Mulige komplikasjoner til høyt blodtrykk

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk, hypertensjon betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet, og det medfører en risiko for utvikling av blant annet hjerneslag og hjerteinfarkt.

Blodtrykk angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene (arteriene) når hjertet trekker seg sammen (det systoliske trykket). Undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene (det diastoliske trykket). Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste. Forenklet sier vi at blodtrykket er for høyt dersom overtrykket er over 140 og undertrykket er over 90.

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Ved meget høye trykk, noe som er sjeldent, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine.

Organskader

Høyt blodtrykk utvikles gradvis. Man kan som regel gå i mange år før det oppstår problemer, men dersom tilstanden ikke blir oppdaget og behandlet, vil det etterhvert kunne oppstå varige skader (komplikasjoner) i blodkarsystemet. Det er særlig i de små pulsårene, arteriolene, at det høye blodtrykket fører til tidlig åreforkalkning, aterosklerose. Dette fører i sin tur til skader på organer og større arterier. Slike skader kan opptre i ulike organer, men hyppigst rammet er hjerte, nyrer, lunger og hjerne.

Hjertesvikt

Hjertet må overvinne det høye trykket inne i blodårene ved hvert eneste slag. Dette medfører et stort og unødvendig ekstraarbeid som over tid kan gi skade hjertemuskelen. For å klare belastningen må hjertemuskelen vokse. Når hjertet har vokst utover et akseptabelt nivå, blir funksjonen etterhvert dårligere. Til slutt kan det oppstå hjertesvikt, en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen. Blodet hoper seg opp i lungene, og resultatet blir vann i lungene. Symptomene på hjertesvikt er tungpusthet, nedsatt fysisk yteevne, tretthet og slapphet, hjertebank og dårlig matlyst.

Aterosklerose

Vedvarende høyt trykk i blodkarene gir i seg selv skade på blodårenes vegger. I tillegg er høyt blodtrykk en viktig årsak til kalkavleiringer (aterosklerose) i blodkarene. Aterosklerose gir innsnevringer i blodkarene og redusert blodgjennomstrømning. Resultatet blir at kroppens vev og organer ikke får nok oksygen. Dette kan blant annet gi angina pectoris ("hjertekrampe"), hjerteinfarkt og sirkulasjonsforstyrrelser i bena (se figur). Innsnevringer av blodkar kan også gi problemer andre steder i kroppen, blant annet dårlig utholdenhet, impotens og demens.

Angina pectoris

Ved angina kjennes en klemmende, snørende følelse i brystet som ofte stråler ut i venstre arm. Angina oppstår ved anstrengelse og gir seg i løpet av sekunder til få minutter ved hvile. Årsaken er trange kransårer på grunn av aterosklerose. 

Hjerteinfarkt

Ved hjerteinfarkt får muskelcellene i hjertet så lite oksygen at de dør. Hjerteinfarkt gir vanligvis akutte, kraftige, snørende eller klemmende brystsmerter, ofte med utstråling til en arm eller kjeven. Smertene er langvarige og lindres vanligvis ikke av hvile eller inntak av nitroglycerin. I tillegg er det ofte kvalme, oppkast, tungpusthet, angst og uro. Årsaken er den samme som for angina. 

Hjerneslag

Hypertensjon øker også risikoen for å få hjerneslag. Hjerneslag forårsakes av at blodkar i hjernen enten går tett (85%) eller begynner å blø (15%). Symptomene varierer ut fra hvor i hjernen dette skjer, og hvor stort område som rammes. Enkelte får kortvarig døsighet, noen mister kraften i armer og bein, mens andre kan miste taleevnen. Store hjerneslag kan gi bevisstløshet og koma, og være livstruende.

Nyresykdommer

Hypertensjon og aterosklerose kan også gi skader på nyrene. Slike nyreskader kan noen ganger gi nyresvikt, en alvorlig tilstand som krever intensiv behandling eller transplantasjon. Nyresvikt kan gi en rekke symptomer, blant annet slapphet, lav blodprosent, hudkløe, vekttap, kvalme og oppkast.

Risikofaktorer

Vanligvis er alvorligheten av skadene nært forbundet med hvor mye forhøyet blodtrykket er. Det er imidlertid en rekke andre forhold som kan fremskynde eller hindre de skadelige effektene av hypertensjon (se beregning av totalrisiko).

Livsstil har en vesentlig betydning. Personer som røyker, driver lite mosjon, er overvektige og har et usunt kosthold, er mer utsatt for komplikasjoner enn de som trener regelmessig, er normalvektige, ikke røyker og spiser mye frukt og grønnsaker. Dette er altså viktige ting som man selv kan gjøre noe med for å redusere risikoen.

Menn har høyere risiko enn kvinner, og dersom det er mye hjertekarsykdom i den nærmeste familien, er risikoen økt. Høyt kolesterol eller diabetes øker også risikoen for å få komplikasjoner.