Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Hva er kronisk lymfatisk leukemi?

KLL er en form for blodkreft som skyldes at lymfocytter vokser og deler seg uhemmet. Lymfocytter er en av flere typer hvite blodlegemer. De modne lymfocyttene er i starten begrenset til lymfeknuter og annet fast lymfevev. Med tiden vil kreftcellene vokse i beinmargen og antallet av denne typen celler i blodet vil øke. De ondarta cellene er såkalt B-lymfocytter, som er den celletypen som normalt produserer antistoffer.

Opptil åtte av ti med KLL har ingen plager når diagnosen stilles. Det er vanlig å ha flere hovne lymfeknuter. Slapphet, ufrivillig vekttap og tidlig metthet på grunn av forstørret milt, er vanlige symptomer som kan melde seg senere i forløpet. Ved langtkommet sykdom vil det oppstå symptomer som skyldes en svikt i beinmargens produksjon av blodceller:

• Slapphet og tretthet som skyldes lav blodprosent
• Hyppige infeksjoner som skyldes færre friske hvite blodceller
• Blødninger i hud eller slimhinner som skyldes færre blodplater

KLL er den vanligste av blodkreftsykdommene og årlig oppstår rundt 250-300 nye tilfeller i Norge. Sykdommen opptrer vanligvis hos eldre mennesker, og er svært sjelden før 40-årsalder. Gjennomsnittlig alder når diagnosen blir stillt er 72 år.