Analfissur

Hva er analfissur?

Analfissur

Analfissur er sprekkdannelse i huden rundt endetarmsåpningen. Fissuren oppstår vanligvis etter passasje av hard avføring. Dette kan være så smertefullt at man kvier seg for å tømme tarmen. Smertene vedvarer noen timer etter hver tømming, men den avtar mellom tømningene. Det forekommer ofte blødning i form av friskt blod utenpå avføringen. Ofte er det også væsking, kløe og lokal hevelse. Rundt 90 prosent av akutte analfissurer tilheler spontant innen seks uker, de øvrige defineres som kronisk analfissur.

Analfissur er en relativt utbredt lidelse, og den forekommer ganske ofte hos barn. Tilstanden kan opptre som en enkeltepisode, men noen har mer vedvarende plager. Kronisk fissur med vedvarende sårhet og smerter er mest vanlig hos voksne.

Årsaker

Tilstanden skyldes et misforhold mellom analåpningens kapasitet, og det produktet som skal passere. Svært ofte oppstår tilstanden i forbindelse med forstoppelse. Det kan også være følgetilstand etter analt samleie. Men i mange tilfeller finner en ingen sikker utløsende årsak.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved de typiske symptomene og ved inspeksjon av området rundt endetarmsåpningen. Ved mistanke om sykdomsforandringer i endetarmen eller tykktarmen vil det bli foretatt undersøkelse, i første omgang med såkalt rektoskopi. Det vil si at legen ved hjelp av et instrument ser opp i de nederste deler av endetarm og tykktarm.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre plagene ved å få såret til å gro, samt å forebygge nye tilfeller med analfissur. Overflatiske fissurer med kort sykehistorie behandles med kostregulering, behandling av forstoppelse, grundig renhold etter avføring og bruk av fuktighetskrem eller lokalbedøvende gel (eksempelvis lidokain 2%). Hvis dette ikke fører til målet, kan du ta kontakt med legen din for å prøve legemidler som fås på resept. Kroniske fissurer og akutte anale smertetilstander kan behandles med medisiner (se nedenfor). Ved kroniske fissurer som ikke gror, til tross for langvarig konservativ behandling, er kirurgisk behandling aktuelt.

Råd om avføring og hygieniske tiltak

Det er flere ting du selv kan passe på som kan styrke huden og hindre sprekkdannelser:

• Forstoppelse kan behandles og forebygges ved kostholdsendringer med mer fiberrik mat og tilstrekkelig væske.
• Gode toalettvaner hvor det er særlig viktig at du unngår å gå og holde på avføringen over lengre tid, og hvor du prøver å gjøre toalettoppholdet så kortvarig som mulig.
• God analhygiene. Huden rundt endetarmsåpningen må stelles. Tørrhet i huden kan reduseres med fuktighetskrem. Dersom avføringen er hard, kan det også hjelpe å smøre med myk krem like før avføringen skal passere. Irritasjon av huden kan hindres gjennom godt hudstell og bruk av mild såpe. Unngå overdreven bruk av såpe - dette øker sårheten.
• Varme sitte-bad i minst 15 minutter 3-4 ganger per dag, og etter hver avføring, vil gjøre lukkemuskelen mindre stram og gi symptomlindring. Den vitenskapelige dokumentasjonen for at dette hjelper, er riktignok tynn.

Medikamentell behandling

Ved medikamentell behandling brukes ulike midler:

• Avføringsmidler (volumøkende og bløtgjørende midler, eks. Duphalac®) vil hindre forstoppelse og dermed virke både forebyggende og smertelindrende. Midlene bør brukes i flere uker etter at fissuren er tilhelet, og deretter trappes ned gradvis. På denne måten kan man unngå tilbakefall.
• Salve med glyceroltrinitrat (Rectogesic^®) gir hurtig og vedvarende lindring av smertene og vil som regel være det første som anbefales. Salven påsmøres 2-3 ganger daglig i 4-6 uker. Noen opplever sjenerende hodepine som bivirkning. Medikamentet fås etter resept fra lege. 
• Bedøvende salve (Xylocain^®) kan smøres på ved intense smerter, for eksempel før hver avføring. Dette kan lindre, men salven har ingen helbredende effekt.
• Det er også et alternativ å bruke injeksjon av botulinumtoksin (botox). Dette virker ved å slappe av muskler og spenninger i vev omkring såret, og fører til at såret gror raskere. Behandlingen krever imidlertid spesialkompetanse, den er kostbar, og den er ikke tilgjengelig over alt.

Kirurgisk behandling

Ved uttalte eller langvarige plager og der egenbehandling og medikamentell behandling ikke fører til målet, er kirurgi aktuelt. Resultatene er meget gode, ca 98% blir smertefrie, men tilbakefall skjer hos 2-20% avhengig av hvilken metode som benyttes. Bivirkninger av inngrepet har vært oppfattet som sjeldne, men nyere studier viser at det ikke er uvanlig med analsvikt - først og fremst problemer med å holde på luft i endetarmen.

Prognose

Fissuren tilheler normalt av seg selv dersom avføringen holdes myk. Salvebehandling vil som regel lindre plagene dersom besværet ikke går over. Og dersom også dette slår feil, er resultatene ved operasjon svært gode, 98 prosent blir smertefrie, og risikoen for tilbakefall er under 20 prosent.