Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Opportunistiske infeksjoner og kreftsykdommer

De infeksjonene som er typiske tegn på at immunsystemet er svekket, kalles opportunistiske infeksjoner. Svekket immunsystem øker også risiko for enkelte kreftformer - som hos hivpositive da kalles opportunistiske kreftsykdommer. Hvis du har hivsmitte i kroppen, og får en av disse infeksjonene eller kreftsykdommene, har du utviklet tilstanden aids (acquired immunodeficiency syndrome).

Animasjon av aids

De opportunistiske infeksjonene kan være alvorlige, noen ganger dødelige. Moderne behandling har minsket denne risikoen betydelig i forhold til slik det var før. Tidligere fikk mange med hiv-smitte aids, og det var særlig en alvorlig infeksjon kalt Pneumocystis jiroveci lungebetennelse som var årsak til at mange døde. Stadig bedre hiv-behandling gjør at det er langt færre som utvikler denne infeksjonen i dag, og om den oppstår er også muligheten til å behandle lungebetennelsen blitt bedre. Det samme gjelder for de fleste andre opportunistiske infeksjonene - risikoen for å utvikle disse er blitt langt mindre, og skulle de oppstå er mulighetene til behandling bedre. 

Infeksjonene og kreftsykdommene beskrives nedenfor er typisk ved utilstrekkelig behandling av hiv. Moderne hiv-behandling (ART - antiretroviral terapi) demper infeksjonen betydelig, og opportunistiske sykdommer oppstår i langt mindre grad enn før. I 2017 levde det 6277 mennesker med hiv i Norge, av disse utviklet omtrent 30 opportunistiske infeksjoner og aids. 

Cytomegalovirusinfeksjon

Cytomegalovirus (CMV) er et virus som kan angripe mange deler av kroppen. Men først og fremst angriper det øynene. Vanligvis forårsaker ikke CMV noen problemer. Men hos hiv-smittede kan CMV skade øyene eller andre deler av kroppen.

Symptomene kan være nedsatt syn, tap av sentralsynet eller i verste fall blindhet. Angriper CMV fordøyelsessystemet ditt, kan du få diaré og smerter i magen.

Medisiner mot virus kan fjerne CMV. Det er imidlertid viktig at du får behandling raskt for å forebygge svekket syn.

Infeksjon med atypiske mykobakterier

Dette er en alvorlig sykdom som skyldes vanlige bakterier som de fleste av oss bærer på (Mycobacterium avium complex, MAC). Atypiske mykobakterier kan forårsake infeksjon i en del av kroppen din, eller i hele kroppen. Lungene, tarmene, beinmargen, leveren og milten kan bli sete for infeksjon.

Annonse

Symptomene kan være feber, frysninger, diaré, vekttap, magesmerter, slapphet, blodfattighet (anemi). Hvis infeksjon med atypiske mykobakterier sprer seg, kan den gi blodinfeksjoner og lungeinfeksjoner. Det finnes mange virksomme medisiner mot atypiske mykobakterier.

Pneumocystis jiroveci lungebetennelse (PCP)

Dette var tidligere den vanligste opportunistiske infeksjonen blant personer med hiv. Pneumocystis jiroveci er navnet på en soppart. Dette er en type lungebetennelse som i praksis aldri ses hos personer med et friskt immunsystem. Hos immunsvekkede personer finner soppen betingelser for å slå seg ned og formere seg dersom den kommer inn i luftveiene. Sykdommen behandles med antibiotika.

Herpes

Herpes er en virussykdom som kan gi forkjølelsesår i og rundt munnen, eller små, smertefulle blemmer på og rundt kjønnsorganene. Infeksjonen er svært utbredt, også hos personer med et helt normalt immunsystem. Men hos mangelfult behandlede hiv-smittede er det vanlig at infeksjonen kommer tilbake med kortere mellomrom, og gir mer plager enn hos ellers friske.

Toxoplasmose

Denne mikroorganismen kan forårsake infeksjon i hjernen, men et normalt immunsystem vil som regel holde sykdommen fra livet. Den gir feber, utslett, hoste, hodepine, kramper, forvirring, synsforstyrrelser, vansker med å snakke. Behandlingen er antibiotika.

Tuberkulose

Skyldes smitte med tuberkelbakterien. Mange mennesker er smittet med tuberkulose, men immunsystemet har kontroll over tilstanden. Ved hiv derimot mister kroppen denne kontrollen og det kan bryte ut tuberkulose, først og fremst i lungene. De mest typiske symptomene er hoste og nattesvette. Behandling av tuberkulose krever langvarig bruk av flere typer antibiotika. Tuberkulose er nå den hyppigste aids-definerende diagnosen i Norge - det vil si den sykdommen som hyppigst medfører at diagnosen endres fra hiv-infeksjon til aids. På verdensbasis er også dette den tilstanden som ender livet til flest aids-pasienter. 

Soppinfeksjoner

Eksempler på soppinfeksjoner som hiv-pasienter kan få, er candidiasis, kryptokokkose og histoplasmose. Vanligvis forårsaker disse gjærsoppene infeksjoner i munnen, hjernen eller lungene. Sopp kan også forekomme hos friske, f. eks. på huden, i underlivet, mellom tærne. Men ved hiv-infeksjon får ofte soppen en helt annen utbredelse, for eksempel i spiserør eller tykktarm, eventuelt i sentralnervesystemet.

Helvetesild

Denne tilstanden skyldes vannkoppevirus. Dette er en vanlig sykdom i hele befolkningen, men den kan dukke opp flere ganger, dekke større område og bli mer intens enn det som en vanligvis ser ved en samtidig hiv-infeksjon og redusert immunsystem.

Kaposis sarkom

Dette er en kreftsykdom som vokser inne i blodårer. Den gir rosa eller sorte blemmer på huden eller inne i munnen, og ses utelukkende hos personer med sykdom i immunsystemet.

Humant papillomavirus-infeksjon

Dette viruset kan forårsake kreft rundt endetarmen eller i livmorhalsen. HPV-infeksjoner er svært vanlige i hele befolkningen, og er kjent for å kunne føre til kreftutvikling også hos personer med et normalt immunapparat (eks. livmorhalskreft). Men de aller fleste med hpv-infeksjon utvikler ikke kreft. Hos hiv-infiserte øker risikoen for kreftutvikling på grunn av HPV betydelig.

Jenter har siden 2009 blitt vaksinert mot HPV-infeksjon i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra høsten 2018 vil også guttene bli tilbydd vaksine. Den vaksinen som benyttes, beskytter mot HPV-typene 16 og 18. Det finnes en alternativ vaksine som beskytter mot flere HPV-typer.

Lymfom

Det er betydelig økt risiko for kreftsykdom i lymfesystemet hos hiv-positive personer.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hiv-infeksjon og aids . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Palella FJ Jr, Delaney KM, Moorman AC, et al. Declining morbidity and mortality among patients with advanced human immunodeficiency virus infection. N Engl J Med 1998; 338: 853-60. New England Journal of Medicine
  2. Huang L, Quartin A, Jones D, Havlir DV. Intensive care of patients with hiv infection. N Engl J Med 2006; 355: 173-81. PubMed
  3. European AIDS Clinical Society
  4. Norsk forening for infeksjonsmedisin. Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv 2021. legehandboka.no
  5. WHO: Hiv/aids key facts. sist oppdatert 25. July 2019. Nettsiden lest 22.10.19. www.who.int
  6. Farie NR, Rambaut A, Suchard MA. Hiv epidemiology. The early spread and epidemic ignition of hiv-1 in human populations. Science 2014; 346: 56. doi:25278604
  7. Bakken Kran A-M, Kvale D. Immunpatogenese og terapeutisk immunisering ved hivinfeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3112-6. PubMed
  8. Center for Disease Control and Prevention
  9. Benn P, Fisher M, Kulasegaram R. UK guidelines for the use of of post-exposure prophylaxis for hiv following sexual. Int J STD & AIDS 2011; 22: 695. pmid:22174049 PubMed
  10. Volmink J. Mother to child transmission of hiv. Clin Evid 2001; 6: 588-95. PubMed
  11. The Working Group on MTCT of hiv. Rates of mother-to-child transmission of hiv-1 in Africa, America and Europe: results of 13 perinatal studies. J Acquir Immune Defic Syndr 1995; 8: 506-10. PubMed
  12. Shapiro RL, Hughes MD, Ogwu A, et al. Antiretroviral regimens in pregnancy and breast-feeding in Botswana. N Engl J Med 2010; 362: 2282-94. New England Journal of Medicine
  13. The International Perinatal hiv Group. N Engl J Med 1999; 340: 977-87 New England Journal of Medicine
  14. Ioannidis JPA, Abrams EJ, Ammann A, Bulterys M, Goedert JJ, Gray L et al. Pernatal Transmission of Human immunodeficiency Virus Type 1 by Pregnant Women with RNA Loads < 1000 Copies/mL. JID 2001;183:539-45. PubMed
  15. Perinatal hiv Guidelines Working Group Members. Public Health Service Task Force Recommendations for use of antiretroviral drugs in pregnant hiv-1 infected women for maternal health and interventions to reduce perinatal hiv-1 transmission in the United States. http://www.hivatis.org (4.2.2002).
  16. Cooper ER, Charurat M, Mofenson L, Hanson C, Pitt J, Diaz C et al. Combination antiretroviral strategies for the treatment of pregnant hiv-1-infected women and the prevention of perinatal hiv-1 transmission. J Acquir Immune Defic Syndr 2002; 29: 484 - 94. PubMed
  17. British hiv Association. Guidelines for the management of hiv infection in pregnant women and the prevention of mother-to-child transmission. Hiv Medicine 2001; 2: 314 - 34. http://www.bhiva.org.
  18. Nduati R, John G et al. Effect of Breastfeeding and Formula Feeding on Transmission of hiv-1. JAMA 2000; 283:1167-1174. Journal of the American Medical Association
  19. Garmark VC, Holmedal SH, Rønsen TK, Bruun JN, Lindemann R, Løkvik BH. Hiv-smitte fra mor til barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2029-32. PubMed
  20. The European Mode of Delivery Collaboration: Elective caesarean-section versus vaginal delivery in prevention of vertical hiv-1 transmission: A randomized clinical trial. Lancet 1999, Mar 27;353:1035-9
  21. Folkehelseinstituttet
  22. Center for Disease Control and Prevention
  23. WHO
  24. Kassutto S, Rosenberg ES. Primary hiv type 1 infection. Clin Infect Dis 2004; 38: 1447-53. PubMed
  25. Ormaasen V, Mæland A. Tuberkulose hos hiv-smittede i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3425-30. PubMed
  26. Steinsvoll S, Brokstad Herlofson B. Orale manifestasjoner ved hiv-infeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1218-21. PubMed
  27. Hammer SM, Eron JJ, Reiss P, Schooley RT et al. Antiretroviral Treatment of Adult hiv Infection. 2008. Recommendations of the International AIDS Society-USA Panel. JAMA 2008; 300: 555-70. PubMed
  28. Guidelines for the use of antiretroviral agents in hiv-1 infected adults and adolescents. Panel on clinical practices for treatment of hiv infection, mars 2012.
  29. British hiv Association guidelines 2015
  30. Mateo-Urdiales A, Johnson S, Smith R, et al. Rapid initiation of antiretroviral therapy for people living with HIV. Cochrane Database Syst Rev. 2019 Jun 17;6:CD012962. doi: 10.1002/14651858.CD012962.pub2. DOI
  31. Trøseid M, Eskesen A, Bruun JN. Immunrekonstitusjonssyndrom ved behandling av hivinfeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2484-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
  32. Weller SC, Davis-Beaty K. Condom effectiveness in reducing heterosexual hiv transmission. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 1. Art. No.: CD003255. DOI: 10.1002/14651858.CD003255. DOI
  33. Goulder PJ, Walker BD. hiv-1 superinfection -- a word of caution. N Engl J Med 2002; 347: 756-8. New England Journal of Medicine
  34. Siegfried N, van der Merwe L, Brocklehurst P, Sint TT. Antiretrovirals for reducing the risk of mother-to-child transmission of hiv infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD003510. DOI: 10.1002/14651858.CD003510.pub3. DOI
  35. Finlayson T, Cha S, Xia M, et al. Changes in HIV Preexposure Prophylaxis Awareness and Use Among Men Who Have Sex with Men — 20 Urban Areas, 2014 and 2017. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2019; 68: 597-603. pmid:31298662 PubMed
  36. Folkehelseinstituttet. Hivinfeksjon/Aids - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 06.04.2019. Siden lest 02.02.2021 www.fhi.no
  37. Gray GE, Bekker LG, Laher F, et al. Vaccine Efficacy of ALVAC-HIV and Bivalent Subtype C gp120-MF59 in Adults. N Engl J Med. 2021 Mar 25;384(12):1089-1100. PMID: 33761206 PubMed
  38. Morris A, Creasman J, Turner J, Luce JM, Wachter RM, Huang L. Intensive care of human immunodeficiency virus-infected patients during the era of highly active antiretroviral therapy. Am J Respir Crit Care Med 2002; 166: 262-7. PubMed
  39. Vincent B, Timsit JF, Auburtin M, et al. Characteristics and outcomes of hiv-infected patients in the ICU: impact of the highly active antiretroviral treatment era. Intensive Care Med 2004; 30: 859-66. PubMed
  40. Narasimhan M, Posner AJ, DePalo VA, Mayo PH, Rosen MJ. Intensive care in patients with hiv infection in the era of highly active antiretroviral therapy. Chest 2004; 125: 1800-4. PubMed
  41. Casalino E, Wolff M, Ravaud P, Choquet C, Bruneel F, Regnier B. Impact of HAART advent on admission patterns and survival in hiv-infected patients admitted to an intensive care unit. AIDS 2004; 18: 1429-33. PubMed
  42. Bhaskaran K, Mussini C, Antinori A, et al.; CASCADE Collaboration. Changes in the incidence and predictors of human immunodeficiency virus-associated dementia in the era of highly active antiretroviral therapy. Ann Neurol 2008; 63: 213-21. PubMed
  43. Triant VA, Lee H, Hadigan C, Grinspoon SK. Increased acute myocardial infarction rates and cardiovascular risk factors among patients with human immunodeficiency virus disease. J Clin Endocrinol Metab 2007; 92: 2506-12. PubMed
  44. Aberg JA, Kaplan JE, Libman H, et al. Primary care guidelines for the management of persons infected with human immunodeficiency virus: 2009 update by the hiv Medicine Association of the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2009; 49: 651-81. PubMed
  45. Brown TT, Moser C, Currier JS, et al. Changes in bone mineral density after initiation of antiretroviral treatment with tenofovir disoproxil fumarate/emtricitabine plus atazanavir/ritonavir, darunavir/ritonavir, or raltegravir. J Infect Dis. 2015. PMID: 25948863 PubMed
  46. Starup-Linde J, Rosendahl SB, Storgaard M, Langdahl B. Management of osteoporosis in patients living with HIV - a systematic review and meta-analysis. J Acquir. Immune Defic Syndr 2020; 83: 1-8. pmid:31809356 PubMed
  47. Chu C, Selwyn PA. Complications of hiv infection: a systems-based approach. Am Fam Physician 2011; 83: 395-406. American Family Physician
Annonse
Annonse