Quiz: Risikofaktorer ved kirurgi

LENKESAMLING

• Risiko ved operasjon
• Vurdering før operasjon
• Narkose
• Overvåkning under operasjonen
• Infeksjon i operasjonssår
• Sammenvoksninger i bukhulen
• Forebygging av blodpropp
• Forebygging av komplikasjoner ved kirurgi

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• Langvarig immobilisering innebærer en risiko for blodpropp
• Kroppens stressrespons utgjør en fare i seg selv
• Narkose og anestesi utsetter kroppen for en risiko
• Grunnen til at man blir operert bidrar ofte til å svekke kroppens motstandskraft

Helt riktig - men alle de andre alternativene er også korrekte! I stadig flere sammenhenger har vi nå anledning til å velge kirurgi. Legen er nødt til å gjøre en vurdering av gevinst og risiko knyttet til kirurgiske inngrep. Når du som pasient ønsker et inngrep utført, er det derfor viktig at du kjenner til problemstillinger som er knyttet til kirurgi. Til tross for betydelige fremskritt innenfor anestesi (bedøvelse/narkose) og kirurgi, er større kirurgiske inngrep fortsatt beheftet med en viss risiko for komplikasjoner. Årsakene til dette er mangfoldige og komplekse. Mange pasienter som opereres har svekket allmenntilstand på grunn av sykdommen de opereres for, og er dermed mer utsatt for komplikasjoner. De hyppigste komplikasjonene er blodpropp og lungebetennelser i forbindelse med sengeleie. Blødninger og infeksjoner i operasjonssåret forekommer også relativt hyppig. I verste fall kan komplikasjonene bli livstruende.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• En av 500 narkoser
• En av 2000 narkoser
• En av 5000 narkoser
• I mindre enn 1/10.000 tilfeller

Risikoen for komplikasjoner som en direkte følge av narkosen avhenger først og fremst av om du har andre sykdommer. Men risikoen er liten. Dødsfall som resultat av narkose er tidligere rapportert å forekomme i 1 av 10.000 tilfeller (0,01%), men forekomsten er sannsynligvis lavere (1 av 100.000) som følge av nye fremskritt i moderne anestesi (anestesi stammer egentlig fra gresk - "å bringe tilbake fra de døde"). Mindre alvorlige komplikasjoner narkose kan gi er kvalme og brekninger, sår hals, hodepine, skjelvinger og forsinket gjenoppretting av normal mental funksjon.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• De bevarer funksjoner som pusting, sirkulasjon og temperatur
• De holder operasjonsfeltet sterilt
• De passer på at pasienten er bevisstløs ved narkose
• De sikrer at pasienten er smertefri og uten angst under inngrepet

Tilfredsstillende åndedrett og sirkulasjon er livsviktig. Anestesipersonalet har ansvaret for å overvåke disse funksjonene. Under operasjonen blir puls og blodtrykk jevnlig målt, EKG registreres hele tiden, og mange andre målinger kan gjøres når det er nødvendig. Graden av avansert overvåkning avhenger av pasientens tilstand før operasjonen og type operasjon. Anestesipersonalet passer også på at pasienten er dypt nok inne i søvnen, og at operasjonen ikke utløser stressreaksjoner hos pasienten. Selve operasjonsfeltet er det kirurg og operasjonssykepleier som overvåker.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Få timer etter operasjonen
• 6-12 timer etter operasjonen
• 1-2 døgn etter operasjonen
• 5-10 døgn etter operasjonen

I forbindelse med ethvert kirurgisk inngrep er det en risiko for at det kan oppstå en infeksjon i operasjonssåret etter operasjonen. Det skyldes at bakterier under eller etter inngrepet spres til sårområdet og skaper infeksjon, dvs. betennelse forårsaket av bakterier. Vanligvis blir man ikke klar over at det foreligger en sårinfeksjon før etter 5-10 dager. De mest typiske tegnene er økende smerter i såret og eventuelt feber. Ved undersøkelse kan det i starten være forholdsvis lite å se, men etter hvert oppstår hevelse, rødhet, økt lokal varme, og det kan begynne å renne fra såret. Noen ganger er det så vanskelig å fastslå om det har oppstått en betennelse, at legen må åpne såret for å se om det har dannet seg puss.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Ved 35% av alle bukinngrep
• Ved 55% av alle bukinngrep
• Ved 75% av alle bukinngrep
• Ved 95% av alle bukinngrep

Adheranser er særlig vanlig etter åpne mageoperasjoner, noe sjeldnere ved kikkehulls-kirurgi. Så mange som 95% av alle pasienter får sammenvoksninger i operasjonsområdet. De fleste er smertefrie og skaper ikke komplikasjoner. Adheranser kan også oppstå hos mennesker som ikke har blitt operert, f. eks etter en eggstokkbetennelse. Sammenvoksninger dannes ved at kroppens egen reparasjonsmekanisme danner arrvev i skadet vev etter kirurgiske inngrep, infeksjoner, skader eller stråling. Arrvevet klumper seg sammen under tilhelingen i bukhinnen, i likhet med åpne sår på huden, og strammer dermed bukvevet. Adheranser vanskeliggjør også eventuelle fremtidige kirurgiske inngrep i det aktuelle området. Om du følger lenken i spørsmålsteksten kan du lære mer om adheranser og de plager disse kan gi.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• 1/10 av alle blodpropper
• 1/5 av alle blodpropper
• 1/3 av alle blodpropper
• 1/2 av alle blodpropper

Kirurgi er den viktigste risikofaktor for utvikling av blodpropp, og ca. en tredjedel av alle tilfeller ses etter kirurgiske inngrep. Risikoen er særlig høy etter operasjoner for lårhalsbrudd, utskiftninger av hofteleddet og ved kneoperasjoner. Forebyggende behandling med blodtynnende middel (lavmolekylært heparin) reduserer risikoen for blodpropp, det samme gjør kompresjonsstrømper. Tidlig opp og gå etter en operasjon er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket, men selv tidlig mobilisering er ikke alene nok til å forebygge blodpropp hos disponerte individer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Uken før inngrepet
• 3 uker før inngrepet
• Tre måneder før inngrepet
• Seks måneder før inngrepet

Et kirurgisk inngrep er aldri helt uten risiko, men friske og sunne mennesker tåler mer enn de som ikke er det. Derfor er det en stor fordel å være i god form før et kirurgisk inngrep. Skal du forberede deg til en større operasjon, og det blir litt venting, kan dette være en god grunn til å leve litt sunnere i ventetiden (spise sunnere og mosjonere). Dersom du røyker, er det å stumpe røyken det aller viktigste. Røyking gir større risiko for pusteproblemer etter kirurgi samt at det øker risikoen for infeksjoner og blodpropp etter et inngrep. En del kosmetisk kirurgi krever at du har vært røykfri i minst 6 uker før inngrepet, om ikke blir det avlyst. Jo lengre du har vært røykfri, jo bedre. Selv når du slutter å røyke tre uker før opersjonen, reduserer du risikoen for komplikasjoner betraktelig. Det er svært viktig at du holder deg unna tobakk i tiden etter operasjonen også. Kontakt legen din, eller ring røyketelefonen (80040085) for personlig hjelp til røykeslutt.

Ta flere quizer