Rehabilitering etter hjertesykdom

Hvis du nettopp har hatt et hjerteinfarkt eller gjennomgått hjertekirurgi, er vel ikke tanken på fysisk trening det som frister mest. Men for mange med hjertesykdom er et medisinsk ledet hjerterehabiliteringsprogram det som kan hjelpe deg til å få hjertet ditt i form igjen og bedre din totale livskvalitet.

Hjerterehabilitering er et allsidig program som er laget for å hjelpe deg til å gjenvinne en bedre helse, hva enten du har hatt et hjerteinfarkt, gjennomgått hjertekirurgi eller du har andre hjertesykdommer. Det er en trygg og effektiv måte å overvinne noen av de fysiske komplikasjonene som er forbundet med visse typer hjertesykdom. Det kan begrense din risiko for å utvikle mere hjerteproblemer, hjelpe deg å vende tilbake til et aktivt sosialt liv og yrke, og bedre din psykiske velvære. Opptreningen kan hjelpe deg å gjenvinne styrke og faktisk kunne bidra til at du lever lengre.

Her kan du lese mer utfyllende om rehabilitering etter hjerteinfarkt.

Hvem har nytte av hjerterehabilitering?

Tidligere ble hjerterehabilitering ofte sett på som noe som kun var aktuelt for yngre personer som behøvde å komme i form for å kunne ta opp igjen sitt arbeide etter å ha hatt et hjerteinfarkt eller gjennomgått hjertekirurgi. Opptreningen ble oppfattet som for risikabel eller å være til liten nytte for andre. I dag derimot, med bedre programmer og tettere medisinsk oppfølging, er dette et tilbud til mange mennesker med ulike former for hjertesykdom.

Du kan ha nytte av et slikt program hvis du har hatt et hjerteinfarkt eller du har angina, hjertesvikt, kardiomyopati, eller du har gjennomgått visse kirurgiske prosedyrer som bypass-kirurgi, ballong angioplastikk, stentimplantasjon og klaffeoperasjon.

Alder er heller ikke noe hinder. Personer som er eldre enn 65 år, synes å ha like stor nytte av et hjerterehabiliteringsprogram som yngre. Ja, faktisk er det slik at eldre med hjertesykdom ofte har større utbytte av et slikt program, fordi overlatt til seg selv vil de i mindre grad ha ork til å være fysisk aktive.

Siden sykehusoppholdene for personer som har hatt et hjerteattakk, blir stadig kortere, er nytten av et opptreningsprogram desto større. I et slikt program kan du få livsstilsopplæring og psykologisk støtte som du ellers lett går glipp av under et kortvarig sykehusopphold. Den fulle og hele betydningen av en alvorlig hjertehendelse rekker ikke å synke inn på sykehuset på grunn av den korte liggetiden. Spørsmålene dukker gjerne opp først etter utskrivelsen, og da er det ingen lege eller sykepleier der som kan svare. Opptrening på et rehabiliteringssenter gjør det mulig å få svar på alle spørsmål og forbedrer langtidsprognosen din gjennom omlegging av livsstilen. Forskning viser at hjemmebasert hjerterehabilitering sannsynligvis er like effektiv som institusjonsbasert.

Hva består rehabiliteringsprogrammet i?

Programmet har fire hovedpillarer:

• Medisinsk vurdering
• Overvåket trening
• Livsstilsopplæring
• Psykososial støtte

Hjerterehabiliteringen har både kortsiktige og langsiktige mål. På kort sikt skal programmet hjelpe deg til å ta opp igjen et normalt liv med normale aktiviteter og mestre psykiske og sosiale sider ved hjertesykdommen. Programmet har også som mål å redusere din risiko for å få nye hjerteproblemer og kontrollere symptomene, som smerte eller slapphet, forårsaket av tilstanden eller operasjonen.

På lang sikt vil du lære å kjenne og kontrollere risikofaktorer som har ført til din hjertesykdom. Du kan også knyte kontakter eller få nye venner som har gjennomgått det samme som deg. Hjertesunn atferd vil bli en del av livet ditt, og din totale helsetilstand vil bedre seg.

Et hjerterehabiliteringsprogram skreddersys for hver enkelt. Det som er passende for en person som har hatt et lite hjerteinfarkt, vil sannsynligvis være forskjellig fra en som nylig har gjennomgått bypass-operasjon med et lengrevarende sykehusopphold.

Ulike faser i et rehabiliteringsprogram

Et rehabiliteringsprogram består typisk av flere faser.

I sykehuset. Ideelt sett starter din rehabilitering like etter at du har hatt ditt hjerteattakk eller hjerteinngrep, mens du enda er i sykehuset. En rekke spesialister dukker opp som hjertespesialist, undervisningssykepleier, kostholdsekspert, fysioterapeut, ergoterapeut. Trinn for trinn økes belastningen. Du starter med lite kraftkrevende aktiviteter som å sitte opp i sengen, bevege leddene, utføre morgentoilette, kle på deg. Etter hvert vil du opp og gå på rommet, i gangen og i trappene. Uten slike belastninger vil du raskt tape muskelstyrke som det tar lang tid å vinne tilbake.

Tidlig opptrening. Den neste fasen av rehabiliteringen begynner når du forlater sykehuset. Den varer i 2 til 12 uker, avhengig av programmet. Du kan fortsette din opptrening ved et medisinsk senter, dersom det finnes et slikt i nærheten av der du bor. Eller du kan på egen hånd følge et opplegg som du har fått. I denne perioden med tidlig opptrening vil du gradvis øke ditt generelle aktivitetsnivå. Rehabiliteringsteamet kan foreslå øvelser som du trygt kan drive på med hjemme, som å gå eller drive på med lette rytmiske øvelser. Du lærer om sunn kost, røykeslutt, psykologiske tilpasninger, tar opp igjen seksuell aktivitet og finner sosial støtte.

Senere opptrening. Etter 6 til 12 uker vil du ha utviklet dine egne treningsrutiner hjemme eller på et lokalt treningssenter. Det kan fortsatt være nyttig å ha medisinsk tilsyn. Opplæring i ernæring, livsstil og vekttap fortsetter. Denne rehabiliteringsfasen varer typisk i 3 til 6 måneder.

Vedlikeholdstrening. Når du har lært egnede treningsmetoder og har startet med å gjøre sunne endringer i ditt kosthold og levesett, er du klar for mer uavhengighet. Du vil sannsynligvis ikke ha behov for regelmessige hjertekontroller eller medisinsk kontroll i forbindelse med treningen. Målet nå er å etablere din nye livsstil som et livsvarig levesett. Regelmessige besøk på rehabiliteringssentret f.eks. hvert halvår eller årlig kan bidra til å forsterke det nye livsmønsteret.

Noen detaljer

Medisinsk vurdering

En grundig vurdering vil hjelpe rehabiliteringsteamet med å bedømme dine fysiske evner, medisinske begrensninger, andre tilstander du har og dine psykososiale behov. Disse funnene vil hjelpe dem til å lage et opptreningsprogram skreddersydd for din situasjon. Et program som er trygt og effektivt. Opptil en tredjedel av personer som har hatt et hjerteinfarkt, har f.eks. klare tegn på depresjon. En medisinsk vurdering kan bidra til å sikre at tilstanden blir oppdaget og behandlet som en del av rehabiliteringsprogrammet.

Fysisk aktivitet

Tidligere anbefalte legene sengeleie, gjerne i uker, for pasienter med alvorlige hjerteproblemer. Som følge av økt kunnskap om hva som skjer ved et hjerteinfarkt, er anbefalingen i dag nesten den motsatte. Fysisk aktivitet er godt for hjertet ditt, selv om det har blitt skadet. Mosjon gir deg en rekke fordeler:

• Det øker blodstrømmen til hjertet ditt og styrker hjertets sammentrekninger slik at det pumper mer blod og anstrenger seg mindre
• Det bidrar til å oppnå og vedlikeholde en sunnere vekt, og det gir bedre kontroll over risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol
• Det hjelper også mot stress, bedrer din fysiske form og reduserer smerte

Mosjonsaktivitetene kan bestå av en blanding av oppvarming, tøyninger, turgåing, sykling eller innendørsaktiviteter som bruk av tredemølle, ergometersykkel eller svømming.

Når du starter på et hjerterehabiliteringsprogram, skal den fysiske belastningen i starten være liten. Medisinsk overvåkning kan være nyttig, men er ikke nødvendig. Ettersom styrken øker, blir treningsprogrammet mer intenst og du vil anstrenge deg hardere og lengre. Det er viktig at du ikke skofter treningen, det vil begrense bedringen i tilstanden din. De gunstige virkningene av treningen varer ikke ved om du slutter å trene. Treningseffekter er ferskvare.

Målet for deg må være at du mosjonerer/trener med moderat intensitet i 30-40 minutter minst 3 dager i uken. Enda bedre er det hvis du klarer 60 minutter omtrent daglig. Ny kunnskap tyder på at vekttrening for å styrke musklene kan være gunstig for eldre personer. Ulike typer utstyr gjør like god nytte. Men du behøver ikke å gå på et treningsstudio, du kan f.eks. improvisere løsninger i hjemmet.

Unntaksvis kan risiko forbundet med fysisk trening overstige gevinstene. Treningen må da begrenses. Helsepersonellet vil gi deg råd dersom dette gjelder deg.

Livsstilsinngripen

Akkurat som for alle andre så vil måten du lever på kunne påvirke helsen din. Men når du har en hjertesykdom, er risikoen for problemer større. Ved å ha et sunt kosthold og fjerne uheldige matvaner, kan du bedre helsen din og redusere risikoen for et nytt hjerteinfarkt eller andre hjertekar komplikasjoner som f.eks. hjerneslag.

Mange rehabiliteringsprogram gir deg mulighet til å få råd fra en ernæringsekspert til å sette opp et sunt kosthold. Du vil lære om fett og kolesterols betydning for helsen din. Dersom du er overvektig, vil du kunne få opplæring i kost- og mosjonsvaner som kan hjelpe deg til å gå ned i vekt. De som driver rehabiliteringsprogrammet, kan også gi deg råd om hvordan du eventuelt kan slutte å røyke.

Psykososial støtte

Et hjerteinfarkt kan være en stor og alvorlig sykdom som i mindre eller større grad påvirker livet ditt. Å tilpasse seg den nye situasjonen kan ofte ta tid. Du kan utvikle depresjon og angst, miste kontakt med ditt sosiale nettverk og du kan bli borte fra arbeid i kortere eller lengre tid - ja, noen for alltid. Du kan merke at stress og angst vedvarer selv etter at den fysiske tilstanden din har stabilisert seg. Sykdommen kan også påvirke familien din.

Å delta i et organisert rehabiliteringsprogram gir også fellesskap med andre som er i samme situasjon som deg selv. Dere kan dele følelser og erfaringer, noe som kan gjøre det lettere for deg å tilpasse deg den nye situasjonen.

Mange hjerterehabiliteringsprogram gir råd og informasjon om depresjon, stress, sinne og andre psykososiale reaksjoner som du opplever i opptreningsfasen. Noen behøver også hjelp fra bedriftshelsetjenesten, trygdeetaten og arbeidsetaten for å tilpasse forholdene på arbeidsplassen til den nye situasjonen.

En bedre prognose

Hvis du har gjennomgått et hjerteinfarkt eller hjertekirurgi, vil det kunne være nyttig for deg å delta i et organisert rehabiliteringsprogram. Om du ikke har fått et slikt tilbud, bør du kontakte fastlegen din eller sykehuset for å få hjelp til å komme med i et slikt program. Forskning har vist at slik opptrening bedrer livskvaliteten og endog kan øke livslengden din.