Hopp til innhold
NHI.no
  • Quiz
  • Svimmelhet - quiz
Annonse
Quiz

Svimmelhet

Svimmelhet er noe som rammer mange, og forekomsten bare øker med alderen. Blant de over 65 år vil omtrent én av tre plages med svimmelhet.

Dizzy
Bilde:Colourbox

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

24. nov. 2017

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

  • Vitiligo
  • Vertigo
  • Volvolus
  • Gyrus virrus

Svimmelhet er en samlebetegnelse for symptomer som rotasjonsfølelse eller gyngefølelse. Ofte er det vanskelig å skille mellom svimmelhet og ustøhet av annen årsak. Svimmelhet brukes også av noen som beskrivelse av svakhet, slapphet eller ørhet. I denne sammenhengen er svimmelhet betegnelse på opplevelsen av at omgivelsene eller du selv roterer, eller at underlaget gynger eller beveger seg. Denne betydningen av svimmelhet kalles også vertigo.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

  • Virus på balansenerven
  • Høyt blodtrykk
  • Lavt blodtrykk
  • Lavt blodsukker

Den mest sannsynlige forklaringen her er stillingsbetinget lavt blodtrykk. Tilstanden innebærer at blodtrykket går ned når du reiser deg fra liggende eller sittende til stående stilling. For stor andel av blodet er samlet i nedre del av kroppen, og hjernen får for lite blod. Vi er laget slik at hjernen prioriteres i de fleste situasjoner. Legger vi oss raskt ned vil tyngdekraften sørge for at blod strømmer til hjernen. Om vi ikke legger oss ned, overtar kroppens beskyttelsesmekanismer styringen. Vi risikerer å tvinges i bakken av en besvimelse. Lavt blodtrykk er forbundet med lavere risiko for hjerte-/karsykdom (hjertesyke gis ofte blodtrykkssenkende medisiner). Lavt blodtrykk gjør deg mer utsatt for stillingsbetinget lavt blodtrykk, og det å deise i bakken som følge av en besvimelse er et problem. Alle risikerer stillingsbetinget lavt blodtrykk, men tilstanden forekommer hyppigere blant eldre, og blant personer som er syke eller svekket. Mange gravide opplever også dette. Varme bad gjør også at blodårene utvider seg, og mer blod vil være samlet i nedre del av kroppen. Reiser vi oss raskt fra et varmt bad rekker ikke kroppen å øke blodtrykket i tide, og i en slik situasjon risikerer alle å svime av.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

  • Røde, irriterte trommehinner
  • Håravfall
  • Hodepine
  • Øresus

Ved psykiske påkjenninger, eller ved dagliglivets stress og belastninger, er det vanlig at vi mennesker strammer musklene i nakken og heiser skuldrene. Dersom musklene ofte, eller hele tiden, er strammere enn vanlig, vil det etter hvert føre til en irritasjon i musklene. Musklene blir støle og ømme. Dette er det samme som vi kan kjenne hvor som helst i kroppen dersom vi har overbelastet noen muskelgrupper. Ved smerter i nakkemuskler er det oftest ikke like lett å se sammenhengen med overbelastning, som det er ved f.eks. leggstivhet dagene etter en lang løpetur. Stramme nakkemuskler fører nesten alltid til smerter i hodet og nakken, og svimmelhet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

  • Øresus og nedsatt hørsel
  • Flimring for øynene og hodepine
  • Skjelvinger og kvalme
  • Endringer i smakssans og trismus (sammentrekning av tyggemusklene)

Ménières sykdom skyldes endringer i det indre øret, og påvirker hørsel og balanse. Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker tilstanden, men den kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet. Dette er en sjelden tilstand. Vi regner at det finnes ca. 4.000 personer med Ménières sykdom i Norge, kvinner og menn er like utsatt for tilstanden. Sykdommen debuterer som regel i 30-50 års alderen. Tilstanden starter nesten alltid på den ene siden, men over tid risikerer man at begge ører blir rammet. Det finnes ingen god behandling for Ménières sykdom, men man kan som regel lindre plagene. Noen rammes mildt, andre hardt. De mildeste formene av sykdommen medfører noen få anfall, og ingen varig nedsettelse av hørselen. Den alvorligste formen kan gi døvhet og store balanseforstyrrelser allerede etter få anfall. De fleste tilfeller vil befinne seg et sted mellom disse ytterlighetene.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

  • Forstyrrelser i balanseorganet
  • Stramme nakkemuskler
  • Lavt blodsukker
  • En virusinfeksjon

Balanseorganet består av tre bueganger som står vinkelrett på hverandre. Inne i buegangene flyter en væske (endolymfen). Når vi snur og vender på hodet, vil disse bevegelsene registreres i form av bølgebevegelser i buegangene, og det sendes meldinger inn til hjernen om hvilken posisjon hodet står i. Ved BPPV er det løse krystaller som forflyttes i endolymfen og som skaper falske signaler. Dette fører til en svimmelhet som arter seg på samme måte som når man kjører karusell. Ofte rekker man ikke behandle tilstanden fordi den går over av seg selv. Andre ganger kan tilstanden vedvare lenger. Da kan det være hjelp å finne på legekontoret. Det kan også være mulig å hjelpe seg selv, her er noen øvelser som kan bidra til å gjenopprette ro og orden i buegangene.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

  • 30
  • 70
  • 300
  • 700

Som regel gir akustikusnevrinom seg til kjenne ved et gradvis økende hørselstap på ett øre, etterhvert kan svimmelhet og øresus også oppstå. Akustikusnevrinom er en godartet svulst som vokser ut fra hørselsnerven. Selv om svulsten i seg selv er godartet, det vil si at det ikke er kreft, er plasseringen slik at den kan skade hørselsnerven og strukturer i hjernestammen eller lillehjernen etter som den vokser og blir større. Jo raskere tilstanden behandles, jo bedre er prognosen. Akustikusnevrinom er en sjelden svulsttype og det er ca. 70 nye tilfeller per år i Norge. Etter behandling for akustikusnevrinom er flertallet tilbake i arbeid 3-6 måneder etter å ha fått påvist tilstanden. I noen tilfeller vil hørselstap, eventuell ansiktslammelse og ustøhet, kunne forringe livskvaliteten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

  • Saltfattig kosthold
  • Tabletter og øvelser
  • Kortisonsalver og kvalmestillende
  • Behandling er nytteløst

Betennelse i balansenerven skyldes sannsynligvis en virusinfeksjon, og vi har ingen medisiner som hjelper mot denne typen virus. Vi må derfor overlate sykdommen til kroppens eget immunforsvar. Plagene ved betennelse på balansenerven beskrives ofte som en følelse av å være på en karusell. Hørselen er normal med denne tilstanden, men de som er rammet av denne tilstanden har ofte problemer med å feste synet. Kvalme og oppkast følger som regel i kjølvannet av disse symptomene. Det kan være behov for kvalmestillende medikamenter når plagene er på det verste. Det finnes både svakere reseptfrie medisiner (antihistaminer), og sterkere preparater som kan fås på resept. Kortison i tablettform kan muligens forkorte sykdomsforløpet, lindre plagene og minske risikoen for langtidsskader. Når den verste kvalmen og brekningene er over, kan du begynne å "trene deg opp".

I noen tilfeller kan svimmelhet være tegn på underliggende sykdom som kan behandles. Særlig nyoppstått svimmelhet kan være fornuftig å få vurdert av legen din. I andre tilfeller er svimmelheten en tilstand som man bare må lære seg å leve med og ta hensyn til. Det er viktig å være klar over at særlig smertestillende medisiner, beroligende- og sovemedisiner kan forårsake svimmelhet og ustøhet.

Annonse

Ta flere quizer