Thymom

Hva er et thymom?

Thymus er et lymfeorgan som befinner seg i fremre del av brysthulen like bak brystbeinet og foran de store blodkarene og hjertet. Tidlig i livet er thymus medansvarlig for utvikling og modning av immunforsvaret. Blant annet spiller thymus en viktig rolle i dannelsen av det som betegnes T-lymfocytter, en cellegruppe som har en viktig rolle i immunforsvaret. Thymuskjertelen når sin maksimale vekt ved puberteten og tilbakedannes deretter.

Thymom er den vanligste svulsttypen som kan oppstå i fremre del av brysthulen, og svulsten har sitt utspring i restceller av thymus. Thymomer er vanligvis innkapslede svulster som vokser lokalt. De kan være godartede eller ondartede. Thymomer er sjeldne svulster.

Thymom utgjør 20-25 prosent av alle svulster i midtre del av brysthulen (området betegnes mediastinum) og 50 prosent av alle fremre mediastinale oppfylninger. Denne svulsttypen oppstår vanligvis i 40-60-årsalderen, gjennomsnittsalderen er funnet å være vel 50 år. Thymom forekommer også hos barn, men er da en sjelden tilstand, dog har barn oftere symptomer enn voksne. Det er ingen kjønnsforskjell når det gjelder forekomst.

Årsaker

Thymom er i tre av fire tilfeller forbundet med andre sykdommer som myasthenia gravis, manglende dannelse (aplasi) av røde blodlegemer, pemfigus, dermatomyositt, systemisk lupus erytematosus, syndrom med utilstrekkelig anti-diuretisk hormon sekresjon (regulerer vannomsetningen i kroppen) og immunoglobulin mangel. Denne gruppen sykdommer betegnes paraneoplastiske syndromer. Om lag halvparten av pasienter med thymom har myasteni, og motsatt har ca. 15 prosent av pasienter med myasteni, thymom.

Det foreligger ikke noe klart skille mellom godartede og ondartede thymomer. Men svulster som vokser inn i omgivende vev og organer, defineres som ondartede. Som følge av vekst vil svulsten etterhvert kunne presse på lunger, hjerte, spiserør og gi symptomer fra disse organene.

Diagnostikk

En tredjedel av de med thymom har ingen symptomer. I slike tilfeller stilles diagnosen gjerne ved en tilfeldighet, f.eks. ved at et røntgenbilde av brysthulen viser en fortetning. En tredjedel presenterer seg med symptomer som skyldes trykk fra svulsten på naboorganer, f.eks. tungpusthet, hoste, svelgevansker, heshet eller brystsmerter. En tredjedel presenterer seg med symptomer som tyder på annen sykdom, f.eks. myasthenia gravis.

Blodprøver kan i noen tilfeller vise lav blodprosent, lavt antall hvite blodlegemer og/eller lavt antall blodplater.

Røntgen eller CT er de undersøkelsene som stadfester diagnosen. Funnene er vanligvis så typiske at diagnosen er klar. CT-undersøkelsen er avgjørende for å klarlegge alvorlighetsgraden av sykdommen. I noen tilfeller må legene likevel ta en vevsprøve (biopsi) fra svulsten slik at diagnosen kan bekreftes ved mikroskopi.

Behandling

Tidlig behandling av en godartet og innkapslet svulst gjør det mulig å fjerne hele svulsten ved kirurgi, og disse svulstene kommer sjelden tilbake.

Ondartede svulster behandles med en kombinasjon av kirurgi, cellegiftmedisin og strålebehandling. Kirurgens utfordring er å fjerne mest mulig av svulsten uten å skade andre organer. Under operasjonen kan kirurgen avklare alvorlighetsgraden av svulsten, noe som er avgjørende for å bestemme behovet for tilleggsbehandling.

Prognose

Thymomer er langsomtvoksende svulster. Etter operasjon kan det ta minst 10 år før de eventuelt kommer tilbake. Sykdommen kan kompliseres hvis svulsten vokser inn i naboorganer eller sprer seg til andre deler av kroppen. Strålebehandling kan i noen tilfeller gi skader på hjerte og lunger.

Prognosen er dårligere for pasienter med symptomer fra svulsten fordi disse pasientene har større sannsynlighet for å ha et ondartet thymom.

Siden tilbakefall etter behandling for thymom kan komme så sent som etter 10-20 år, anbefales det at pasienten følges opp med kontroller hele resten av sitt liv.

Vil du vite mer?

• Thymom - for helsepersonell