Quiz: Ulykker og katastrofer

LENKESAMLING

• Posttraumatisk stresslidelse
• Ventilpneumotoraks
• Psykisk krisehjelp
• Sjokk: førstehjelp
• Sjokk, detaljert
• Blødning, førstehjelp
• Blodmangel
• Kolera
• Tyfoid- og paratyfoidfeber
• Akutt magetarminfeksjon
• Malaria

Her er 7 spørsmål rundt denne problemstillingen. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Viral gastroenteritt
• Malaria
• Tyfus
• Kolera

Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae. Infeksjonen smitter oftest via forurenset vann, og kan på kort tid medføre store epidemier. Anslagsvis rammer kolera 3-5 millioner hvert år, og forårsaker ca. 100.000-120.000 dødsfall. Diaréen skyldes et giftstoff som bakterien lager, og som påvirker cellene i slimhinnen i tynntarmen. Giftstoffet får tarmen til å skille ut store mengder vann og salter, noe som gir en massiv vandig diaré på opptil 15 liter per døgn. Kolera opptrer særlig under tilstander der store menneskemengder er samlet på små steder. Hyppigst under kriger og sultkatastrofer, for eksempel i flyktningeleirer. I katastrofeområdene hvor koleraen trives er det som regel mangel på rent vann, og når stort og raskt væsketapet ikke blir erstattet kan det ha fatale følger. 80% av de som rammes av kolera trenger kun tilstrekkelig med drikke og salter for å overleve. De som er alvorligere rammet trenger intravenøs tilførsel av væske kan ha hjelp av antibiotika. Utbredt antibiotikabruk anbefales ikke da dette ikke stopper spredningen av sykdommen, og bare fører til at behandlingen mister sin effekt (resistensutvikling). Forebyggende koleravaksine i tablettform er en mulighet i risikoområder hvor god drikkevannshygiene ikke er mulig å oppnå. Konklusjon: den syke trenger vann og salter.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Anemi
• Aplasi
• Hemoglobin
• Leukemi

Blodmangel omtales ofte som anemi. Anemi betyr lav blodprosent, eller mer presist for lite hemoglobin i blodet. Hemoglobin er fargestoffet i de røde blodlegemene. Dette fargestoffet har evnen til å binde oksygen (surstoff), og til å frigi oksygen i kroppens celler. Det vil si at den livsviktige funksjonen med transport av oksygen fra lungene til kroppens celler er avhengig av hemoglobin. Hemoglobinmengden i kroppen kan være redusert ved at det er lite hemoglobin i de røde blodlegemene, eller ved at det er for få røde blodlegemer. Konsekvensen av blodmangel (anemi) er at det ikke fraktes nok oksygen ut til kroppens celler. Typiske symptomer på blodmangel er blekhet i huden, nedsatt kondisjon, åndenød ved anstrengelser og slapphet/tretthet. Konklusjon: anemi er vanskelig å gjøre noe med for ikke-helsepersonell. Er årsaken en blødning, må man gjøre sitt beste for å stanse blødningen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Brukket ribben
• Punktert lunge
• Anafylaktisk sjokk
• En skade som forårsaker hull/passasje inn i tarmen

En punktert lunge (pneumotoraks) er en akutt tilstand. I noen tilfeller medfører den punkterte lungen at luft samler seg opp mellom brystveggen og selve lungen (mellom de to bladene av lungehinnen/pleura). Det økende trykket i denne lufthulen vil klemme sammen den skadete lungen, og det blir mindre luft inne i lungen. På fagspråket betegnes denne tilstanden som overtrykkspneumotoraks eller Ventilpneumotoraks. Blødninger inn i dette rommet kan gi tilsvarende symptombilde, men er enda mer alvorlig. Den lungeskadete personen vil oppleve økende tungpusthet. Det er en livstruende tilstand som krever rask behandling fra helsepersonell. Bakgrunnen er som regel en alvorlig ulykke. Ambulanse- og helsepersonell vil kunne påvise tegn som ekstrem tungpust, blåfarging av lepper og slimhinner, hurtig puls og fravær av pustelyder over den punkterte lungen. Konklusjon: trenet helsepersonell med riktig utstyr kan raskt avhjelpe pasienten, også ute i felten. Gjør helsepersonell oppmerksom på problemet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Dette blodet er rikt på oksygen og levrer dårlig
• Pulsåreveggen er tykk og derfor repareres skader sakte
• Det er langt høyere trykk i pulsårer enn i andre karsystemer
• Høyt næringsinnhold i pulsårene gir plass til færre blodplater

Hos en gjennomsnittlig voksen er det ca. 6 liter blod som sirkulerer rundt i kroppen. Blodet transporteres rundt i kroppen av blodårer som kalles pulsårer (arterier), hårrørsårer (kapillærer) og samleårer (vener). Arterier er tykkveggede blodårer med høyt trykk. Arterier transporterer blod rikt på oksygen fra hjertet og ut til kroppens vev. Fra arteriene går blodet over i kapillærer, bittesmå og tynnveggede blodkar. I disse er trykket mye lavere, og de tynne veggene i disse blodkarene tillater at kroppens vev kan hente ut oksygen og næringsstoffer fra blodet i kapillærene, og avlevere slaggstoffer. Siste del av kroppens sirkulasjonssystem er venene. Dette er blodårer som fører det oksygenfattige blodet tilbake til hjertet. Venene har tynnere vegger enn arteriene, men kan romme et stort volum. Likevel er det fra arteriene at blødninger er mest alvorlige. Ved en skade på en blodåre vil den snurpe seg sammen på skadestedet og blodlevringsprosessen (koagulasjonen) starter. Det høye trykket i arterier (pulsårer) gjør at man mister mer blod på kortere tid, samtidig som kroppens levringssystem blir utilstrekkelig. Pulsåreblødninger er ofte lette å kjenne igjen da blodet kommer ut i støt. Konklusjon: ved arterielle blødninger (pulsåreblødninger) er det å presse hardt på blødningsområdet det viktigste man kan gjøre i påvente av hjelp. Trykket må holdes lenge, evt. bandasjér inn en gjenstand som effektivt legger trykk mot blødningen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• En traumatisk hendelse setter en ut av stand til å reagere normalt
• En plutselig og uventet hendelse får blodet til å stoppe
• Blodsirkulasjonen er utilstrekkelig til å møte kroppens behov
• Et blodet sirkulerer for raskt, og ikke rekker å overlevere oksygen og næringsstoffer

Med sirkulasjonssjokk menes en tilstand der blodsirkulasjonen er utilstrekkelig til å møte kroppens behov, for eksempel ved stort blodtap. Blodet frakter oksygen og næringsstoffer. Ved sjokk får cellene i kroppens ulike vev for lite oksygen og næringsstoffer. Hjernen og nyrene er spesielt sårbare for dårlig blodsirkulasjon. Bevisstheten blir derfor nedsatt og man kan besvime. Kroppen prøver i en slik situasjon å sende mest mulig blod til de viktigste organene. Huden er et mindre viktig organ og får altså lite blod. Derfor blir huden kald, blek og klam. Hjertet prøver å sende mer blod rundt i kroppen, og derfor øker pulsen. Blodtrykk synker på grunn av blodtap. Sirkulasjonssjokk krever rask behandling i sykehus om livet skal reddes. Jo lenger sjokket varer, jo større skader blir det på kroppens celler. Konklusjon: i påvente av medisinsk hjelp er det viktigste at hjernen får det blodet den trenger. Det beste er om pasienten ligger flatt (hjerte og hode i samme høyde).

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Reaksjonsfasen
• Bearbeidingsfasen
• Sjokkfasen
• Reparasjonsfasen

Mennesker reagerer forskjellig når de opplever en akutt krise. Reaksjonene kan variere fra lette til svært sterke. En del fellestrekk går likevel igjen, og det er vanlig å dele inn krisereaksjonens utvikling i disse fire fasene: Sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen. Krisepsykiatri er den psykologiske behandlingen som retter seg mot å hjelpe folk til å bearbeide kriser på riktig måte, og til å komme videre i livet etter krisen. Dette kan være en vanskelig prosess, men det er ofte en god investering å gjøre noe for å unngå/begrense varige plager. Konklusjon: de som har vært gjennom belastende kriser bør gis tid og anledning til å jobbe seg gjennom de ulike fasene før de forsøker å legge krisen bak seg. Hvor mye tid (om noen) den enkelte trenger i hver fase er forskjellig fra person til person.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Krig
• Ulykker
• Katastrofer
• Voldtekt

Posttraumatisk stressforstyrrelse er en relativt langvarig eller kronisk tilstand som kan oppstå etter alvorlige psykiske skader. Dette kan være ulykker, krig, katastrofer og overgrep (voldtekt, incest). Lidelsen kjennetegnes ved stadig gjenopplevelse (flashbacks) av den skremmende hendelsen både i våken tilstand og i søvn. Man forsøker å unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen. Mange er plaget med irritabilitet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger. Det antas at ca 1% av befolkningen til enhver tid lider av posttraumatisk stressforstyrrelse. Blant soldater som har vært i krig og blant katastrofeofre, er hyppigheten 10-20% og etter voldtekt er den 30-40%. Konklusjon: posttraumatiske stressforstyrrelser regnes av mange som et normalfenomen. Store og belastende situasjoner påvirker alle, og det verste av alt er å bli fratatt kontrollen over seg selv. De aller fleste trenger bare tid for å legge hendelsen bak seg, og det å få anledning (ikke tvinges) til å snakke om det som er skjedd er av stor hjelp for de fleste.

Ta flere quizer