Vektorbåren sykdom - quiz

LENKESAMLING

• Chikungunyavirus-sykdom
• Denguefeber
• Elveblindhet
• Gulfeber
• Malaria
• Pest ("Svartedauen")
• Chagas sykdom
• Vaksine vektorbåren sykdom?
• WHO: Vector-borne diseases

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• En kraftfull behandling som dytter pasienten i riktig retning
• En infeksjon som trenger hjelp for å kunne smitte
• En annen art (dyr/insekt) som sprer sykdom
• Sykdom som kan ramme både dyr og mennesker

"Vektor" brukes om dyrearter (vanligvis gnagere, midd eller insekter) som overfører en sykdomsfremkallende mikroorganisme (f.eks. virus, bakterie eller protozo) til et menneske. Man skiller mellom biologiske og mekaniske vektorer. I biologiske vektorer vil mikroorganismen utvikler seg/"leve" deler av sitt liv i vektoren. Mekaniske vektorer kjennetegnes av at mikroorganismen følger passivt med vektoren - for eksempel som smitte på uvaskede hender - som så sprer smitten. Det er vanlig å tenke på biologiske vektorer når man tenker på vektorbåren sykdom, og det er også biologiske vektorer som er bakgrunn for denne quizen. I spørsmålene som følger skal vi se på ulike eksempler av vektorbåren sykdom.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• 13
• 67
• 518
• 17 728

På verdensbasis tar malaria livet av omtrent en halv million mennesker hvert år, men antall dødsfall sier lite om hvor stor innvirkning denne sykdommen har på menneskene og verdensøkonomien. Det anslås at mer enn 200 000 000 blir syke med malaria årlig, og denne sykdommen gir både reduksjon i yteevnen og andre livsbegrensninger. De indirekte kostnadene av sykdommen er ikke like synlige, men ringvirkningene er enorme. Det er mygg som er vektor for sykdommen, og særlig mygg av arten Anopheles. Befinner du deg i tropiske strøk, hvor denne myggarten finnes, er sjansen stor for at også malaria finnes i dette området. Vaksinesøket på NHI.no eller et vaksinasjonskontor kan fortelle deg hvordan du best kan beskytte deg mot sykdommen. I Norge smitter ikke malaria. Grunnen til det er at myggen vår ikke fungerer som vektor for sykdommen, og dermed eksisterer ingen effektiv måte for spredning av sykdommen her hos oss. Tilfellene vi ser av malaria i Norge kommer fra mennesker som er smittet med sykdommen andre steder på kloden, og som så reiser til Norge (symptomene på malaria kommer som regel minst 7 dager etter myggstikket).

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Med billig antibiotika
• Med antibiotika som blir for dyr for fattige områder
• Sykdommen kan forebygges med en vaksine
• Det finnes verken vaksine eller effektiv behandling

Sykdommer som denguefeber eller gulfeber tar ikke like mange liv som malaria. Mot gulfeber finnes det i dag en effektiv vaksine, og er denne først satt varer den livet ut. De siste 50 årene har det vært en 30-dobling av dengue, og infeksjonen rammer et stadig større område. Dengue var tidligere først og fremst et problem i øst-Asia, men nå lever 40% av verdens befolkning i områder med dengue - og myggen som sprer dengue finnes i 20 land i Europa. Det som gjør sykdommer som disse ekstra ille, og som skiller dem fra malaria, er at de kan komme i form av utbrudd. Slike utbrudd kan gi katastrofale følger gjennom å overbelaste helsevesenet, slå ut arbeidskraft og derved påvirke økonomien i betydelig grad. Klarer vi å stanse vektorene som sprer sykdommen, vil vi kunne kontrollere disse sykdommene. Dessverre virker det nå som om dette er i ferd med å bli ekstra vanskelig. Mygg som sprer malaria eller dengue er i ferd med å utvikle resistens mot de insektsmidlene som fram til nå har vært effektive og billige i våpen i denne kampen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Mygg
• Snegler
• Lopper
• Flått

Flåtten er, som mange andre vektorer, blodsugende insekt. Blodsugende insekt kan frakte smittestoffer fra et blodmåltid og frem til det neste offeret. For flåtten er det ofte hjort som er kilden til infeksjonen, og flåtten bærer bakterien som forårsaker borreliose over til mennesker. Malaria spres derimot mellom mennesker. Der suger myggen blod fra en syk person, for så å smitte neste person når den igjen stikker "sugerøret" sitt inn i et senere offer. Parasitten som forårsaker malaria vil riktignok ha litt tid inne i myggen. Den gjennomgår en vekstfase mens den venter på neste offer. Det er gjort kostanalyser av virkningen av malaria på lands økonomi. Når man sammenligner land med samme økonomiske muligheter, men med eller uten malaria, viser det seg at de landene som er sterk rammet av malaria har inntekter tilsvarende en tredjedel av det land med lite malaria har.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Svensker
• Flått
• Mygg
• Edderkopper

Vektorbåren sykdommer finner man nærmest over alt - man regner i dag med at omtrent 1/6 av all sykdom og uførhet i verden er forårsaket av slik sykdom - og at halve jordens befolkning lever i trussel fra vektorbåren sykdom. Selv med borreliose og bærplukkersyke regnes ikke Norge som et land hard belastet av vektorbåren sykdom, men myggen vi har her i nord fungerer som vektor for "ockelbosjukan". Denne sykdommen utgjør ikke en trussel vi trenger å bekymre oss over - siden 1982 har omtrent 20 tilfeller blitt bekreftet her i Norge. På verdensbasis har viruset som gir denne sykdommen en slektning som gir et lignende sykdomsbilde (uker med feber og leddsmerter), men som rammer langt flere - chikungunyafeber. Dette er i likhet med denguefeber en sykdom som kan forekomme i utbrudd. Chikungunyafeber forekommer først og fremst i deler av Afrika, det indiske subkontinent og i Sørøst-Asia, men står også bak utbrudd i både Italia og Frankrike.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Gulfeber
• Malaria
• Schistosomiasis
• Leishmaniasis

For 50 år siden fikk nye syntetiske insektsmidler de fleste vektorbårne sykdommene til å krympe betraktelig - nok til at de ikke lenger (med unntak av malaria) ble oppfattet som en betydelig trussel. Senere har vi sett skadevirkningene av disse insektsmidlene, og flere av disse er nå ulovlig å benytte. Dette, sammen med forhold som endringer i kultiveringen av land, global oppvarming og en stadig økende reiseaktivitet har gjort at vektorbårne sykdommer nå virkelig er i ferd med å ramme hardt igjen - og det er de fattigste områdene i verden som rammes hardest. Dette skyldes flere forhold, blant annet at vektorene ofte trives best, og slipper mest til, i områder med dårlige hus, dårlige sanitære forhold og mangel på rent vann. På samme måte som det meste av sykdom, rammer vektorbårne sykdommer underernærte og de med redusert immunforsvar hardest.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Elefanter
• Fugler
• Fluer
• Mygg

Filariasis er bedre kjent som elefantiasis eller elefantsyke, men det er nok snabelen til mygg som sørger for overføring av også denne sykdommen. Sykdommen er mest kjent ved at den kan gi monstrøse hevelser i underlivet og i føttene gjennom blokkering av kroppens lymfesystem. I de aller fleste tilfeller gir ikke sykdommen noen hevelser, men virker i det stille - gjennom å skade lymfesystem, nyrer og kroppens immunsystem. De fleste med sykdommen smittes i barneårene, men sykdommen gir seg som regel ikke til kjenne før i voksen alder. 120 millioner har i dag denne infeksjonen, og 40 millioner av disse er alvorlig vansiret og uføre som følge av sykdommen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Mark
• Mygg
• Fluer
• Veps

Omtrent 37 millioner mennesker i Afrika, Latin-Amerika og Yemen er infiserte med denne sykdommen. I Tanzania alene er forekomsten beregnet til å være 3-4 millioner med sykdom, 500.000 med synsforstyrrelser og 270.000 med blindhet. Parasitten, som er en nematode (orm, mark), kan leve 14 år i menneskekroppen. Sykdommen spres av "svartfluer" eller simulium-fluer. Disse biter, og på denne måten overfører de sykdom fra ett infisert individ til det neste. Som baby (mikrofilarier) kan parasittene fraktes av fluer. Får de vokse seg store inne i menneskekroppen kan de bli inntil en halv meter lange.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• Mus og rotter
• Mygg
• Lopper
• Maur

Pest har forårsaket store epidemier og endret historien til mange nasjoner, også her i Norge. Selv om også pest har økt noe de siste år, er det snakk om en sjelden sykdom med kun 3-4000 tilfeller på verdensbasis hvert år. Sporadiske tilfeller og mindre utbrudd ses i deler av Afrika, Sentral-Asia, Asia, Sør Amerika og sørvestre deler av USA. Systematisk sykdomsrapportering er gjort i Norge siden 1975, og siden dette systemet ble opprettet er fortsatt ingen tilfeller meldt her til lands. ”Svartedauden” i 1347-1351 reduserte Europas befolkning med ca. 30%. Denne epidemien herjet Norge første gang vinteren 1349-50 og rammet landet, av uklare årsaker, enda hardere enn Europa ellers. Her hos oss angis det at sykdommen drepte halve befolkningen. Det er særlig lopper fra gnagere som overfører sykdommen. Det er lite som tyder på at dagens vektorbårne sykdommer skal kunne slå oss ut i like stor grad som "Svartedauen" gjorde i sin tid, men om vi ikke intensiverer kampen mot vektorbårne sykdommer risikerer vi store helsemessige og økonomiske ringvirkninger. Og det er vektorene som overfører sykdommene som fremstår som det opplagte angrepspunktet om vi skal få bukt med vektorbårne sykdommer. WHO er klar over den stadig økende trusselen, og det er grunnen til at de valgte å bruke "Verdens helsedag 2014" til nettopp denne problemstillingen.

Påstander og tall i denne quizen er i stor grad hentet Verdens Helseorganisasjons (WHO) rapport: "A global brief on vector-borne diseases " (2014)

Ta flere quizer