Hopp til innhold
NHI.no
  • Quiz
  • Soling og bruk av medisiner - quiz
Annonse
Quiz

Quiz: Soling og bruk av medisiner

Enkelte medisiner får kroppen til å reagere ekstra sterkt på sollys. I denne quizen tar vi for oss hudens reaksjoner når medisiner og sol ikke går godt i lag.

solbeskyttelse

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

6. juni 2019

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

  • Økt produksjon av melatonin
  • Redusert produksjon av melanin
  • Økt fargetetthet av eksisterende melatonin
  • Økt produksjon samt økt fargetetthet av melanin

På dette spørsmålet gjelder det å ha øynene med seg - melatonin er et hormon som ikke gir noen bruningseffekt, melanin er stoffet i huden som gjør den mørkere. Sollys består av både UVA og UVB stråling. UVB stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden, dette er den viktigste årsaken til solbruning. Huden danner melanin for å beskytte kroppen mot solen - mørkere hud tåler mer sol. UVA-strålingen bruner ved å gjøre allerede eksisterende melanin mørkere. Melanin dannes med forskjellig hastighet fra person til person. Det er melanin som kjennetegner de ulike hudtypene. Om strålingen fører til bruningseffekt eller rød hud avhenger av hudtype. For den vanlige nordmann er det ofte vanskelig å bli brun uten at man samtidig blir brent av solen. Mennesker med en mørkere hudtype blir enda mørkere i huden, men de unngår brent-problematikken.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

  • Personer som misliker å bli tatt bilde av
  • Gradvis tilvenning til sol
  • At huden er ekstra følsom for lys
  • Gradvis tilvenning av fobier gjennom bilder

Inntak av enkelte legemidler kan medføre uønskede lysreaksjoner i huden hvis du utsetter deg for sol. Disse bivirkningene kalles fotosensibilisering, det vil si at legemidlet gjør huden din ekstra følsom for sollys. Dersom slike stoffer (som regel medisiner) utløser en kjemiske reaksjon i huden på grunn av de ultrafiolette strålene fra sola, kan dette føre til hudutslett. Man skiller her mellom reaksjoner hvor sollyset fører til direkte skade (fototoksisk) eller hvor sollyset utløser allergiske reaksjoner (fotoallergi).

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

  • På ansikt og hender
  • Under armene og i knehasene
  • I truseområdet
  • På magen og på baksiden av lårene

Lysreaksjoner ved legemiddelbruk gir gjerne typiske hudforandringer. De viser seg som oftest som en solforbrenning med rød hud, vabler (elveblæst), hevelse og blemmedanning. Disse ses først og fremst på hud som er direkte utsatt for sollys; det vil si ansikt, nakke, hals, hender og føtter. Hudforandringene kan noen ganger spre seg til tilgrensende hud som i liten grad er utsatt for direkte sollys, som underarmer og legger.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

  • Midler mot lavt stoffskifte
  • Antibiotika
  • Vanndrivende midler
  • Midler mot diabetes type II

Inntak av enkelte legemidler kan medføre uønskede lysreaksjoner. Selv om det finnes mange legemidler som kan være fotosensibiliserende, er det kun et begrenset antall legemidler som ofte volder problemer. Det dreier seg i første rekke om en del antibiotika (tetrasyklin, ciprofloksacin, sulfametoksazol), midler mot diabetes (glibenklamid), et allergimiddel (prometazin), vanndrivende midler (tiazider, furosemid), et antidepressivum (doksepin), et antipsykotisk middel (klorpromazin) og noen betennelsesdempende midler (ketoprofen, naproksen, piroksikam). Også p-piller kan i noen tilfeller føre til fotosensibilisering. Risikoen for fotosensibilisering øker jo sterkere sollys du utsetter deg for. Noen legemidler gir uønskede lysreaksjoner først etter gjentatte solbad.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

  • Unngå solen når den er på sitt sterkeste
  • Kle solen ute
  • Solbeskyttelse i form av solkrem med høy faktor
  • Sørg for tilstrekkelig væskeinntak når du oppholder deg i solen

Det er viktig med rikelig med væske når du befinner deg i varme strøk, men dette beskytter ikke huden mot solskader. Dersom du bruker et eller flere legemidler som kan gi lysreaksjon - og du ser for deg mye tid i solen - bør det iverksettes forebyggende tiltak som reduserer risikoen for å utvikle utslett. Du bør diskutere med legen din muligheten for å stanse bruken av det aktuelle legemidlet, eventuelt skifte over til et annet preparat. Dette bør skje senest 1-2 uker før du f.eks. reiser på Syden-ferie. Dersom det ikke er mulig å stoppe bruken av legemidlet, må du begrense solmengden du utsetter deg for. Det kan oppnås ved å unngå den sterkere middagssolen mellom klokken 1100 og klokken 1300. Solbeskyttelse med skyggelue, solbriller eller krage reduserer strålingen ytterligere. I slike tilfeller bør du også benytte solkrem med høy beskyttelsesfaktor, og den må påføres flere ganger daglig.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

  • Vertigo
  • Melanin
  • Mandolin
  • Vitiligo

Vitiligo er en hudsykdom kjennetegnet ved flekkvis utvikling av velavgrensede, melkehvite områder i huden, tidvis med hvite hår i de angrepne områder. Dette er et resultat av bortfall av de cellene som produserer fargepigment i overhuden (melaninproduserende celler) og rundt hårrøttene. Årsakene til sykdommen er fortsatt uavklart, men det er flere teorier. Den mest utbredte og anerkjente teorien utpeker vitiligo som en lidelse fremkalt av pasientens eget immunapparat (autoimmun lidelse).

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

  • Utslettet kan som regel dempes av legemiddelets motgift
  • Det anbefales bruk av brannsalver (f.eks. sølvsulfadiazin)
  • Bruk fuktige og kjølende omslag, eventuelt kortison
  • Behandling hos hudlege er nødvendig for å unngå arr

Ved en hudreaksjon som er forårsaket av et legemiddel i kombinasjon med sollys, er det vanligvis tilstrekkelig behandling å bruke en kortisonsalve eller -krem. Fuktige, kjølende omslag kan både lindre og påskynde tilhelingen. Unntaksvis kan det være nødvendig å gi kortison i tablettform. I noen tilfeller kan en slik lysreaksjon medføre varige pigmentforandringer i huden (den blir mørkere), eller den kan unntaksvis gi arrforandringer og bortfall av pigment i huden (den blir lysere). Det viktigste når man er i solen, er å lytte til signalene huden gir. Solkremer forebygger solskader. Når huden din føles tørr og kanskje solbrent, er det viktig å ta signalene på alvor. Hudpleieprodukter gjenoppretter hudens balanse, og gjør den bedre rustet mot utfordringer.

Annonse

Ta flere quizer!