Quiz

Quiz: Nyrestein

Det er vanskelig å sammenligne smerteintensitet, men de som har hatt et nyresteinsanfall har vanskelig for å glemme det. Det regnes blant det mest smertefulle man kan oppleve.

Tor Andre Johannessen, lege

Sist oppdatert:

20. mai 2021

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

Høyt kolesterol forårsaker avleiringer i nyreveiene
Sukker i urinen klebrer partikler sammen
Det er fragmenter av gallestein som blir sittende fast i nyren
Tettheten av partikler i urinen blir så stor at de felles ut i klumper

Nyrestein er steiner i nyrer eller urinveier. For å forstå hvordan de dannes, må man gløtte til hvordan ting løser seg i vann. Hvor mye av et fast stoff som løser seg i vann varierer. Om du tilsetter koksalt til kokende vann, kan du se dette. Saltet vil løse seg i vannet inntil vannet er mettet med salt. Etter det vil saltet legge seg på bunnen. Dødehavet i Jordan er et eksempel på dette (se bildet), der er det så mye salt i vannet at det klumper seg sammen til krystaller. Det samme skjer i urinveiene, når innholdet av salter i urinen er større enn det som kan oppløses i væsken, dannes det avleiringer. Slike avleiringer kan forme steiner. Steinene kan bli liggende i ro på samme sted uten å gi symptomer, for eksempel i nyrebekkenet. De kan også skylles nedover gjennom urinlederne. Her kan de sette seg fast og blokkere for urinstrømmen. Når væsken ikke klarer å passere steinen, utvider dette urinveiene. Det oppleves ofte som svært smertefullt. Mindre steiner kan skylles ut med urinen, det er først når de setter seg fast at de gir symptomer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

2
20
200
2000

Omtrent 2 av 1000 oppsøker allmennlege som følge av nyrestein årlig. Risikoen for anfall er størst hos de som har nære slektninger med nyrestein. Opptil 10% blant menn, og 5% blant kvinner vil få nyrestein i løpet av livet. Under graviditet er forekomsten økt 2-3 ganger, men det er aldersgruppen 30-50 år som rammes hyppigst. Har man først hatt ett anfall, er sjansen stor for å oppleve det igjen. 50% får ett nytt anfall innen 5 år, 70% innen 7 år. Ulike salter forårsaker urinsteiner med ulike egenskaper. Du kan redusere risikoen for nyrestein, samme hvilken type du er mest utsatt for, men det skal vi komme tilbake til.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

Redusert væskeinntak/økt væsketap
Immobilisering
Høy eller lav pH i urinen
Medfødte enzymdefekter
Urea-spaltende bakterier

Hos omtrent 1/3 finner man aldri noen forklaring på hvorfor man danner nyresteiner. Om vi ikke får i oss nok væske, kan vi alle utvikle nyrestein. Mørk urin er et tegn på at det er mange slaggstoffer og lite væske, som skilles ut av kroppen. Da er sjansen større for å utvikle nyrestein. Lite bevegelse fører til at skjelettet brytes ned, kalsium er en viktig bestanddel i skjelettet. Det frigitte kalsiumet vil skilles ut gjennom urinen. Mye kalsium i urinen kan gi utfelling av kalsiumsteiner. Steiner bestående av andre partikler kan også oppstå, for eksempel kan surhetsgraden i urinen påvirke oppløseligheten til ulike stoffer, og både uvanlig høy og lav pH kan øke risikoen for steindannelse. Medfødte enzymdefekter kan også bidra til steindannelse, cysteinsteiner er et eksempel på det (cystein er en aminosyre). Også infeksjoner kan føre til uvanlige sammensetninger av salter i urinen, og økt risiko for steindannelse. De to sistnevnte årsakene til steindannelse er sjeldne.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

Kvalme og oppkast
Smertestråling mot lysken
Blod i urinen
Bevegelsestrang
Smertene hugger særlig til ved bevegelse

Typiske symptomer ved denne tilstanden er plutselig innsettende, ensidige og ofte intense kolikksmerter. Smertene kjennes bak i ryggen eller i flanken, og det er vanlig med utstråling nedover mot lysken. I mange tilfeller vil man også kunne se blod i urinen. Kvalme og oppkast forekommer relativt ofte som følge av nyrestein. Smertene kan være så intense at det føles best å vandre rundt omkring under anfallene. Skyldes plagene muskulære forhold vil de typisk komme akkurat i det du starter å bevege deg.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

Ett glass vann hver tredje time
Ett glass vann hver time
To glass vann hver time
1 liter vann i timen

Det er gunstig å tisse mye for å skylle nyrene, drikker man nok kan det forebygge nyresteinsanfall. Man bør helst drikke vann, kalorifattig saft, mineralvann eller lignende. De som er ekstra utsatt for nyrestein anbefales å drikke mye, slik at de tisser minst 2 liter i løpet av en dag. Dette tilsvarer at du drikker omtrent ett glass vann i timen før kvelden kommer. Du kan gjerne måle urinmengden av og til, slik at du er sikker på at du får i deg nok væske. Når du drikker rikelig, vil du se at urinen blir lys og klar. Det anbefales også å forskyve kostholdet mot en vegetarpreget sammensetning om du har økt risiko for nyrestein. Rikelig med fiber, kornprodukter og grønnsaker er sannsynligvis gunstig. Det tilrådes forsiktighet med sukker og koksalt. Oksalsyre-rik mat bør nyresteins-utsatte være forsiktig med (rabarbra, asparges, spinat, nøtter og sjokolade), dette gjelder også purinrik føde som innmat, sardiner, ansjos og bønner. Å nyte dette i små mengder regnes likevel som ufarlig.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

20-30%
50%
80-90%
100%

Lindring er viktig under et nyresteinsanfall. Smertestillende er som regel nødvendig. Diklofenac er den betennelsesdempende medisinen som brukes mest til dette. Denne type medisin for får også musklene rundt urinveiene til å slappe litt mer av, og det blir lettere for steinen å passere. I 80-90% av alle tilfeller passerer steinen uten kirurgisk inngripen. Man skal være forsiktig med å drikke mye under selve anfallet, men når anfallet er over anbefales man å drikke rikelig. Dette for at det skal bli lettere å få skylt ut steinen, men også for å hindre ytterligere avleiringer fra en konsentrert urin. Lokal varme mot det smertefulle området er også vist å redusere smerter, angst og kvalme.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

Åpen kirurgi
Kikkehullskirurgi
Sjokkbølge-steinknusing
Behandling via urinveiene (ureterorenoskopi)

Dersom det er en fare for nyrefunksjonen, eller når symptomene er uakseptable for pasienten, vurderes kirurgi. Alle alternativene over er kirurgiske metoder ved nyrestein, og metodevalg avhenger av pasientens helse, steinens størrelse, type og plassering. I dag er den klart vanligste måten å fjerne slike steiner på ved hjelp av sjokkbølger. Disse knuser steinen, uten behov for noen instrumenter inne i pasienten. Dette er den mest skånsomme metoden, men dette er ikke en behandling som egner seg dersom steinene blir for store, ved graviditet eller ved enkelte andre kompliserende forhold.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

Pasienten plasseres i et væskefylt kar, hvor bølger slås mot nyren
Man benytter stråling som fokuseres mot nyresteinen
Lydbølger skytes mot steinen
Mikrobølger varmer opp nyren slik at steinen "smelter"

Sjokkbølger er lydbølger. Disse kan passere gjennom bløtvev. Når lydbølgene treffer en fast nyrestein, vil energien som overføres til steinen medføre vibrasjoner som kan knuse steinen. Bølgene lages i en generator ("kanon") utenfor kroppen. Legen kan sikte inn slik at lydbølgene treffer nyresteinen. Som pasient ligger du på et behandlingsbord, og legen har foruten generatoren tilgang til et røntgen- eller ultralydapparat for å kunne lokalisere steinen og sikte inn mot den.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

Drikke masse klar væske
Være forsiktig med drikkeinntaket

Har du en familie som er belastet med nyrestein, eller har vært gjennom et anfall selv, gjør du lurt i å tilpasse kosten slik at risikoen blir minst mulig. Det viktigste tiltaket er at du drikker slik at du tisser minst to liter daglig - helst vann. Et sunt kosthold rikt på fiber, kornprodukter og grønnsaker er sannsynligvis gunstig (mer vegetar-preget). De fleste nyresteinsanfall ender med at steinen kommer ut av seg selv, men smertelindring er som regel nødvendig. Akkurat når anfallet står på bør man være forsiktig med drikken. Om steinen står bom fast vil den ekstra væsken føre til at presset over blokkeringen blir enda større, og virke negativt både i forhold til smerter og skader.

Annonse

Ta flere quizer!