Forstoppelse hos barn

Gode avføringsvaner

Sentralt i behandlingen av forstoppelse står innarbeidelsen av faste avføringsvaner. Har barnet ingen rytme i tømmingene, må dette øves inn. Få barnet til å gå på toalettet (uansett) på et bestemt tidspunkt etter et måltid - for eksempel etter frokost eller middag. Det er da ikke tillatt med bøker, tegneserier eller annen underholdning. Hovedfokus skal være at man er på toalettet. Man bør sitte minimum 4 min. Bruk gjerne stoppeklokke/ nedtelling på mobiltelefon el.l. Unngå at barnet blir sittende for lenge. Blir barnet, og tarmen, vant til denne regelmessige rutinen dag etter dag, vil tarmen forhåpentligvis gjenopprette regelmessig funksjon, og den viktigste forutsetningen for problemfri avføring er oppfylt. Unngå at do-treningen får preg av tvang og blir forbundet med skjenn, gi heller "belønning" når barnet har vært på do.

Økt aktivitet

Passivitet og inaktivitet er sannsynligvis bidragsytende til forstoppelse hos barn. Det anbefales økt aktivitetsnivå. 

Grovt og fiberrikt kosthold

Noen studier har vist gunstig effekt av økt fiberinntak hos barn som er plaget med forstoppelse. Dersom barnet ikke liker grovt brød, kan f.eks. knekkebrød være et godt alternativ. Mange frokostblandinger inneholder også bra mengder med fiber. Et fiberinnhold på 10%, er mer enn i de fleste brødtyper man får kjøpt. Rå grønnsaker som mellommåltid er en god måte å få inn litt ekstra fiber i kostholdet.

Svisker er hos voksne vist å være minst like effektivt som inntak av spesiallagede fiberprodukter. Hos barn kan 3-6 svisker to ganger daglig gi hyppigere og mykere avføring og færre forstoppelsesplager.

Rikelig drikke ?

En medvirkende faktor ved forstoppelse kan være at barnet drikker for lite. Det er usikker dokumentasjon for hvor mye væskeinntak betyr ved forstoppelse. Et ekstra glass vann ved flere av dagens måltid kan korrigere for dette underskuddet og virke gunstig på avføringens konsistens. På generell basis, anbefales det at mesteparten av drikken er vann. Væskebehovet varierer ut fra alder og aktivitetsnivå. En del væske får man i seg fra mat, og behovet for drikke er ca.¹

Avføringsmiddel

Ofte er det hensiktsmessig å gi barnet et mildt, bløtgjørende avføringsmiddel (barn skal ikke benytte stimulerende avføringsmidler) over en periode på et halvt til ett år. Det er svært viktig at dosene tilpasses hver enkelt person. Behovet for medisin kan også variere fra dag til dag, avhengig av aktivitetsnivå og kosthold. Medisinmengden må derfor varieres. Se eget skjema for dette.

Medikamenter som kan være aktuelle å bruke til barn over 2 år er makrogol (Movicol^®, Moxalole^®), laktulose (Duphalac^®, Laktulose^®, Levolac^®) og renset parafin. 

Hos spedbarn som får morsmelkerstatning, kan det være nyttig å gi maltekstrakt 1-2 ts 2-3 ganger daglig. Dersom barnet får både morsmelkerstatning og morsmelk, er det mulig at laktulose har bedre effekt.

Klyster

Enkelte barn har endetarmen full av harde avføringsknoller. Vanligvis vil opptrappende doser av avføringsmidler hjelpe til å bli kvitt all avføringen. Dersom dette ikke lykkes, eller dersom det er vanskelig å få i barnet nok medisin, kan det være nødvendig å behandle med klyster for å få løst opp og fjernet avføringen som stenger tarmen, og som medfører en fare for dannelse av rifter i endetarmsåpningen. Det anbefales da olje-glycerol rektalvæske eller oljeklyster. Det kan være aktuelt å gi klyster annenhver dag, totalt 3 doser. Samtidig startes det opp med avføringsmiddel, do-trening og kostholdsendringer.

Bemerk at et klyster på et barn kan være en ganske inngripende behandling som kan virke skremmende. Vurder derfor i samråd med legen om det er nødvendig. Et barn som er godt informert, og som skjønner hensikten med behandlingen, tar nok ikke skade av en slik behandling.

Melkefri diett?

Dette er ikke førstevalg, men kan forsøkes ved manglende effekt av vanlig behandling, først og fremst hos barn med atopisk eksem. En studie har vist at forstoppelse i noen tilfeller er en følge av melkeintoleranse.

En studie viste at erstatning av melk og melkeprodukter med rismelk for barn over 2 år, eller hydrolysert kumelktilskudd til barn under 2 år, førte til normalisering av avføringen hos 39 prosent av barna. Effekten av dietten viste seg i løpet av 1-5 dager.

Mattilsynet anbefaler å unngå å bruke rismelk som eneste erstatning for kumelk til barn under 6 år. Dette skyldes at rismelk kan inneholde arsen som er skadelig i for store mengder.

Det anbefales ikke å forsøke slike dietter på egen hånd, da vi i Norge dekker størstedelen av kalsiumbehovet gjennom melk og melkeprodukter. Det kan ha svært alvorlige konsekvenser for barn dersom de får for lite kalsium.

Dersom du ønsker å forsøke en slik diett, bør du rådføre deg med lege eller helsesøster. 

Forfatterene av studien anbefaler ikke bruk av soyamelk som erstatning for kumelk siden det er sett en økning av antall tilfeller av soyaallergi.