Quiz: Skader etter ulykker

LENKESAMLING

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• Ribbeinsbrudd
• Kragebeinsbrudd
• Håndleddsbrudd
• Ankelbrudd

Brudd i håndleddet omtales også som distale radiusbrudd eller ved egennavnet Colles brudd, og dette er den hyppigst forekommende bruddskaden. Bruddtypen er vanligst hos eldre, og den er vanligere hos kvinner enn hos menn. Ca. 90% av bruddene innebærer at det ytterste bruddstykket er skjøvet opp (dorsalt, mot håndryggssiden). Typisk skademekanisme er fall på utstrakt hånd (se bilde), slik man ser om man faller og forsøker å ta seg for. Man vil få smerter i håndleddet umiddelbart etter uhellet. Røntgenbilde kan brukes for å bekrefte diagnosen. I noen tilfeller vil beina i håndleddet fortsatt være i god posisjon etter ulykken, i andre tilfeller vil man måtte dra bruddflatene på plass før man legger på gips. Vanlig behandling er gips i 4-6 uker.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• 4%
• 9%
• 19%
• 25%

Brannskader vurderes ut fra utbredelse og alvorlighetsgrad. For å angi utbredelse av skaden er det vanlig å dele kroppen inn i soner etter 9%-regelen. Ryggen, mage/bryst og hvert ben regnes dobbelt, som 18% av kroppsoverflaten. Hver av armene regnes som 9%, det samme gjelder hodet. En kan også vurdere brannskadens omfang ut fra pasientens håndflate, den dekker omtrent 1%. Det viktigste for å begrense en brannskade er hurtig nedkjøling av det skadde området. De alvorligste brannskadene blir sendt til Brannskadeavsnittet ved Haukeland universitetssykehus for behandling, dette omfatter omtrent 60 - 80 personer hvert år. Av disse utgjør 1⁄3 barn, og de fleste av disse har skoldingsskader. Det å begrense temperaturen på varmtvann fra kran samt å utvise ekstra forsiktighet med kokvarme kasseroller er fornuftig når man har små barn i huset. Barn under 3 år er hyppigst utsatt for brannskade, hvorav flest gutter.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Umiddelbart etter skaden
• Alltid i løpet av de første 4 timene etter skaden
• 1-24 timer etter skaden
• Gjerne flere uker etter skaden

Epiduralblødning oppstår som regel etter en hodeskade med kortvarig bevisstløshet - hjernerystelse. De er kanskje bare borte i noen sekunder, og våkner opp uten særlige symptomer. En blødning inne i skallen kan imidlertid ha oppstått. Blodansamlingen (utenfor eller mellom hjernehinnene - epiduralt eller subduralt) vil gradvis vokse og trykke hjernen sammen. Det økte trykket som klemmer på hjernen forårsaker de symptomene som oppstår, vanligvis 1-24 timer etter skaden. Det er frykt for denne skademekanismen som er årsak til anbefalingen om å kontrollere den skadde annenhver time det første døgnet. Dersom pasienten blir vanskelig å vekke, eller får problemer med å gjøre rede for seg, (ut over det man kan forvente - det er ikke stas å bli vekket midt på natten) krever det umiddelbar vurdering og evt. behandling på sykehus. Dette er grunnen til at mange med hjernerystelse blir lagt til observasjon på sykehus første natt. Det er også andre tiltak som er viktig for å unngå langvarige plager etter en hjernerystelse.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Rask opptining gir misfarging av huden
• Rask opptining er svært smertefullt
• Frostskader bør tines av lege i tilfelle hjerteproblemer oppstår
• Rask opptining kan forårsake sprekkdannelser i huden

Rytmeforstyrrelser i hjertet er knyttet til alvorlig senket kroppstemperatur, og om frostskader er kombinert med dette er behandling på sykehus påkrevd. God behandling av lokale frostskader krever tidlig og riktig oppvarming av det nedfrosne området. Opptining av større frostskader bør imidlertid ofte vente til medisinsk behandling er tilgjengelig. Dette er fordi opptinging av større områder som regel er svært smertefullt, og pasienten bør få potent smertestillende behandling. Det gunstigste er hurtig oppvarming i rent vann som holder en temperatur på 40-42°C. Vannet bør være i lett bevegelse for å unngå temperaturforskjeller, og oppvarmingen fortsettes til det frostskadede området er mykt, tøyelig og rødt - vanligvis 10 -30 minutter. Riktig førstehjelp er viktig for å begrense skadene etter en forfrysning. Er du i tvil om hvordan du skal behandle en frostskade, ringer du 113.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• I hjemmet
• På glattisen
• På dans
• I uvante omgivelser

Lårhalsbrudd ses sjelden før 50-årsalderen, og antall nye lårhalsbrudd fordobles for hvert 5-års alderstrinn etter fylte 50 år. Det forekommer omtrent 9000 lårhalsbrudd hvert år i Norge. Hos eldre oppstår de aller fleste brudd etter fall i hjemmet. Det er særlig to risikofaktorer som gjør eldre ekstra utsatte for å få lårhalsbrudd: de har lettere for å falle og de er beinskjøre. Kvinner har som regel mer uttalt beinskjørhet enn menn, og det er nok forklaringen på at de er mer utsatt for lårhalsbrudd. Nattlige toalettbesøk hvor man fortsatt er ør av søvnen, og kanskje sovemedisiner eller andre legemidler påvirker balansen, er vanlig ved brudd i lårhalsen. Man skal alltid være forsiktig med medisiner merket med rød trekant, de bidrar til ustøhet, forlenget reaksjonstid og kritikkløshet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Tarmen
• Nyrene
• Milten
• Lever

Milten er det hyppigst skadede organ ved stumpe skader mot buken. Milten befinner seg i øvre, venstre side av bukhulen - under de nederste ribbena. Milten har mange av de samme egenskapene som lymfeknuter, og er viktig i forbindelse med kroppens immunforsvar. Blod filtreres av milten, og i tillegg holder den på et reservelager av blod, så den er blodrik og blør lett. Om milten skades er man derfor ofte nødt til å fjerne den for å få kontroll på blødningene i buken. Skade av milten er ofte forbundet med større ulykker, men det er nesten alltid de øvrige skadene som er avgjørende for utfallet etter ulykken. Får man fjernet milten er hovedproblemet at man har et redusert forsvar mot infeksjonssykdommer, og må ta ekstra hensyn for å beskytte seg mot disse resten av livet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Umiddelbart etter fallet
• Om også stoltheten skades
• 7-10 dager etter skaden
• Ribbeinsbrudd gir vedvarende smerter over måneder

Typisk gir ribbeinsbrudd økende smerter den første uken etter at skaden oppstod. Smertene forverres ved bruk av bukpressen (f.eks. når du hoster) og når du puster dypt inn. Særlig når smertene er på sitt mest intense (etter ca én uke) kan det være så smertefullt at man ikke klarer å puste normalt. I sjeldne tilfeller må pasienten innlegges på sykehus for å få tilstrekkelig smertelindring. Andre ganger kan støtet mot brysthulen være så uskyldig at man ikke husker selve uhellet. Det er mange som blir lettet etter å ha oppsøkt lege for tiltakende smerter i brystet (det er et symptom man alltid må ta på alvor!), men hvor legen avdekker at smertene stammer fra brystveggen og ribbena, ikke hjertet!

Ta flere quizer