Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Disponert for blodpropp (trombose)

Flere sykdommer kan føre til at man lettere får blodpropp eller trombose. Ikke-arvelige forhold som øker risikoen, kan være store operasjoner, p-piller, kreft og langvarig sengeleie.

Blood clot
Disponert for blodpropp: Med dette menes oftest tendens til å få blodpropp i kroppens vener - altså blodårene som fører blodet tilbake til hjertet.

Sist oppdatert:

8. juni 2020

Innhold i artikkelen

Hva betyr økt trombosetendens?

Det finnes mange ulike årsaker til økt trombosetendens, blant annet en rekke medfødte tilstander. Noen av de viktigste medfødte årsakene er tilstander som øker risikoen for blodpropp: APC-resistens, antitrombin-III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel og antifosfolipid syndrom. I tillegg finnes det en rekke andre medfødte disposisjoner.

Annonse

Ikke-arvelige forhold som øker risikoen for blodpropp, er blant annet store kirurgiske inngrep, langvarig sengeleie, kreftsykdommer, store skader, bruk av p-pille og svangerskap.

Det er summen av risikofaktorene som er mest bestemmende for risikoen for å utvikle trombose. Derfor er det viktig at personer som har én risikofaktor, forsøker å unngå de andre. For eksempel bør kvinner ikke bruke p-pille de siste fire til seks ukene før operasjoner.

Blodpropper er forholdsvis vanlige tilstander, særlig hos eldre. Det er derfor først og fremst når unge, friske mennesker får blodpropp, eller når en person får blodpropp gjentatte ganger, at man mistenker at vedkommende er ekstra disponert for å få trombose.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Trombofili . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Moll S. Thrombophilia: clinical-practical aspects. J Thromb Thrombolysis. 2015 Apr;39(3):367-78. doi: 10.1007/s11239-015-1197-3. PMID: 25724822. PubMed
  2. Federman DG, Kirsner RS. Rewiew article: An update on hypercoagulable disorders. Arch Intern Med 2001; 161: 1051-1056. PubMed
  3. Roberts LN, Arya R. Hypercoagulable state. BMJ Best Practice, last updated August 2019.
  4. Bucciarelli P, Rosendaal FR, Tripodi A, et al: Risk of venous thromboembolism and clinical manifestations in carriers of antithrombin, protein C, protein S deficiency, or activated protein C resistance: a multicenter collaborative family study. Arterioscler Thromb Vasc Biol 1999 Apr; 19(4): 1026-33. PubMed
  5. Cushman M, O'Meara ES, Folsom AR, Heckbert SR. Coagulation factors IX through XIII and the risk of future venous thrombosis: the Longitudinal Investigation of Thromboembolism Etiology. Blood 2009; 114: 2878. Blood
  6. Baglin T, Gray E, Greaves M, et al; British Committee for Standards in Haematology. Clinical guidelines for testing for heritable thrombophilia. Br J Haematol. 2010;149:209-220. PubMed
  7. Lidegaard Ø, Nielsen LH, Skovlund CW, et al. Risk of venous thromboembolism from use of oral contraceptives containing different progestogens and oestrogen doses: Danish cohort study, 2001-9. BMJ 2011; 343: d6423. BMJ (DOI)
  8. Majak P, Vikskjold F, Abildgaard U. Arvelig antitrombinmangel og graviditet - hva er effektiv tromboseprofylakse?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 144-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  9. Pintao MC, Ribeiro DD, Bezemer ID, et al. Protein S levels and the risk of venous thrombosis: results from the MEGA case-control study. Blood 2013; 122: 3210-9 Blood
  10. Meijers JCM, Tekelenburg WLH, Bouma BN, Bertina RM, Rosendal FR. High levels of coagulation factor XI as a risk factor for venous thrombosis. N Engl J Med. 2000; 342: 696-701. PubMed
  11. Levine JS, Branch DW, Rauch J: The antiphospholipid syndrome. N Engl J Med 2002 Mar 7; 346(10): 752-63. PubMed
  12. Myones BL, McCurdy D: The antiphospholipid syndrome: immunologic and clinical aspects. Clinical spectrum and treatment. J Rheumatol 2000 Apr; 27 Suppl 58: 20-8.
  13. Wilson WA: Classification criteria for antiphospholipid syndrome. Rheum Dis Clin North Am 2001 Aug; 27(3): 499-505. PubMed
  14. Greaves M. Antiphospholipid antibodies and thrombosis. The Lancet 1999; 353: 1348-53. The Lancet
  15. Heegaard NHH, Locht H. Immunbetinget trombofili. Ugeskr Læger 2005; 167: 2861-4. PubMed
  16. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger. Siden besøkt 01.10.2020. www.noklus.no
  17. Christiansen SC, Cannegieter SC, Koster T, Vandenbroucke JP, Rosendaal FR. Thrombophilia, clinical factors, and recurrent venous thrombotic events. JAMA 2005; 293: 2352-61. Journal of the American Medical Association
Annonse
Annonse