Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Kirurgisk sårinfeksjon.jpg

Postoperativ sårinfeksjon

Komplikasjoner

Kirurgi

NHI.no

I forbindelse med ethvert kirurgisk inngrep er det en risiko for at det kan oppstå en infeksjon i operasjonssåret etter operasjonen. Det skyldes at bakterier under eller etter inngrepet spres til sårområdet og kan skape infeksjon, det vil si betennelse forårsaket av bakterier.

Hva er en sårinfeksjon?

En rekke faktorer er avgjørende for om det blir infeksjon. Pasientens allmenntilstand er viktig. En syk og svekket person er mer utsatt for å utvikle sårinfeksjon enn en person som er frisk før inngrepet.

Hvor på kroppen inngrepet utføres. Operasjoner i buken er klart mer belastet med etterfølgende sårinfeksjon enn inngrep andre steder. Særlig gjelder det dersom inngrepet utføres akutt på grunn av en blødning eller at det har gått hull på magesekk eller tarm. Da er det stor risiko for spredning av bakterier både før, under og etter inngrepet.

Jo "renere" inngrep, jo lavere risiko for sårinfeksjon. Operasjoner som varer i flere timer, øker også sjansen for bakterieforurensning.

Det er alltid en utfordring for kirurgen å gjøre inngrepet så skånsomt som mulig for å unngå blant annet etterfølgende sårinfeksjon. Vevet må skades minst mulig under inngrepet. Man må ikke glemme igjen bandasjemateriell og liknende. Såret bør ikke lukkes med altfor mange sting. Mange sting i huden øker infeksjonsfaren. Noen ganger er det hensiktsmessig heller å teipe eller stifte, enn å sy såret.

Årsaker

Vanligvis blir man ikke klar over at det foreligger en sårinfeksjon før etter 5-10 dager. De mest typiske tegnene er økende smerter i såret og eventuelt feber. Ved undersøkelse kan det i starten være forholdsvis lite å se, men etter hvert oppstår hevelse, rødhet, økt lokal varme og det kan begynne å renne fra såret. Noen ganger kan det være så vanskelig å fastslå at det har oppstått en betennelse, at legen forsiktig må åpne såret for å se om det har dannet seg puss.

Feber er vanlig de første dagene etter et større kirurgisk inngrep og skyldes som regel en betennelsesreaksjon (inflammasjon utløst av cytokiner) på grunn av skader vevet påføres når kirurgen skjærer i vevet. Dette er ikke en infeksjon forårsaket av bakterier, men en normal reaksjon som går tilbake av seg selv. 

Symptomer og tegn

Hos de fleste er kroppens infeksjonsforsvar selv i stand til å stoppe utviklingen av en større sårinfeksjon. Derfor baseres behandlingen på å styrke kroppens selvforsvar. Det gjøres ved å begrense omfanget av "stress" for pasienten. Den kroppsdelen som er betent, må holdes i ro - eventuelt må du holde sengen. Væsketilførsel direkte i blodet vil hos mange være gunstig. Smertestillende medisiner som forhindrer at du blir liggende å lide, er avgjørende for et godt resultat. Hos noen vil ekstra tilførsel av oksygen være nyttig for å sikre best mulig oksygentilførsel i sårområdet, noe som styrker kroppens infeksjonsforsvar.

Ved behov for annen behandling er det viktigste å åpne såret slik at puss og verk kan tømmes ut. I noen tilfeller er det kun nødvendig å fjerne noen få sting, mens andre ganger må en større del av såret åpnes. Deretter legges det gjerne inn drensrør eller en gummiplate som sikrer at puss får fortsette å tømme seg etter at man har stukket hull på en eventuell byll (abscess). På den måten unngås at såret lukker seg for tidlig og stenger puss inne.

Av og til brukes antibiotika for å fjerne bakterier. Vanligvis skjer det bare i tilfeller med vanskelige eller alvorlige infeksjoner. Antibiotika gis som tabletter til de fleste, men ved alvorlige infeksjoner må medisinen gis direkte i blodet. Først etter noen dager får man rede på hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen, fordi de må dyrkes frem, og da hender det at man finner det hensiktsmessig å skifte over til et annet antibiotikum.

I noen tilfeller blir kirurgen allerede under operasjonen klar over at det er høy risiko for at det oppstår sårinfeksjon. Da vil kirurgen unnlate å sy igjen huden og underhuden. Erfaring har vist at det i slike tilfeller blir et bedre resultat ved å spyle og rengjøre såret best mulig, og deretter la såret ligge åpent under dekke av gasbandasjer. Dersom såret ser rent og ikke-betent ut ved inspeksjon etter ca. fem dager, sys såret igjen.

Unødvendig hyppige sårskifter etter operasjonen er infeksjonsfremmende. Hvis alt forløper normalt, vil man derfor unnlate å skifte på såret.

Behandling

. Pasienten bør dusje eller ta et karbad med såpevask, enten dagen før operasjon eller på operasjonsdagen.

. Hår fjernes ikke rutinemessig for å forebygge sårinfeksjon. Det er usikkert om fjerning av hår i seg selv kan gi færre postoperative infeksjoner. Fjerning av hår før operasjon ved klipping kan gi færre sårinfeksjoner

sammenlignet med fjerning av hår med barbering. Dersom barbering er nødvendig, brukes elektrisk klipper med engangshode på operasjonsdagen. Bruk av barberhøvel øker risiko for infeksjon.

. Pasienten bør ikles tøy som er praktisk og bare for bruk under operasjonen. Operasjonsteamet må bruke sterilt operasjonstøy, og de må fjerne kunstige negler og neglelakk, og dersom mulig også alle håndsmykker, før operasjonen. De ansatte bør forsøke best mulig å unngå vandring inn og ut av operasjonsavdelingen.

. Det anbefales ikke rutinemessig å bruke lokale antibiotika i nesen for å eliminere bakterien 

 i den hensikt å forebygge kirurgisk sårinfeksjon.

. Det anbefales ikke å bruke klyster rutinemessig før operasjon for å forebygge kirurgisk sårinfeksjon.

. Gi forebyggende behandling med antibiotika før:

Ren kirurgi som innebærer bruk av protese eller implantat

Ren kirurgi som er blitt forurenset (kontaminert)

Gi antibiotika behandling, i tillegg til forebygging, ved operasjon på et forurenset eller infisert sår. Det kan være aktuelt å gi en enkelt-dose med intravenøst antibiotikum ved innledning av narkose, eller tidligere, under operasjoner hvor det skal benyttes blodtomhet. Dosen gjentas dersom operasjonen varer lenge. Det gis ikke rutinemessig forebyggende behandling med antibiotika ved rene, ukompliserte inngrep hvor det ikke brukes proteser.

Forebyggende behandling

En sårinfeksjon vil forsinke tilhelingen og vil forlenge oppholdet på sykehuset. Hos noen kan det også medføre at arret etter operasjonen blir større og mer fremtredende en tid, enn det ellers ville blitt. I alvorlige tilfeller kan en sårinfeksjon utvikle seg til å bli en livstruende tilstand, men det skjer først og fremst blant på forhånd alvorlig syke og svekkede pasienter.

Prognose

Postoperativ sårinfeksjon - for helsepersonell

Vil du vite mer?

Helsedirektoratet. Postoperative sårinfeksjoner. I: Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 08.01.2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Complications of abdominal surgical incisions

Mizell JS. Complications of abdominal surgical incisions. UpToDate, last updated May 15, 2018. 

Eriksen H-M, Iversen BG, Aavitsland P. Sykehusinfeksjoner i Norge 1999 og 2000 Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2440-3. 

Blom HC, Duesund R, Rotegård K, Sandness Y. Postoperative sårinfeksjoner - sju års registrering ved et lokalsykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1640-3. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Knee [ta]+AND+13[vol]+AND+324[page]

Ghosh S, Charity RM, Haidar SG, Singh BK. Pyrexia following total knee replacement. Knee 2006; 13:324. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Cytokine [ta]+AND+39[vol]+AND+37[page]

Mitchell JD, Grocott HP, Phillips-Bute B, et al. Cytokine secretion after cardiac surgery and its relationship to postoperative fever. Cytokine 2007; 39:37. 

Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF, Everett ED, Dellinger P, Goldstein EJ et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft-tissue infections. Clin Infect Dis 2005 15;41(10):1373-406. 