Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Akutt myelogen leukemi, diagnosen: Diagnostikk

Hvit blodcelle, leukocytt, granulocytt

Dersom legen har mistanke om at du lider av blodkreft, må det tas en del prøver for å avkrefte eller bekrefte diagnosen. Det finnes mange typer blodkreft og en rekke undergrupper, og disse må skilles fra hverandre fordi behandlingen avhenger av hvilken type som foreligger.

Annonse

Det er tre prøver som er særlig sentrale i avdekkingen av tilstanden:

 

Blodprøver

Ved leukemi vil blodprøvene i de fleste tilfellene vise at du har for mange hvite blodceller, mens de røde blodcellene og blodplatene blir fortrengt og finnes i for lite antall. Mikroskopi av blodet viser at de hvite blodcellene er umodne, de ser ut som de cellene som finnes i beinmargen - der produksjonen foregår. Dette er et typisk "krefttegn" - umodne blodceller produseres i et så stort antall at de strømmer ut fra beinmargen og til blodet. Under normale forhold modnes blodcellene ferdig i beinmargen før de kommer over i blodet.

Beinmargsprøve

Denne undersøkelsen er nødvendig for å kunne stille en sikker diagnose. Undersøkelsen foregår i lokalbedøvelse. Det lages en liten kanal med en kraftig sprøyte gjennom hud og bein inn til marghulen, enten i hoftekammen eller i brystbeinet, og derfra suges det ut noen dråper beinmarg. En spesialist vil så se på et utstryk av beinmargen i mikroskop for å vurdere om det er kreftceller tilstede. Det viktigste kriteriet for å stille leukemi-diagnosen er at beinmargen inneholder mer enn 20 prosent umodne margceller.

Beinmargsceller blir også undersøkt med en rekke spesialtester. Det gjøres ulike genetiske tester av cellene som er viktig for å bedømme cellenes følsomhet for cellegift, og dermed bidra til riktig valg av behandling. Testene av beinmargen er svært avanserte, og krever en kompetanse som bare finnes på spesialavdelinger for blodsykdommer.

Spinalpunksjon

Dette er en undersøkelse av væsken som omgir ryggmargen, spinalvæsken. Undersøkelsen foregår ved at en tynn nål stikkes inn i hulrommet rundt ryggmargen i nedre del av ryggen. Dersom det er mistanke om at det også kan finnes kreftceller i hjerne eller ryggmarg, er dette en viktig test.

Andre undersøkelser

I tillegg til de nevnte undersøkelsene vil det bli utført andre undersøkelser for å vurdere omfanget av kreftsykdommen, og for å kartlegge forhold ved andre organer som kan ha betydning for behandlingen.

Det er laget nasjonale retningslinjer for hvordan utredning og behandling av denne typen sykdommer skal gjøres på den beste måten.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Akutt myelogen leukemi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer 2019. IS-2806 helsedirektoratet.no
  2. Arber DA, Orazi A, Hasserjian R, et al. The 2016 revision to the World Health Organization classification of myeloid neoplasms and acute leukemia. Blood 2016; 127: 2391-405. pmid:27069254 PubMed
  3. Tangen J-M, Fløisand Y, Foss-Abrahamsen J, Haukås E, Næss IA, Skjelbakken T. Overlevelse hos voksne med akutt myelogen leukemi. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1164-7. PMID: 18480864 PubMed
  4. Engholm G, Ferlay J, Christensen N et al. NORDCAN: Cancer Incidence, Mortality, Prevalence and Survival in the Nordic Countries, Version 8.1 (28.06.2018). Association of the Nordic Cancer Registries. Danish Cancer Society. Accessed on 25.02.2019. www.ancr.nu
  5. Kreftregisteret. Cancer in Norway 2018. Oslo: Kreftregisteret, 2019, www.kreftregisteret.no. www.kreftregisteret.no
  6. Short NJ, Rytting ME, Cortes JE. Acute myeloid leukaemia. Lancet 2018; 392: 593-606. pmid:30078459 PubMed
  7. Estey E, Döhner H. Acute myeloid leukaemia. Lancet 2006; 368: 1894-907. PMID: 17126723 PubMed
  8. Schubauer-Berigan MK, Daniels RD, Bertke SJ et al. Cancer Mortality through 2005 among a Pooled Cohort of U.S. Nuclear Workers Exposed to External Ionizing Radiation. Radiat Res 2015; 183: 620-31. pmid:26010709 PubMed
  9. Poynter JN, Richardson M, Roesler M et al. Chemical exposures and risk of acute myeloid leukemia and myelodysplastic syndromes in a population-based study. Int J Cancer 2017; 140: 23-33. pmid:27603749 PubMed
  10. Kelly LM, Gilliland DG. Genetics of myeloid leukemias. Annu Rev Genomics Hum Genet 2002; 3: 179-98. PMID: 12194988 PubMed
  11. Fröhling S, Scholl C, Gilliland DG, Levine RL. Genetics of myeloid malignancies - pathogenetic and clinical implications. J Clin Oncol 2005; 23: 6285-95. PMID: 16155011 PubMed
  12. Papaemmanuil E1, Gerstung M1, Bullinger L et al. Genomic Classification and Prognosis in Acute Myeloid Leukemia. N Engl J Med 2016; 374: 2209-21. pmid:27276561 PubMed
  13. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer 2016. IS-2542
  14. Fenaux P et al. A randomized comparison of all trans retinoic acid (ATRA) followed by chemotherapy and ATRA plus chemotherapy and the role of maintenance therapy in newly diagnosed acute promyelocytic leukemia. The European APL-group. Blood 1999; 94: 1192-2000. PMID: 10438706 PubMed
  15. Döhner H, Weisdorf DJ, Bloomfield CD. Acute Myeloid Leukemia. N Engl J Med 2015; 373: 1136-52. pmid:26376137 PubMed
  16. Stone RM, Mandrekar SJ, Sanford BL et al. Midostaurin plus Chemotherapy for Acute Myeloid Leukemia with a FLT3 Mutation. N Engl J Med 2017; 377: 454-64. pmid:28644114 PubMed
  17. Wander SA, Levis MJ, Fathi AT. The evolving role of FLT3 inhibitors in acute myeloid leukemia: quizartinib and beyond. Ther Adv Hematol 2014; 3: 65-77. pmid:24883179 PubMed
  18. Gasiorowski RE1, Clark GJ, Bradstock K, Hart DN. Antibody therapy for acute myeloid leukaemia. Br J Haematol 2014; 164: 481-95. pmid:24321020 PubMed
  19. Appelbaum FR, Bernstein ID. Gemtuzumab ozogamicin for acute myeloid leukemia. Blood 2017; 130: 2373-76. pmid:29021230 PubMed
  20. Helsedirektoratet. Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2551
Annonse
Annonse