Hva er årsakene til cøliaki?

Hva skjer i tarmen ved cøliaki?

Cøliaki er en sykdom som rammer øvre del av tynntarmen. Tilstanden skyldes at kroppens immunforsvar lager antistoffer som angriper tarmslimhinnen. Det oppstår en betennelse i tarmslimhinnen, som bryter ned og ødelegger de såkalte tarmtottene. Ødeleggelsen skjer når tarmslimhinnen kommer i kontakt med gluten, et stoff som finnes i en rekke matvarer. Dersom personer med cøliaki unngår å spise gluten, bygges tarmtottene opp igjen.

Normal slimhinne til venstre

Funksjonen til tarmtottene er å ta opp næringsstoffer fra maten, og ved cøliaki vil opptaket av enkelte næringsstoffer derfor kunne bli redusert. Dette gjelder blant annet fettstoffer, kalsium, jern og de fettløselige vitaminene D, folat og B12.

Årsaken til angrepet fra immunforsvaret er bare delvis klarlagt, men forhold som arv og miljøfaktorer har betydning (se nedenfor). Noen begynner å reagere som barn, andre først som voksne. Det viser seg at omkring 10 prosent av cøliakipasientene har nære slektninger som også har tilstanden. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80 prosent av tilfellene opptre hos begge. Forskerne tror at det er en kombinasjon av flere gener som disponerer for cøliaki, blant annet gener som koder for vevstypene HLA-DQ2 og HLA-DQ8. De aller fleste i befolkningen med vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 har imidlertid ikke cøliaki. Påvisning av HLA-DQ2 eller -DQ8 gjøres i en enkel blodprøve. Kanskje spiller infeksjoner med ukjente bakterier eller virus en viktig rolle for å utløse sykdommen.

Det ser ut til å være en sammenheng mellom cøliaki og enkelte andre sykdommer. Tilstanden forekommer hyppigere hos personer som samtidig har diabetes type 1, leddgikt, enkelte sykdommer i skjoldkjertelen (tyreoiditt), inflammatoriske tarmsykdommer (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), Downs syndrom og en hudlidelse kalt dermatitis herpetiformis.

En svensk studie fant at barn under 2 år som hadde hyppige infeksjoner - uavhengig av om infeksjonen var i fordøyelseskanalen eller luftveiene, hadde høyere risiko for å få cøliaki senere i livet. Forskerne fant også at risikoen økte dersom barna fikk store mengder gluten i kosten straks ammeperioden var over.

Immunsystemet og cøliaki

Overflatecellene i tynntarmen er knyttet tett sammen med såkalte "tight junctions", en form for låseanordning som har evnen til å åpne og lukke seg. Normalt er tight junctions lukket og på den måten hindrer kroppen at store molekyler og uønskede stoffer trenger gjennom slimhinnen. Ved cøliaki medfører en komponent av gluten, gliadin, at disse tight junctions er åpne. Tarmen lekker og slipper gliadin inn i vevet innenfor overflatelaget. Der aktiveres immunceller (CD4⁺ T-lymfocytter) som produserer og frigjør signalstoffer (cytokiner) som utløser betennelse og danner nye celler (plasmaceller) som har evnen til å lage antistoffer mot gliadin. Når gluten/gliadin fra føden kommer i kontakt med tarmslimhinnen etter at slimhinnen på denne måten er blitt sensibilisert, reagerer den med å skille ut antistoffer og forårsake betennelse - som i sin tur medfører mageplager.

I hvilke matvarer finnes gluten?

Gluten er et protein som finnes i en rekke kornsorter. Hvete, bygg og rug inneholder mye gluten - ofte også havre. Andre matvarer kan inneholde rester av slike kornsorter fra produksjon.

I tillegg til korn og kornprodukter kan det finnes rester av gluten i en rekke andre matvarer. Det kan være i meieriprodukter, for eksempel iskrem, ost og yoghurt. Det kan også være gluten i sjokolade, sukkertøy og kakao. En rekke halvferdige middagsprodukter, slik som pizza, pølser, supper, sauser og spagetti, inneholder ofte gluten. Videre kan det være gluten i blant annet ketchup, sennep, tomatpuré, peanøttsmør og salatdressinger. En rekke andre matvarer inneholder også gluten.