Hopp til innhold
NHI.no
  • Quiz
  • Stikk og bitt - quiz
Annonse
Quiz

Quiz: Stikk og bitt

Det meste av stikk hører sommeren til her i Norge, men når det gjelder bitt er det avhengig av hvem som eier tanngarden. Her tar vi for oss litt om stikk og bitt.

mosquito

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

4. juli 2019

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Her er 7 spørsmål.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

  • Elveblest
  • Anafylaksi
  • Histamin
  • Alvorlig histologi

Alvorlig allergisk reaksjon - anafylaksi - kan forekomme særlig etter stikk av veps og bie. Denne voldsomme immunreaksjonen skjer ved at det stoffet en reagerer mot bindes til en type celler i kroppen som kalles mastceller, og ødelegger disse. Fra de ødelagte mastcellene lekker det ut en rekke stoffer som er opphavet til de kraftige reaksjonene. Reaksjonene omfatter lekkasje av væske fra blodårene, og vi kan få kraftige betennelsesreaksjoner. Hevelse av slimhinner fører til at det blir trangt i luftveiene. Konsekvensene av dette kan føre til både sviktende blodomløp og trange luftveier, noe som igjen kan føre til pustevansker og kvelningsfornemmelse. Anafylaktisk sjokk er en livstruende tilstand som krever akutt behandling. Med riktig behandling i rett tid vil de fleste, mer enn 99%, klare seg gjennom anfallet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

  • Malaria
  • Flåttfeber
  • Helvetesild
  • Borreliose

Flått eller skogflått, også kalt skaubjørn/skaumann/hantikk/tege, er en liten edderkoppaktig midd. Den suger blod av fugler og pattedyr, inkludert mennesker. I den forbindelse kan den overføre smitte. De fleste flåttbitt er ufarlige, og du behøver ikke å bekymre deg. Det er beregnet at i ca. 49 av 50 flåttbitt skjer det ingen smitte, og du blir ikke syk. En sjelden gang kan imidlertid flåttbitt være årsak til en sykdom som kalles borelliose. Borreliose er en sykdom som i første rekke fører til et lokalt utslett, men i noen tilfeller kan sentralnervesystemet angripes. Ved flåttbitt bør flåtten fjernes raskt, smitten overføres sjelden før det har gått 24 timer. Bruk neglene eller en pinsett til å fjerne flåtten. Dra den rett ut eller vri den langsomt ut av huden. Om noe skulle bli sittende igjen er det ufarlig, og restene vil komme ut av seg selv i løpet av noen dager. Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket, er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

  • Ekornloppe
  • Fugleloppe
  • Menneskeloppe
  • Rotteloppe

Fugleloppa (Ceratophyllus gallinae) er årsaken til 90% av loppebittene på mennesker, de øvrige gruppene utgjør 10%. Menneskeloppen (pulex irritans) ble siste gang påvist i Norge i 1948. Denne loppen er fortsatt utbredt i Sør-Europa, Afrika og Asia. Det er særlig mange loppebitt om våren, april til juni, når det ryddes i reir, kalde hytter varmes opp o.l. Fugleloppa holder seg til fugl om det er fugl i nærheten. Om du får loppebitt på beina skyldes det kanskje lopper som bommer på fuglen, de vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et annet vertsdyr - kanskje deg? Katter sprer gjerne lopper. De oppsøker ofte redeplasser, og er derfor ekstra utsatt. Loppene haiker gjerne med katten inn i hus hvor de kan kan komme over på husets andre beboere. Loppene kan overleve i flere uker innendørs, men formerer seg ikke der. De dør raskere i romtemperatur, men lever lenger ved svalere temperatur (ventiler/sprekker i veggen). Loppebitt er ganske karateristiske da de ofte kommer i klaser. Om du er plaget av lopper er fjerning av smittekilden det viktigste du kan gjøre - vask tøy og gjør rent. Det er ikke vist at lopper overfører smittestoffer eller sykdom i Norge

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

  • Trepigget stingsild
  • Fjesing
  • Rødspette
  • Blåstål

Om vi tråkker på en fisk, er det vel fisken som er mest uheldig. Fjesing er en saltvannsfisk som ikke er særlig vanlig i Norge. Du kan treffe på den opp til Trondheimsområdet. Som regel lever den på for dypt vann til å sjenere badende. Skulle du være så uheldig å stikke deg på en som ligger nedgravd i sanden, er dette ingen behagelig opplevelse. Fjesingfinner inneholder gifter som er meget smertefulle, men sjelden farlige. Blir du stukket, bør du forsøke å holde den stukne kroppsdelen i så varmt vann som mulig (40-45 grader Celcius) da giften ødelegges ved høye temperaturer. Etter behandling i 20-45 minutter vil som regel både hevelsen og smerten gi seg.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

  • Ørene
  • Nesen
  • Hals
  • Bryst

En studie gjennomført i Irland ga tall på dette. Vi har ingen tilsvarende undersøkelse fra Norge, men vi kan anta at tallene er noenlunde like her. 92 prosent av de som hadde blitt bitt, var menn, gjennomsnittsalderen var 22 år. De fleste skadene - 82 prosent - oppsto mellom klokken 23.00 og 04.00 på natten, og 86 prosent av tilfellene var relatert til alkoholbruk. I tillegg oppsto 70 prosent av skadene i helgene eller på offentlige fridager. Hele 70 prosent av bittskadene var i ansiktet, mens resten av bittskadene var på hender og armer. Øret var det vanligste målet for bittskader og utgjorde hele 66 prosent av bittskadene i ansiktet, mens 21 prosent hadde blitt bitt i nesen. Her kan du også lese litt om hva du bør gjøre ved et menneskebitt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

  • Rabies
  • Stivkrampe
  • Fugleinfluensa
  • HIV

Skarpe dyretenner kan lage dype bitt som kan skape problemer. Rask førstehjelp er nødvendig når huden er gjennomhullet, for å hindre infeksjon. Dyrebitt medfører risiko for stivkrampe - og rabies i andre deler av verden. Stivkrampe kalles også tetanus, og skyldes en gift som produseres av bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien finnes i jord og dyrelort, og den kan trives særlig godt i dype sår med mye dødt vev.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

  • 5 år
  • 10 år
  • 25 år
  • Livet ut

Det vaksineres mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen gis i spedbarnsalder, og siste gang rutinemessig i 11-12 års alder. Guttene som er i militæret, vil i tillegg få vaksine der. Varigheten av denne vaksinen er ca 10 år. Etter det gjør du lurt i å fornye denne slik at du fortsatt har beskyttelse. Dersom du er vaksinert tidligere, holder det med én enkeltdose vaksine for å friske opp effekten, selv om det er gått flere tiår siden den opprinnelige vaksineringen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

  • Sug ut giften fra stikkstedet
  • Om mulig - bind en stram bandasje (tourniquét) over stikkstedet
  • Hold deg i ro
  • Lag et kutt mellom bittmerkene

I Norge er huggorm den eneste giftige slangen. Giften fra denne slangen er ikke sterk sammenlignet med mange slanger du finner i utlandet. Ett bitt fra huggormen kan likevel være alvorlig. Det er vondt, og barn, eldre og mennesker som av annen grunn har svekket helse, kan bli alvorlig syke av et slikt bitt. For å hindre spredning av slangegift i kroppen, anbefales at pasienten holder seg mest mulig i ro. Hevelsen vil bli mindre om man klarer å holde bittstedet høyt. En bør ikke forsøke å klemme, skjære eller suge giften ut fra bittstedet, dette vil bare kunne forverre skaden. Det anbefales å kontakte lege ved huggormbitt.

Annonse

Ta flere quizer