Trial Investigators. N Engl J Med 1995; 333: 269-75. New England Journal of Medicine
- Wojnicz R, Nowalany-Kozielska E, Wojciechowska C, et al. Randomized placebo-controleld study for immunosuppressive treatment of inflammatory dilated cardiomyopathy: two-year follow-up results. Circulation 2001; 104: 39-45. Circulation
- Frustaci A. Randomized study of the efficacy of immunosupressive therapy in patients with virus-negative inflammatory cardiomyopathi: the TIMIC study. Eur Heart J 2009; 30: 1995-2002. European Heart Journal
- Sinagra G, D'Ambrosio A, Bussani R et al. Clinical presentation and predictive factors of long term outcome in patients with biopsy-proven myocarditis. Circulation 1999; 33 (suppl A): 506A.
- Grogan M, Redfield MM, Bailey KR et al. Long-term outcome of pasients with biopsy-proved myocarditis: comparison with idiopathic dilated cardiomyopathy. J Am Coll Cardiol 1995; 26: 80-4. PubMed
- Friedrich MG, Strohm O, Schulz-Menger J et al. Contrast media-enhanced magnetic resonance imaging visulizes myocardial changes in the course of viral myocarditis. Circulation 1998; 97: 1802-9. Circulation
- Cooper LT. Treatment and prognosis of myocarditis in adults. UpToDate, last updated Aug 28, 2015. UpToDate