Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Unknown block type "undefined", specify a component for it in the `components.types` prop
Unknown block type "undefined", specify a component for it in the `components.types` prop
Annonse

Gjennom karpaltunnelen går det sener, blodårer og nerver. Den største nerven som går her, er nervus medianus. Det er en av de tre hovednervene i underarm og hånd. Den forsyner flere muskler i underarm og hånd, og den inneholder også de nervetrådene som gir oss følesans i hånd og fingre, inklusive håndflatesiden av tommel, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren (på langs).

Animasjon av karpaltunnelsyndrom

Forekomst

Karpaltunnelsyndrom forekommer ganske hyppig - cirka ett nytt tilfelle per 1000 personer per år i den voksne befolkningen, oftere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten øker med økende alder. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre, se nedenfor. Enkelte får tilstanden under svangerskapet. Det har sannsynligvis sammenheng med at det i svangerskapet er økt mengde væske i kroppen, også i karpaltunnelen.

Annonse

Årsak

Av ulike grunner kan det bli trangt i karpaltunnellen. Nervus medianus kommer da i klem, og det kan oppstå symptomer i nervens funksjonsområde, det vil si i hånden og fingrene. Den vanligste årsaken til at det blir trangt, er betennelsesreaksjoner som medfører væskedannelse og hevelse i kanalen, og dermed klem på nerven. Betennelsen kan være for eksempel senebetennelser eller leddgikt. Men ofte finner man ingen god forklaring på hvorfor tilstanden har utviklet seg.

Annonse

Karpaltunnelsyndrom kan også skyldes andre sykdommer eller skader. Det kan være forandringer etter et beinbrudd i området (håndleddsbrudd), lavt stoffskifte, svangerskap, diabetes, overbelastning gjennom ensidige håndbevegelser i yrket. Særlig utsatt er servitører, frisører, skribenter, maskinoperatører, platearbeidere, slaktere, renholdere og personer som arbeider med vibrerende verktøy.

Symptom

9500-2-n-medianus.jpg

Nervus medianus i klem gir symtomer i fingrene

  • Smerter, prikking, nummenhetsfølelse og/eller følelsestap tilsvarende nervens forsyningsområde (se tegning) - særlig i langfinger og pekefinger
  • Lammelse og svinn av muskelmasse i tommelmuskulatur
  • Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
  • Følelsestap på fingertuppene kan gjøre det vanskelig å håndtere små objekter, og man kan ha problemer med å vri kluter
  • Nedsatt kraft ved klemming av tommel mot lillefinger
  • Nedsatt kraft ved fingerbøying i tommel, pekefinger og langfinger
Annonse

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen av hånden og armen. Diagnosen kan bekreftes med såkalt nevrografi, det vil si måling av nerveledningshastighet. Dersom diagnosen er rimelig sikker ut fra symptomer og funn, er det ikke nødvendig å gjøre nevrografi.

Annonse

Behandling

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Ved milde til moderate plager vil man først forsøke med avlastning med bruk av ortose (skinne), og det kan i noen tilfeller føre til at man unngår annen behandling. Forskning vise at en enkelt kortisonsprøyte kan gi raskere og bedre effekt enn bruk av ortose, dersom det er behov for mer behandling enn bare ortose om natten. Dermed kan behovet for sykmelding være mindre i den akutte fasen. 

Annonse

Ved manglende virkning av avlastning og kortisonsprøyte, er operasjon aktuelt. Operasjon anbefales også tidlig i forløpet dersom plagene er uttalte, og det for eksempel blir kraftsvekkelse i hånden. 

Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og tar cirka ti minutter. Det utføres enten åpent eller ved hjelp av endoskopi, det vil si kikkehullsteknikk. Under operasjonen spalter kirurgen senebåndet, slik at nerven får bedre plass og ikke lenger blir liggende i klem.

Prognose

Tilstanden kan være forbigående og bli bra av seg selv i mange tilfeller (hos cirka en av tre). Symptomer fra medianusnerven under svangerskap vil i de fleste tilfeller bli bedre etter fødsel. 

Annonse

Ved operasjon forsvinner oftest smerter og ubehag nesten umiddelbart. Men den nedsatte følelsen i hånd/fingre kan vedvare i uker, unntaksvis i måneder.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nervekompresjoner i overekstremitetene . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Neal SL, Fields KB. Peripheral nerve entrapment and injury in the upper extremity. Am Fam Physician 2010; 81: 147-55. American Family Physician
  2. Aboonq MS. Pathophysiology of carpal tunnel syndrome. Neurosciences (Riyadh). 2015 Jan;20(1):4-9. PMID: 25630774 PubMed
  3. Gupta R, Rummler L, Steward O. Understanding the biology of compressive neuropathies. Clin Orthop Relat Res 2005; (436): 251-60.
  4. Santosa KB, Chung KC, Waljee JF. Complications of compressive neuropathy: prevention and management strategies. Hand Clin. 2015; May;31:139-49. pmid:25934192 PubMed
  5. Cranford CS, Ho JY, Kalainov DM, Hartigan BJ. Carpal tunnel syndrome. J Am Acad Orthop Surg 2007; 15: 537-48. PubMed
  6. Bendszus M, Wessig C, Schötz A, et al. Assessment of nerve degeneration by gadofluorine Menhanced magnetic resonance imaging. Ann Neurol 2005; 57: 388-95. PubMed
  7. Martinoli C, Tagliafico A, Bianchi S, et al. Peripheral nerve abnormalities, ultrasound clinics. Musculoskeletal Ultrasound 2007; 2: 655-67. PubMed
  8. Aminoff MJ. Electrophysiologic testing for the diagnosis of peripheral nerve injuries. Anesthesiology 2004; 100: 1298-1303. PubMed
  9. Marshall SC, Tardif G, Ashworth NL. Local corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD001554. DOI: 10.1002/14651858.CD001554.pub2. DOI
  10. O'Connor D, Marshall SC, Massy-Westropp N, Pitt V. Non-surgical treatment (other than steroid injection) for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 1. Art. No.: CD003219. DOI: 10.1002/14651858.CD003219. DOI
  11. DeStefano F, Nordstrom DL, Vierkant RA. Long-term symptom outcomes of carpal tunnel syndrome and its treatment. J Hand Surg Am. 1997 Mar. 22(2):200-10.
Annonse
Annonse