Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Blodoverføring

Hiv og aids, oversikt

Hepatitt B

Hepatitt C

Vil du vite mer

Reaksjon på blodoverføring

Ulike blodsykdommer

Blod

NHI.no

) er en viktig og ofte livsnødvendig behandling ved alvorlige skader eller sykdommer. I norske sykehus er det mange pasienter som får slike transfusjoner, og bivirkninger er sjeldne. Noen ganger kan det imidlertid oppstå komplikasjoner av ulik alvorlighetsgrad. De fleste av disse transfusjonsreaksjonene er ufarlige og går raskt over. I sjeldne tilfeller kan reaksjonene bli svært alvorlige.

Transfusjonsreaksjoner skyldes ofte at infeksjonsforsvaret (immunforsvaret) hos den som mottar blod, reagerer mot produkter i det mottatte blodet. Stoffer i det mottatte blodet kan også i seg selv gi sykdom.

Det er viktig at personer som mottar transfusjoner, kjenner til at reaksjoner kan oppstå. Om du får ubehag i kroppen under eller i etterkant av en blodoverføring, må du umiddelbart varsle helsepersonellet. Dersom det blir konstatert en transfusjonsreaksjon, er det viktig at du forteller om dette hvis du blir innlagt i sykehus ved en senere anledning.

Hva er transfusjonsreaksjoner?

Det finnes mange mulige ulike typer reaksjoner, og symptomene varierer. Den vanligste reaksjonen er såkalt 

, en tilstand som gir feber og frysninger i løpet av få timer. Dette er som regel en ufarlig tilstand som ikke behøver behandling. Tilstanden oppstår oftere blant personer som har fått gjentatte blodoverføringer, og blant kvinner som har vært gravide.

. Vanlige symptomer er da eksem eller elveblest. Allergiske reaksjoner kan være plagsomme, men de blir sjelden farlige. Enkelte kan få tung pust og tette luftveier. Behandlingen varierer ut fra hvor uttalt sympomene er.

En svært sjelden men alvorlig komplikasjon til blodoverføring er 

. Ved denne tilstanden ødelegger mottakerens immunforsvar de røde blodcellene fra blodgiveren. De vanligste symptomene er varmefølelse i armen der du får blod, smerter i korsryggen, hodepine, klemmende brystsmerter, feber, frysninger og rød urin. I alvorlige tilfeller kan det oppstå sirkulasjonssjokk, det vil si en tilstand der blodsirkulasjonen er utilstrekkelig til å møte kroppens behov. Hjernen og nyrene er spesielt sårbare for dårlig blodsirkulasjon. Bevisstheten blir derfor nedsatt og etter hvert opphevet, og den dårlige nyrefunksjonen gjør at urinproduksjonen stopper helt eller delvis opp. Kroppen prøver i en slik situasjon å sende mest mulig blod til de viktigste organene. Huden er et mindre viktig organ og får altså lite blod. Derfor blir huden kald, blek og klam. Hjertet prøver å sende mer blod rundt i kroppen, og derfor øker pulsen. I tillegg faller blodtrykket. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever rask behandling.

 er en annen sjelden komplikasjon som inntrer innen seks timer etter blodoverføringen. Antistoffer i givers blod aktiverer mottakers immunsystem, noe som fører til massivt lungeødem - lungene fylles med væske og det blir svært tungt å puste. Det har vist seg at blodplasma fra kvinner som har gjennomgått flere svangerskap, kan inneholde større mengder av disse antistoffene. Det anbefales derfor å bruke plasma som først og fremst kommer fra menn.

 hos mottaker. Det vil si at blodvolumet som er blitt overført, overstiger mottakers kapasitet til å ta imot - du har fått for mye blod. Hyppigst oppstår dette problemet hos pasienter med underliggende hjertelunge-sykdom, nyresvikt eller kronisk anemi, samt blant spedbarn og eldre mennesker.

På 1980- og 1990-tallet var det mye engstelse for at blodoverføring kunne gi smittsomme virussykdommer. Dette gjaldt særlig 

. De siste årene er rutinene for kontroll av blodgivere blitt mye bedre. I tillegg undersøkes alt blod i norske blodbanker grundig for de vanligste sykdommer som kan overføres med blod. Dermed er risikoen for smitte nå blitt svært liten. I mange fattige land er situasjonen imidlertid en helt annen, og blodoverføring i utlandet kan fortsatt være farefullt. Dersom du har mottatt blod i et ikke-vestlig land, bør du oppsøke lege for å utelukke at du har fått en smittsom sykdom.

Diagnosen stilles som regel ut fra symptomene, legeundersøkelse, blodprøve og eventuelt urinundersøkelse.

Diagnosen

Behandlingen avhenger av hvilken type reaksjon det er snakk om. Som regel skal blodoverføringen stanses dersom den fortsatt pågår. Lett feber uten andre plager behøver ingen behandling. Vanligvis er det lege som avgjør hvilken behandling som skal iverksettes.

Behandling

Transfusjonsreaksjoner

--&gt; https://helsedirektoratet.no/Documents/Transfusjonsmedisin/Definisjoner%20transfusjonsreaksjoner.pdf

Helsedirektoratet. Transfusjonsreaksjoner. Sist oppdatert 04.04.2016. 

Informasjon

Artikler

Templates

Reaksjon på blodoverføring: Diagnosen

Vil du vite mer