Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

måltid

Autoimmune sykdommer

Gluten- og hveteallergi

Cøliaki, oversikt

Vil du vite mer

Cøliaki - quiz

Vil du vite mer - Quiz

Cøliaki, kostbehandling

Matvareallergi og -intoleranse, kostråd

Allergi

NHI.no

Løvik A, Lundin KEA. Kostbehandling av cøliaki og dermatitis herpetiformis Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3237 - 40. 

innebærer glutenfri kost resten av livet. Slik behandling tilheler tarmskadene, opphever mangeltilstander, forebygger beinskjørhet (osteoporose), minsker kreftrisikoen og bedrer allmenntilstanden.

Glutenfri kost er mat uten hvete, rug og bygg og produkter av disse kornslagene. Rentestet havre er tillatt for voksne, men noen svært få pasienter tåler heller ikke ren havre. Glutenfrie melblandinger har mer stivelse og mindre proteiner, vitaminer, mineraler og fiber enn vanlig brødmel. Nylig er det påvist dårlig vitaminstatus og nedsatt livskvalitet hos pasienter med cøliaki etter år med glutenfri kost. Lite fiber i kosten øker også risikoen for forstoppelse.

Vellykket behandling med glutenfri kost forutsetter motivasjon for kostendringen, kunnskaper om varesammensetning, gluteninnhold, næringsinnhold og praktiske ferdigheter. Lokale lag i Norsk Cøliakiforening er en god støtte for medlemmer. Kliniske ernæringsfysiologer finnes ved de fleste større sykehus i Norge. Når diagnosen cøliaki stilles, er det legens ansvar å sørge for at pasienter med cøliaki og dermatitis herpetiformis får betryggende kostveiledning og oppfølging.

Cøliaki er en av de vanligste kroniske sykdommene i den vestlige verden. 

Sykdommen forekommer hos ca. 1 av 100 personer. Som ved matallergi eller matintoleranse blir pasienter med cøliaki symptomfrie ved å unngå den skadelige komponenten i kosten. Vellykket behandling med glutenfri kost forutsetter at cøliakidiagnosen er riktig, at du har fått tilstrekkelig kostveiledning og at du er motivert for kostendring.

 vil i de aller fleste tilfeller tilhele tarmen, fjerne symptomene, oppheve mangeltilstandene og redusere risikoen for kreftsykdommer.

 Det er mulig at en streng glutenfri kost beskytter mot utvikling av andre 

, men her er det ikke påvist noen tydelig sammenheng. I ulik grad makter pasienter å holde seg til et strengt glutenfritt kosthold. Diettsvikt forekommer hos 20% eller mer av pasientgruppen. Det er gode holdepunkter for at regelmessig oppfølging fra helsetjenesten gir mindre problemer med diettsvikt.

Positive effekter av streng glutenfri kost

Du bør få kostveiledning over flere konsultasjoner. Det er viktig at du forstår betydningen av å følge et konsekvent glutenfritt kosthold, selv når du ikke har symptomer fra mage-tarm-kanalen eller ikke har merket bedring etter overgang til glutenfri kost. Mange opplever nytte av å melde seg inn i 

 for å få tilgang til informasjon og aktiviteter.

Utfordringen i kostbehandlingen

26548274

Rene råvarer fra melk, kjøtt, fisk, grønnsaker, poteter, frukt og bær er i utgangspunktet helt fri for gluten. 

Det er matvaregruppen kornvarer, cerealier, som innsnevres i et glutenfritt kosthold. 

Når varer av både hvete, rug og bygg er uønsket i kostholdet, må du gjøre bruk av mer uvanlige kornsorter som for eksempel hirse, bokhvete, amarant, quinoa eller teff, og du må bruke mais og ris oftere. Linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og valmuefrø er vanlig i glutenfri kost. Mais-, ris- og potetstivelse eller lyse glutenfrie melblandinger egner seg godt i farser og til jevninger.

Den store praktiske utfordringen i kostholdet er å få til et velsmakende og teknisk vellykket brød. Når gluten fjernes fra brøddeigen, mister deigen mye av elastisiteten som tillater at gjæringsgassen hever deigen og samtidig holder brødet sammen. Visse typer stivelse (for eksempel hvetestivelse), fiber eller fortykningsmiddel blir brukt i de glutenfrie melblandingene for å erstatte gluten. Disse melblandingene inneholder mer stivelse enn vanlig brødmel og krever mer væske for å få forklistret all stivelsen under stekingen. Glutenfri brødbaking må læres, noe Norsk Cøliakiforening har tatt konsekvensene av gjennom sine lokale bakekurs for medlemmene.

For dem som ikke baker selv, finnes det glutenfrie alternativer av ferdigbakt brød, kaker, knekkebrød og kjeks fra dagligvarebutikker og fra spesialbutikker. Kvaliteten på ferdigbaksten er varierende. Praktiske opplysninger om utsalgssteder og spisesteder som serverer glutenfri bakst, finnes på Norsk Cøliakiforenings nettside (www.ncf.no).

I starten av kostbehandlingen kan enkelte ha nedsatt toleranse for fet mat, rå grønnsaker, frukt og bær. Mange personer med cøliaki har nedsatt evne til å bryte ned melkesukker (sekundær laktoseintoleranse) før de kommer i gang med en tilfredsstillende diett. De vil ha nytte av å bruke laktoseredusert melk og syrnede melkeprodukter eller helt unngå melk inntil betennelsen i tynntarmen har gått tilbake og laktaseaktiviteten har økt tilstrekkelig. Det er viktig at du kjenner til dette, siden plager på grunn av melkeinntak kan feiltolkes som manglende effekt av kostomleggingen. Melk kan gi urolig mage, men melk er ikke skadelig for personer med cøliaki og gir ingen totteforandringer. De som velger å utelate melk, bør bruke hvitost eller andre kalsiumkilder i sin daglige kost. Pasienter med dermatitis herpetiformis som har økt følsomhet for jod, må ikke overdrive sitt konsum av melk og ost eller saltvannsfisk.

Hva består et glutenfritt kosthold av?

Det daglige gluteninntaket hos voksne i Vest-Europa varierer, med et middels inntak beregnet til 13 g. Studier og kostholdsundersøkelser hos personer med cøliaki, viser at 100 mg gliadin, en komponent av gluten, per dag utløser tarmskader, mens 4-34 mg gliadin over år ikke gir tarmskade. Det presiseres at det er tilnærmet umulig å prøve seg frem til en "sikker" mengde gluten i kostholdet. Mengden som tåles, varierer for mye fra person til person og innholdet i matvarer er vanskelig å anslå. Enkelte tåler svært lite gluten før de får symptomer. Disse personene bruker bare matvarer som er såkalt naturlig fri for gluten. Selv om du kan tåle en liten mengde gluten i kosten, anbefales det å ha et glutenfritt kosthold med minst mulig gluten.

Nivå av gluten i glutenfri kost

For å klare å holde seg til en glutenfri kost, må personer med cøliaki vite hvilke matvarer som inneholder gluten eller finne ut sammensetningen på ferdigpakkede matvarer. Det må være offentlig kontroll med at innholdet samsvarer med varemerkingen. Mattilsynet er den instans som best kjenner til nivå av gluten i matvarer og vet hvordan kontrollen med glutenfrie matvarer blir utført.

Vareopplysninger

De som bruker glutenfri kost, velger glutenfrie varer ut fra varemerkingen, uten at dette i seg selv er noen garanti mot å få i seg gluten. Gluten kan være skjult i en sammensatt ingrediens eller i en gruppebetegnelse. Produsenten er ikke pliktig til å oppgi sammensetningen på en ingrediens som utgjør mindre enn 25% av produktets totalvekt. Det arbeides for å endre denne regelen. Hvis det er tvil om matvarens sammensetning, må pasienter med cøliaki få nødvendige opplysninger fra produsenten eller la være å bruke varen. Dersom mange tar kontakt med produsenten, vil det forhåpentligvis medføre bedre varemerking. Varen kan også være forurenset av glutenholdig korn eller mel under produksjonen, lagringen eller distribusjonen.

Hvetegluten har et vidt bruksområde i næringsmiddelindustrien, og løselige hveteproteiner blir solgt i Europa uten at innholdet av slike proteiner er deklarert. To hveteproteinprodukter er i den senere tid blitt fjernet fra det europeiske markedet etter påtrykk fra interesseorganisasjonene. Produsenter av glutenfrie varer har et ansvar for at forurensning med skadelige komponenter ikke skjer.

To britiske undersøkelser av byggproteinet hordein i øl og malt konkluderer med at maltdrikker og mat som inneholder malt, ikke egner seg i en glutenfri kost. Andre vil hevde at nivået av skadelige proteiner i øl neppe er høyere enn i hvetestivelse og at inntak av moderate mengder øl kan forsvares. En norsk undersøkelse har antydet at enkelte ølsorter inneholder svært lite skadelig protein, men analysemetoden som ble brukt, er lite egnet til å påvise hordein. Erfaringen er at noen pasienter med cøliaki ser ut til å tåle øl, mens andre ikke gjør det. Eventuelle totteforandringer etter ølinntak er så langt ikke beskrevet. Det er ellers en utbredt misforståelse at øl som er brygget på mais eller ris, er helt glutenfritt. Alt øl blir tilsatt malt og skiller seg lite når det gjelder gluteninnhold. Her finner du en oversikt over 

Mulige glutenkilder

Glutenfrie spesialvarer koster to til fire ganger mer enn tilsvarende glutenholdige produkter og er ikke alltid tilgjengelige i nærmeste dagligvarebutikk. Pasientene blir etter søknad tilkjent grunnstønad etter ulike satser avhengig av alder og energibehov.

Merutgifter til glutenfrie produkter

Glutenfrie melblandinger har større innhold av vitamin- og mineralfattig stivelse og mindre fiberinnhold enn vanlig brødmel. Den ernæringsmessige kvalitet på glutenfri kost har tidligere vært beskrevet som noe redusert i forhold til normalt kosthold. Forskere har funnet redusert vitaminstatus hos langtidsbehandlede pasienter med cøliaki. Forandringene hadde sammenheng med kostholdet. Det er uavklart om et eventuelt lavere fiberinnhold i glutenfri kost har betydning.

Gir glutenfri kost et fullverdig kosthold?

Havre

En studie fra Finland med havrespisende pasienter med cøliaki, konkluderer med at voksne tåler havre. To åpne, mindre studier fra Irland og Sverige har vist det samme. En enkelt publisert studie konkluderer med at også barn tåler havre. Praksis for hvordan glutenfri havre innføres i kostholdet til barn, varierer noe fra sykehus til sykehus og er avhengig av behandlende leges erfaring. Så lenge kontrollblodprøvene ikke endrer seg, har man all grunn til å anta at man tolererer glutenfri havre.

Havre inneholder en annen type prolamin (avenin) enn hvete. Mengden prolamin i ren havre er bare fra en tredel til en femdel av det hveten inneholder. Uansett grad av intoleranse mot hvete vil pasientens toleranse for havre derfor være større. Kvaliteten på aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer i havre er god, og innholdet av fiber og antioksidanter er gunstig.

Et måltid med havregryn er enkelt å tilberede, og dette er mat som inngår i det «vanlige» norske kostholdet. Havregryn egner seg godt i glutenfritt bakverk eller frokostblandinger. Et velkjent problem er at vanlige havreprodukter ofte er forurenset med andre kornslag. Det anbefales derfor at personer med cøliaki kun spiser spesialprodusert og rentestet havre.

Havre i glutenfri kost

Inntil nylig har behovet for mikronæringsstoffer vært vurdert som dekket gjennom en konsekvent glutenfri kost. Med unntak av tran, er kosttilskudd til voksne ikke blitt anbefalt rutinemessig med mindre det ble påvist mangler.

Nyere dokumentasjon antyder at pasientene trenger oppfølging med henblikk på måltidenes sammensetning og at status for næringsstoffer må følges opp.

Cøliaki, kostbehandling: Merutgifter til glutenfrie produkter

Vil du vite mer

Vil du vite mer - Quiz