Akutt hjerteinfarkt - en oversikt
Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Symptomene beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Du blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig at du kaldsvetter.

Sist oppdatert:
22. juni 2020
Innhold i artikkelen
Hva er akutt hjerteinfarkt?
HjerteinfarktHjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertet får tilført sine næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik blodåre blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet. Siden det er flere blodårer som forsyner hjertet med oksygen, vil omfanget og lokaliseringen av skaden avhenge av hvilket blodkar det gjelder, hvor det er blokkert og i hvor stor grad andre blodkar kan overta blodforsyningen.
Årlig registreres 10.000-11.000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge, det vil si ca. 40 tilfeller hver dag!
Årsaker

Den umiddelbare mekanismen ved et akutt hjerteinfarkt er vanligvis at det opptrer en rift i en åreforkalkning, og at det dannes en blodpropp (trombe) som løsner og stenger blodåren. Muskelvevet som mottar sin blodforsyning fra denne blodåren dør, og vil over dager og uker omdannes til arrvev og mister evnen til å trekke seg sammen. Etter et hjerteinfarkt blir derfor hjertet svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av omfanget av tapt muskelvev.
Flere faktorer gjør deg mer utsatt for åreforkalkning (aterosklerose) i kransårene, og derved for å utvikle hjerteinfarkt:
- Røyking er den viktigste enkeltfaktoren
- Høyt kolesterol
- Mangel på mosjon
- Høyt blodtrykk
- Stress
- Menn er generelt mer utsatt enn kvinner
Animasjon av hjerteinfarkt
Symptomer
Symptomene kommer brått og beskrives som klemmende eller snørende smerte midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Du blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig at du kaldsvetter. Smertene lindres ikke med inntak av nitroglycerin.
De senere år har det blitt klart at spesielt kvinner ofte opplever atypiske symptomer, for eksempel med smerter bare i rygg eller øvre del av magen. Og hos nær halvparten av tilfellene er smerte ikke hovedsymptomet hos kvinner.
Også hos menn ser en at smerte er hovedsymptomet bare i ca. 2 av 3 tilfeller. I slike tilfeller er symptomene en akutt svakhetsfølelse, ev. åndenød, blekhet, kvalme. Eventuelt kan man ha smerter i mage, armer eller kjeve uten å ha brystsmerter.
Diagnosen
En typisk sykehistorie med akutt oppstått smerte midt i brystet, eventuelt med utstråling til kjeven og/eller venstre arm, ledsaget av kvalme, uvelhet og kaldsvetting, som vedvarer utover fem minutter og som ikke forsvinner etter inntak av nitroglycerin, er med høy sannsynlighet et hjerteinfarkt. Tilleggsundersøkelser som brukes til å bekrefte diagnosen er EKG og blodprøver med målinger av infarktmarkøren troponin.
Diagnosen bekreftes ved hjertekateterisering hvor man kan påvise den blokkerte kransåren.
Behandling
Pasienter med akutt hjerteinfarkt blir lagt inn på sykehus straks. Det kortsiktige målet med behandlingen er å gjøre skaden på hjertet så liten som mulig. På lang sikt søker legene å redusere faren for nye hjerteinfarkt.
Egenbehandling
Det er flere ting du selv bør sørge for - helst før du får hjerteinfarkt:
- Det aller viktigste er å stumpe røyken
- Sunt kosthold med mindre fett, mer fiber og grønnsaker er også viktig for å redusere kolesterolet
- Mosjon er viktig for hjertet og blodårene
- Du bør unngå for mye stress, spesielt stress som blir hengende over deg lenge.
Medikamentell behandling
Utblokking (PCI) av den eller de tette blodårene er den beste behandlingen dersom man kommer til raskt - det vil si innen 90-120 minutter etter at symptomene startet. Derfor haster det. Til transport benyttes ambulanse eller helikopter.
Dersom det ikke er mulig å nå sykehuset innen 90-120 minutter, er det vanlig å gi medikamenter som løser opp blodproppen (trombolytisk behandling) før eller under transporten til sykehus. Dersom dette skjer raskt, kan det minske infarktets størrelse betydelig.
- Betablokker er en type medisiner som brukes det første året etter et infarkt, fordi det har vist seg at det reduserer faren for tilbakefall
- Acetylsalisylsyre brukes både i akuttsituasjonen og for å forebygge nye hjerteinfarkt. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å bruke sterkere blodfortynnende behandling enn acetylsalisylsyre
- Medisiner som senker kolesterolet, statiner, anbefales til alle etter gjennomgått hjerteinfarkt. Også dette har vist seg å ha forebyggende effekt mot nye infarkt
- Andre medikamenter kan også komme på tale
Annen behandling
Ved de større sykehusene utføres perkutan koronar intervensjon (PCI) ved akutt hjerteinfarkt hvor EKG viser tydelige infarkttegn. Dersom du kommer til innen 90 (til 120) minutter, vil du gjennomgå en hjertekateterisering hvor legene fører et kateter (tynt rør) inn i kransårene og tar bilder av blodårenes innside. På den måten kan man se innsnevringer og ev. blokkeringer. Som en fortsettelse av hjertekateteriseringen gjøres det såkalt stenting. Det trange partiet "sprenges ut" og en stent (en slags armering) blir liggende igjen på det trange stedet for å holde arterien åpen. Blodtilførselen bedres, skaden på hjertemuskelen blir mindre og langtidsutsiktene blir bedre.
Fortsatt er det slik at det bare er de største sykehusene som kan gjøre angioplastikk. Det foreligger god forskning som viser at denne behandlingen er den mest effektive. Ved lang transporttid er det vanlig å behandle med trombolyse lokalt, og deretter eventuelt overføre til et stort sykehus for PCI-behandling innen 3 til 24 timer.
Prognose
Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Over 90% overlever likevel et akutt hjerteinfarkt. Blir du innlagt på sykehus, er sjansene gode. Dessuten, jo yngre du er, jo bedre er prognosen.
Med moderne behandling og forandring av livsstil er det gode muligheter både for å overleve et akutt infarkt, og for å redusere risiko for nye infarkt.
En farlig komplikasjon er rytmeforstyrrelse i hjertet. Dette forekommer oftest i akuttfasen. Derfor blir du nøye overvåket og behandlet under sykehusoppholdet.
Noen utvikler hjertesvikt etter et infarkt. Det betyr at hjertet ikke pumper godt nok til å opprettholde en tilfredsstillende blodsirkulasjon. Dette gir seg utslag i dårligere fysisk prestasjonsevne og tung pust. Hjertesvikt behandles med medikamenter.
Undervisningsprogram
Illustrasjoner
Animasjoner
Vil du vite mer
- Hjerteinfarkt, hva skjer i hjertet
- Hjerteinfarkt, årsaker
- Hjerteinfarkt, risikofaktorer
- Hjerteinfarkt, symptomer
- Hjerteinfarkt, når søke lege
- Hjerteinfarkt, diagnosen
- Hjerteinfarkt, behandling
- Hjerteinfarkt, komplikasjoner
- Hjerteinfarkt, rehabilitering
- Hjerterehabilitering
- Sekundærforebygging av koronarsykdom
- Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
- Høyt kolesterol
- Høyt blodtrykk
- Stumpe røyken
- Sunt kosthold
- Mosjon
- Trombolytisk behandling
- Perkutan koronar intervensjon (PCI)
- Hjertesvikt
- Betablokker
- Acetylsalisylsyre
- Medisiner som senker kolesterolet (statiner)
- Om hjerteinfarkt
- Hjerte, normalt, forfra
- Hjerte, med infarkt
- Hvordan virker hjertet, animasjon
- Hjerteinfarkt, animasjon
- Angioplastikk - utblokking av trange blodårer, animasjon
- Fjerning av plakk, atherektomi, animasjon
- Bypasskirurgi, animasjon
- Koronar angiografi, animasjon
- Hjerte-lunge maskin, animasjon
- OPCAB, hjerte-lunge maskin, animasjon
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hjerteinfarkt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Ibanez B, James S, Agewall S, et al. 2017 ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation: The Task Force for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J 2018; 39: 119-77. doi:10.1093/eurheartj/ehx393 DOI
- Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, et al. Fourth universal definition of myocardial infarction (2018). Eur Heart J 2019; 40: 237-69. doi:10.1093/eurheartj/ehy462 DOI
- Reynolds HR, Maehara A, Kwong RY, et al. Coronary optical coherence tomography and cardiac magnetic resonance imaging to determine underlying causes of MINOCA in women. Circulation 2020. PMID: 33191769 PubMed
- Folkehelseinstituttet. Forekomst av hjerte- og karsykdom i 2018. Hjerte- og karregisteret. www.fhi.no
- Mehta S, Yusuf S. Acute myocardial infarction. In: Clinical evidence, issue 6. BMJ Publishing Group, 2000.
- Smolina K, Wright FL, Rayner M, Goldacre MJ. Determinants of the decline in mortality from acute myocardial infarction in England between 2002 and 2010: linked national database study. BMJ 2012; 344: d8059. BMJ (DOI)
- Albrektsen G, Heuch I, Løchen M-L, et al. Lifelong gender gap in risk of incident myocardial infarction. The Tromsø Study. JAMA Intern Med 2016; 176: 1673-9. pmid:27617629 PubMed
- Folkehelseinstituttet. Dødsfall etter hjerteinfarkt og hjerneslag er dramatisk redusert. Dødsårsaksregisteret. Publisert 04.12.2019 www.fhi.no
- Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016. stolav.no
- Jortveit J, Govatsmark RES, Digre TA, et al. Hjerteinfarkt i Norge 2013. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1841-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Statistisk sentralbyrå. Dødsårsaksregister.
- Kodama S, Saito K, Tanaka S, Maki M, et al. Cardiorespiratory fitness as a quantitative predictor of all-cause mortality and cardiovascular events in healthy men and women. A meta-analysis. JAMA 2009; 301: 2024 - 35. Journal of the American Medical Association
- Anderssen SA, Hjermann I. Fysisk aktivitet - en sentral faktor i forebyggingen av hjerte- og karsykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3168-72. PubMed
- Murabito JM, Pencina MJ, Nam BH, et al. Sibling cardiovascular disease as a risk factor for cardiovascular disease in middle-aged adults. JAMA. 2005; 294: 3117-23. PubMed
- Gotto AM jr., LaRosa JC, Hunninghake D, Grundy SM, Wilson PW, Clarkson TB et al. The cholesterol facts. A summary of the evidence relating dietary fats, serum cholesterol, and coronary heart disease. A joint statement by the American Heart Association and the National Heart, Lung and Blood Institute. Circulation 1990; 81: 1721-33. Circulation
- Kamstrup PR, Tybjærg-Hansen A, Steffensen R, Nordestgaard BG. Genetically elevated lipoproten(a) and increased risk of myocardial infarction. JAMA 2009; 301: 2331-9. Journal of the American Medical Association
- Kessous R, Shoham-Vardi I, Pariente G, et al. Long-term maternal atherosclerotic morbidity in women with pre-eclampsia. Heart 2014. doi:10.1136/heartjnl-2014-306571 DOI
- Fowler G. Tobacco and cardiovascular disease: achieving smoking cessation . I: Yusuf S, red. Evidence based cardiology. London: BMJ Books, 1998: 179-90.
- Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S, et al; INTERHEART Study Investigators. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet 2004; 364: 937-52. PubMed
- Lakka H-M, Lakka TA, Tuomilehto J, Salonen JT. Abdominal obesity is associated with increased risk of acute coronar events in men. Eur Heart J 2002; 23: 706-13. PubMed
- Bogers RP, Bemelmans WJ, Hoogenveen RT, et al. Association of overweight with increased risk of coronary heart disease partly independent of blood pressure and cholesterol levels: A meta-analysis of 21 cohort studies including more than 300 000 persons. Arch Intern Med 2007; 167: 1720-8. PubMed
- Hsia J, Larson JC, Ockene JK, et al. Resting heart rate as a low tech predictor of coroanary events in women: prospective cohort study. BMJ 2009; 338: b219. BMJ (DOI)
- Schjerning Olsen A, Fosbøl L, Lindhardsen J, et al. Long-term cardiovascular risk of NSAID use according to time passed after first-time myocardial infarction. A nationwide cohort study. Circulation 2012. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.112.112607
- Lindhardsen J, Ahlehoff O, Gislason GH, et al. The risk of myocardial infarction in rheumatoid arthritis and diabetes mellitus: a Danish nationwide cohort study. Ann Rheum Dis 2011; 70: 929-934. PubMed
- Mehta NN, Yu Y, Pinnelas R, et al. Attributable risk estimate of severe psoriasis on major cardiovascular events. Am J Med 2011; 124: 775. PubMed
- Ruidavets J-B, Ducimetiére P, Evans A, et al. Patterns of alcohol consumption and ischaemic heart disease in culturally divergent countries: the Prospective Epidemiological Study of Myocardaial Infarction (PRIME). BMJ 2010; 341: c6077. BMJ (DOI)
- Kwong JC, Schwartz KL, Campitelli MA, et al. Acute myocardial infarction after laboratory-confirmed influenza infection. N Engl J Med 2018; 378: 345-53. pmid:29365305 PubMed
- McSweeney JC, Cody M, Sullivan P, et al. Women's early warning symptoms of acute myocardial infarction. Circulation 2003; 108: 2619-23. Circulation
- Lichtman JH, Leifheit EC, Safdar B, et al. Sex differences in the presentation and perception of symptoms among young patients with myocardial infarction: Evidence from the VIRGO study (Variation in Recovery: Role of Gender on Outcomes of Young AMI Patients. Circulation 2018; 137: 781. pmid:29459463 PubMed
- Ammann P, Pfisterer M, Fehr T, Rickli H. Raised cardiac troponins. BMJ 2004; 328: 1028-9. PubMed
- Bischof JE, Worrall C, Thompson P, et al. ST depression in lead aVL differentiates inferior ST-elevation myocardial infarction from pericarditis. Am J Emerg Med 2016. PMID: 26542793 PubMed
- Maffei E, Seitun S, Martini C, et al. CT coronary angiography and exercise ECG in a population with chest pain and low-to-intermediate pre-test likelihood of coronary artery disease. Heart 2010; 96: 1973-9 PubMed
- Valgimigli M, Frigoli E, Leonardi S, et al. Bivalirudin or unfractionated heparin in acute coronary syndromes. N Engl J Med 2015; 373:997. DOI: 10.1056/NEJMoa1507854 DOI
- Bøhmer E, Hoffmann P, Abdelnoor M, et al. Efficacy and safety of immediate angioplasty versus ischemia-guided management after thrombolysis in acute myocardial infarction in areas with very long transfers. J Am Coll Cardiol 2009; : PMID:19747792. PubMed
- Siemieniuk RAC, Chu DK, Kim LH, et al. Oxygen therapy for acutely ill medical patients: a clinical practice guideline. BMJ 2018; 363: k4169. pmid:30355567 PubMed
- Sepehrvand N, James SK, Stub D, et al. Effects of supplemental oxygen therapy in patients with suspected acute myocardial infarction: a meta-analysis of randomised clinical trials. Heart 2018. pmid:29599378 PubMed
- Cabello JB, Burls A, Emparanza JI, Bayliss SE, Quinn T. Oxygen therapy for acute myocardial infarction. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 12. Art. No.: CD007160. DOI: 10.1002/14651858.CD007160.pub4. DOI
- Grønvold T, Evang JA, Stensæth KH. En 51 år gammel kvinne med akutte brystsmerter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2836-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Morrison LJ, et al. Mortality and prehospital thrombolysis for acute myocardial infarction. JAMA 2000; 283: 2686-92. Journal of the American Medical Association
- Hole T, Juvkam PC, Lied A. Primærlegebasert prehospital trombolytisk behandling ved akutt hjarteinfarkt. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1486-8. PubMed
- Roffi M, Patrono C, Collet J-P, et al. 2015 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation: Task Force for the Management of Acute Coronary Syndromes in Patients Presenting without Persistent ST-Segment Elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J 2016; 37: 267-315. doi:10.1093/eurheartj/ehv320 DOI
- Choo EH, Chang K, Ahn Y, et al. Benefit of β-blocker treatment for patients with acute myocardial infarction and preserved systolic function after percutaneous coronary intervention. Heart 2013. doi:10.1136/heartjnl-2013-305137 DOI
- Bangalore S, Makani H, Radford M, et al. Clinical Outcomes with beta-Blockers for Myocardial Infarction: A Meta-analysis of Randomized Trials. Am J Med. 2014 Oct;127(10):939-53. PubMed
- Reikvam Å, Madsen S. Hvordan skal ACE-hemmere brukes ved hjerteinfarkt? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3413-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Pitt B, White H, Nicolau J, et al. Eplerenone reduces mortality 30 days after randomization following acute myocardial infarction in patients with left ventricular systolic dysfunction and heart failure. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 425-31. PubMed
- Ezekowitz JA, McAlister FA. Aldosteron blockade and left ventricular dysfunction: a systematic review of randomized clinical trials. Eur Heart J 2009; 30: 469-77. European Heart Journal
- Bøtker HE, Kharbanda R, Schmidt MR, et al. Remote ischemic conditioning before hospital admission, as a complement to angioplasty, and effect on myocardial salvage in patients with acute myocardial infarction: a randomised trial. Lancet 2010; 375: 727-34. PubMed
- Pryds K, Terkelsen CJ, Sloth AD, et al. Remote ischaemic conditioning and healthcare system delay in patients with ST-segment elevation myocardial infarction. Heart 2016. doi:10.1136/heartjnl-2015-308980 DOI
- Hausenloy DJ, Kharbanda RK, Møller UK, et al. Effect of remote ischaemic conditioning on clinical outcomes in patients with acute myocardial infarction (CONDI-2/ERIC-PPCI): a single-blind randomised controlled trial. Lancet 2019. doi:10.1016/S0140-6736(19)32039-2 DOI
- Fernández-Bergés D, Degano IR, Fernandez RG, et al. Benefit of primary percutaneous coronary interventions in the elderly with ST segment elevation myocardial infarction. Open Heart 2020. doi:10.1136/openhrt-2019-001169 DOI
- Hochman JS, Lamas GA, Buller CE, et al. Coronary intervention for persistent occlusion after myocardial infarction. N Engl J Med 2006; 355: 2395-2407. New England Journal of Medicine
- Vik-Mo H. Warfarin saman med blodplatehemming. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 252-3. Tidsskrift for Den norske legeforening
- O'Donoghue ML, Murphy SA, Sabatine MS. The safety and efficacy of aspirin discontinuation on a background of a P2Y12 inhibitor in patients after percutaneous coronary intervention: A systematic review and meta-analysis. Circulation 2020 Jun 19; doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.120.046251 DOI
- Yin SH, Xu P, Wang B, et al. Duration of dual antiplatelet therapy after percutaneous coronary intervention with drug-eluting stent: systematic review and network meta-analysis. BMJ 2019; 365: l2222. pmid:31253632 PubMed
- Sørensen R, Hansen ML, Abildstrom SZ, et al. Risk of bleeding in patients with acute myocardial infarction treated with different combinations of aspirin, clopidogrel, and vitamin K antagonists in Denmark: a retrospective analysis of nationwide registry data. Lancet 2009; 374: 1967-74. PubMed
- Hohnloser SH, Kuck KH, Dorian P, et al. Prophylactic use of an implantable cardioverter-defibrillator after acute myocardial infarction. N Engl J Med 2004; 351: 2481-88. New England Journal of Medicine
- Jolly SS, Cairns JA, Yusuf S, et al. Randomized trial of primary PCI with or without routine manual thrombectomy. N Engl J Med 2015. doi:10.1056/NEJMoa1415098 DOI
- Jolly SS, Cairns JA, Yusuf S, et al. Outcomes after thrombus aspiration for ST elevation myocardial infarction: 1-year follow-up of the prospective randomised TOTAL trial. Lancet 2015. doi:10.1016/S0140-6736(15)00448-1 DOI
- Rizos EC, Ntzani E, Bika E, et al. Association between omega-3 fatty acid supplementation and risk of major cardiovascular disease events. JAMA 2012; 308: 1024-33. Journal of the American Medical Association
- Chowdhury R, Warnakula S, Kunutsor S, et al. Association of dietary, circulating, and supplement fatty acids with coronary risk: A systematic . Ann Intern Med 2014; 160: 398-406. doi:10.7326/M13-1788 DOI
- Sesso HD, Christen WG, Bubes V, et al. Multivitamins in the Prevention of Cardiovascular Disease in Men: The Physicians` Health Study II Randomized Controlled Trial. JAMA 2012 Nov 7; 308(17): 1751-60. PubMed
- Jenkins DJA, Spence JD, Giovannucci EL, et al. Supplemental Vitamins and Minerals for CVD Prevention and Treatment. J Am Coll Cardiol. 2018 Jun 5;71(22):2570-2584. PMID: 29852980. PubMed
- Gulliksson M, Burell G, Vessby B, et al. Randomized Controlled Trial of Cognitive behavioral therapy vs standard treatment to prevent recurrent cardiovascular events in patients with coronary heart disease. Arch Intern Med 2011; 171: 134-40. PubMed
- Levine GN, et al. 2016 ACC/AHA guideline focused update on duration of dual antiplatelet therapy in patients with coronary artery disease. Circulation 2016. doi:10.1161/CIR.0000000000000404 DOI
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsedirektoratet, 2017 www.helsedirektoratet.no
- Kim J, Kang D, Park H, et al. Long-termβ-blocker therapy and clinical outcomes after acute myocardial infarction in patients without heart failure: nationwide cohort study. Eur Heart J 2020; 41: 3521. pmid:32542362 PubMed
- Sabatine MS, Giugliano RP, Keech AC, et al. Evolocumab and clinical outcomes in patients with cardiovascular disease. N Engl J Med 2017. pmid:28304224 PubMed
- Guedeney P, Giustino G, Sorrentino S, et al. Efficacy and safety of alirocumab and evolocumab: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Eur Heart J. 2019 Jul 3. pii: 5527995. PMID: 31270529 PubMed
- Udell JA, Zawi R, Bhatt DL, et al. Association between influenza vaccination and cardiovascular outcomes in high-risk patients: a meta-analysis. JAMA 2013 Oct 23;310(16):1711-20. PubMed
- Ridker PM, Everett BM, Thuren T, et al. Antiinflammatory Therapy with Canakinumab for Atherosclerotic Disease. N Engl J Med 2017. doi:10.1056/NEJMoa1707914 DOI
- Tardif JC, Kouz S, Waters DD, et al. Efficacy and Safety of Low-Dose Colchicine after Myocardial Infarction. N Engl J Med 2019. PMID: 31733140 PubMed
- Cucherat M, Bonnefoy E, Tremeau G. Primary angioplasty versus intravenous thrombolysis for acute myocardial infarction. Oxford: The Cochrane Library, issue 2, 2002. The Cochrane Library
- Anderson L, Thompson DR, Oldridge N, Zwisler AD, Rees K, Martin N, Taylor RS. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 1. Art. No.: CD001800. DOI: 10.1002/14651858.CD001800.pub3 DOI
- Campell NC, Thain J, Deans HG et al. Secondary prevention clinics for coronary heart disease: randomised trial of effect on health. BMJ 1998; 316: 1434-7. British Medical Journal
- Murchie P, Campbell NC, Ritchie LD et al. Secondary prevention clinics for coronary heart disease: four year follow up of a randomised controlled trial in primary care. BMJ 2003; 326: 84-9. British Medical Journal
- Dalal HM, Zawada A, Jolly K, Moxham T, Taylor RS. Home based versus centre based cardiac rehabilitation: Cochrane systematic review and meta-analysis. BMJ 2010; 340: b5631. BMJ (DOI)
- Solomon SD, Zelenkofske S, McMurray JJ, et al, for the Valsartan in Acute Myocardial Infarction Trial (VALIANT) Investigators. Sudden death in patients with myocardial infarction and left ventricular dysfunction, heart failure, or both. N Engl J Med 2005; 352: 2581-8. New England Journal of Medicine
- Lichtman JH, Bigger JT, Blumenthal JA et al. Depression and coronary heart disease. Circulation 2008; 118: .
- Folkehelseinstituttet. Kvalitet i helsetjenesten. 30 dagers overlevelse og reinnleggelse etter sykehusinnleggelse. Resultater for 2019. FHI 2020. www.fhi.no