Målsetning

Hjerteinfarkt er betegnelsen på den akutte hendelsen der en av hjertets blodårer, koronararteriene, blir tilstoppet og det oppstår akutte brystsmerter. Når en kransåre går tett vil en større eller mindre del av hjertemuskelen dø, og gradvis erstattes med bindevev. Mens målet med akuttbehandling av et hjertattakk er å gjenopprette blodstrømmen og redde mest mulig av hjertevevet, så er hensikten med etterbehandlingen (rehabiliteringen) å fremme tilhelingen av hjertet og hindre et nytt hjerteinfarkt. 

Hjerterehabiliteringen starter mens du er på sykehuset og er avhengig av alvorlighetsgraden av hjerteinfarktet. Opplegget fortsetter i uker til måneder etter at du har kommet hjem. Forskning viser at hjemmebasert hjerterehabilitering sannsynligvis er like effektiv som institusjonsbasert. Et program for hjerterehabilitering fokuserer på tre hovedområder:

• Livsstilsendringer
• Medisiner
• Følelsesmessige spørsmål

Hvis du har hatt et hjerteinfarkt - noe som betyr at du har koronar hjertesykdom - vil du motta detaljerte instrukser om opptreningen når du forlater sykehuset. Følg disse instruksene nøye. Det følgende er derfor generelle retningslinjer for et ukomplisert hjerteinfarkt.

Her kan du lese mer utfyllende om rehabilitering etter hjertesykdom.

Tilbake til et mest mulig normalt liv

Arbeid. Hvor raskt du kan vende tilbake til arbeid, avhenger av alvorlighetsgraden av hjerteinfarktet, og hvilke belastninger du har i jobben din. Ved et moderat stort og ukomplisert hjerteinfarkt, kan du, hvis du føler deg fin og er uten symptomer, vanligvis vende tilbake til arbeid og tidligere aktivitetsnivå etter omkring 2 uker, gjenoppta seksuell aktivitet etter 7-10 dager, selv kjøre bil etter fire uker, og reise med fly etter 2 uker. Har du derimot hatt et komplisert hjerteinfarkt, eller du fortsatt har symptomer, bør du vente noe lenger før normal aktivitet gjenopptas. 

Oppfølging. Etter et hjerteinfarkt trenger du nøye oppfølging. Koronar hjertesykdom er en kronisk, ofte tiltakende tilstand. Endring av risikofaktorer vil kunne dempe utviklingshastigheten. Angioplastikk eller bypass-operasjon bedrer sirkulasjonen i koronararteriene, men sykdommen kan komme tilbake, og den kan øke på. Fastlegen din vil følge nøye med deg og være særlig oppmerksom på følgende:

• Nye symptomer eller tegn på forverrelse av sykdommen. Det klargjøres gjennom å snakke med deg, undersøke deg og eventuelt foreta EKG-undersøkelser.
• I noen tilfeller kan det være aktuelt å henvise deg til belastningstest
• Risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, diabetes, overvekt, fysisk aktivitet
• Justering av medisiner, eventuelt tiltak for å begrense bivirkninger
• Lage et treningsprogram for deg - som regel får du med deg det fra sykehuset

Forebyggende tiltak

Forebygging av nytt hjerteinfarkt foregår ved å forsøke å påvirke kjente risikofaktorer. Disse risikofaktorene er nært knyttet til hverandre. Enhver av oss kan ha en eller flere risikofaktorer. Ved å positivt påvirke en eller flere risikofaktorer kan man i betydelig grad bremse sykdomsutviklingen og redusere faren for nye hjerteinfarkt.

For røykere: Slutt med røyk

Dette er den viktigste av alle livsstilsendringene. Også passiv røyking og sigarrøyking øker risiko for hjerteinfarkt. Bruk av tyggetobakk eller snus anbefales heller ikke. For noen er dette vanskelig. Be eventuelt fastlegen din om hjelp til å slutte.

Hold kolesterolnivået lavt

Etter et hjerteinfarkt anbefales alle å bruke kolesterolsenkende medisin (statin). Det er et mål å holde LDL-kolesterol under 2,0-2,5  mmol/L. Best effekt oppnås om kostholdet også følger de nasjonale anbefalingene. Det er vist at å senke kolesterolet bremser utviklingen av koronarsykdommen og minsker risikoen for nye hjerteinfarkt. Ved å senke kolesterolnivået minsker avleiringen av kolesterol på innsiden av arteriene (pulsårene) dine.

Sunt kosthold

Unngå å spise store mengder karbohydrater, fett og kolesterol fordi dette påskynder åreforkalkningen og tilstoppingen av koronararteriene. Et sunt kosthold er godt ikke bare for dem med høyt kolesterol, men for alle. Det hjelper til å kontrollere kolesterolnivået og vekten.

Begrens mengden med "fast-food". Det meste av denne maten har høyt fettinnhold.

Øk din fysiske aktivitet

Fysisk aktivitet hjelper til å senke blodtrykket, øke mengden av det "gode" kolesterolet (HDL-kolesterol) og holde vekten. Start langsomt om du må, men forsøk å nå målet om minst 30 minutters utholdenhetstrening 3-5 ganger i uken. Slike aktiviteter inkluderer å gå, svømme, sykle eller drive med aerobics. Så godt som alle kan delta i en eller annen form for fysisk aktivitet. Før du starter med treningsprogrammet, bør du diskutere opplegget med legen eller andre ansvarlige.

Vektreduksjon

Overvekt øker belastningen på hjertet og blodårene. Et kosthold rikt på fiber og lavt på fett, og regelmessig mosjon, kan hjelpe deg å gå ned i vekt og holde vekta. Unngå utradisjonelle slankeopplegg og lite seriøse slankekurer, de gir sjelden noen varig effekt.

Moderer alkoholforbruket

Drikk moderate mengder alkohol, hvis du i det hele tatt skal nyte alkohol. Selv om det finnes forskning som kan tyde på at alkohol kan beskytte mot hjertesykdom, bør du begrense inntaket til maksimum 1-2 alkoholenheter per dag. Større mengder kan øke blodtrykket, forårsake rytmeforstyrrelser og skade hjertemuskulaturen eller leveren.

Prognose

Langtidsutsiktene til en person som har hatt et hjerteinfarkt, avhenger av følgende faktorer:

• Tid før behandling. Rask medisinsk behandling er en viktig faktoren for å bedre prognosen både på kort og lang sikt
• Omfanget av koronararteriesykdommen og antall koronararterier som er involvert
• Tilstedeværelse av hjertesvikt eller farlig lavt blodtrykk (sjokk)
• Komplikasjoner som klaffelekkasje (mer vanlig) eller avrevne hjertemuskelfibre (mindre vanlig)
• Tidligere hjerteinfarkt, angioplastikk eller bypass-kirurgi
• Om arterien som forårsaket hjerteinfarktet, har blitt vellykket utvidet (dilatert), slik at blodet kan strømme gjennom arterien og ut til hjertemuskulaturen
• Hjertemuskelens ejeksjonsfraksjon, det vil si styrken i hjertets evne til å trekke seg sammen (måles ved ekkokardiografi)
• Tilstedeværelse av rytmeforstyrrelse, særlig ventrikkelarytmi