Allergisk sjokk (anafylaksi): Medisinsk behandling

Tidlig injeksjon av adrenalin før pustevansker og svikt i sirkulasjon oppstår, er den viktigste delen av behandlingen. Adrenalinet forhindrer at sirkulasjonen kollapser ved å sørge for å opprettholde blodtrykket, styrke hjertet og motvirke at luftveiene blir trange. Det er imidlertid av ytterste viktighet at adrenalin gis straks i løpet av de aller første minuttene. Blir adrenalin gitt senere, forverres prognosen. Ny adrenalinsprøyte må settes hvert femte til femtende minutt inntil en er sikker på at anfallet er over. Selv om adrenalin kan gi bivirkninger som aggresjon, angst, skjelvinger, hodepine, svimmelhet, blekhet og hjertebank, så oppveies det av medikamentets livreddende effekt. Virkningen av adrenalinet inntrer i løpet av tre til fem minutter.

Hvis ikke anfallet går over raskt, er væskebehandling helt nødvendig for å motvirke at blodtrykket faller og pasienten går i sjokk.

Andre medisiner brukes også, men de er mindre viktige enn adrenalin og betraktes som andrelinjebehandling. Det gjelder allergimedisin (antihistamin) og kortison. Antihistaminer demper først og fremst reaksjonene fra huden, som elveblest og kløe. Kortison virker først etter seks timer og brukes til å forhindre en ny oppblussing av anafylaksi, noe som skjer hos mellom en til tjue prosent av de som har hatt et anafylaksianfall. Senere tids forskning trekker i tvil nytten av kortison ved anafylaksi.