Hva er trigeminusnevralgi?

Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktet som får nerveforsyningen fra ansiktets følenerve, trigeminusnerven - se figurene nedenfor. Trigeminusnerven består av tre grener, og smertene ved trigeminusnevralgi er vanligvis lokalisert til de grenene som forsyner områdene i midtre eller nedre del av ansiktet med følenerver (sensoriske grener). Tilstanden er vanligvis ensidig, men tre til fem prosent har smerter på begge sider.

Sykdommen er sjelden, men forekomsten øker med alderen. Den rammer som regel personer over 50 år, og den forekommer noe hyppigere hos kvinner enn hos menn. Det antas å være 15-16 personer per 100.000 som har sykdommen. Tilstanden er sjelden hos personer under 40 år.

Årsak

I de fleste tilfeller har man ingen forklaring på årsaken til sykdommen. Anfallene skyldes en overfølsomhet i nerven, hvor berøringssignaler mistolkes og utløser kraftige smertereaksjoner i nervetrådene. Vedvarende trykk mot nerven kan være forklaringen på overfølsomheten. Nerven og dens blodforsyning kan komme i klem. Dette kan i sin tur føre til nerven mister deler av sin beskyttende hylse (myelin). Dette kan føre til kortslutninger der impulser som ledes i nervens følefibre, kan "hoppe over " til nervefibre som fører smertesignaler og på den måte utløse smerteanfall.

Personer med multippel sklerose er mer utsatt for å få tilstanden. Multippel sklerose er en demyeliniserende sykdom. Det er likevel kun en til to prosent av dem med trigeminusnevralgi, som også har MS.

Symptomer

Vanligvis er smertene ensidige. Typiske symptomer er kraftige, lynende smerter av ett til to sekunders varighet, men de kan vare opptil to minutter. De områdene som oftest blir rammet, er partiet over nesen og kinnet, og over underkjeven. Anfallene kan utløses opptil 100 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind, ved å berøre visse områder av ansiktet eller munnen (triggersoner). Andre ganger oppstår smerteanfallet uten utløsende årsak. Smerteanfallene kan medføre ufrivillige grimaser. Smertene forekommer sjelden under søvn.

Tilstanden har et svært variabelt forløp. I perioder kan man være ille plaget med meget hyppige anfall. I andre perioder er man helt uten anfall i lengre tid, opptil år. Det er en tendens til at de anfallsfrie periodene blir kortere over tid.

Diagnostikk

Diagnosen kan fastslås på grunnlag av sykehistorien. Symptomene er svært typiske.

Dersom legen mistenker en annen underliggende sykdom, eller dersom det er aktuelt med operasjon, vil det bli gjennomført en MR-undersøkelse av hjernen. Også målinger av den elektriske aktiviteten i nerven (elektromyografi) utføres i noen tilfeller.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall.

For å redusere anfallshyppigheten kan du selv forsøke å unngå utløsende faktorer ved for eksempel å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.

Medikamentell behandling består først og fremst av epilepsimedisiner for å forebygge anfall og lindre smertene under anfallene. Mest brukt er okskarbazepin. Dosen trappes forsiktig opp over tid for å unngå bivirkninger. Hos noen taper effekten seg over tid, slik at det kan bli aktuelt å kombinere ulike medikamenter, eller skifte til en annen type medisin. Forskning har vist at over 70% av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling. 

Injeksjon med botulinumtoksin i det området der pasienten angir smertene, kan være til nytte hos noen. 

Ved dårlig effekt av den medikamentelle behandlingen er det aktuelt å forsøke et inngrep som letter trykket mot nerven. En annen metode er nerveblokkade som oppnås ved innsprøyting av medisin (glycerol eller alkohol) direkte i nerven. Strålekirurgi med stereotaktisk gammakniv er også mulig. Det finnes få vitenskapelige studier som dokumenterer effekten av disse behandlingene, men mange pasienter har rapportert om god effekt. 

Prognose

Forløpet er svært variabelt, fra perioder med tallrike daglige anfall til lange perioder, opptil år, uten anfall. Tilstanden er ofte langvarig, men kan hos noen brenne ut.

Under periodene med anfall opplever cirka halvparten av pasientene en vedvarende brennende eller verkende følelse i ansiktet, mens andre er helt symptomfrie mellom anfallene.

Bruk av medikamenter vil hos de fleste dempe intensiteten av anfallene betydelig. Dersom effekten av medisiner avtar kan man ha god nytte av å skifte til en annen medisin.