Quiz: Kontrollsvikt

LENKESAMLING

• Sykelig overspising
• Bulimi
• Trikotillomani
• Alkoholisme
• Anoreksi
• Diabetes type 1
• Depresjon
• Angst
• Personlighetsforstyrrelser
• Spilleavhengighet
• Narkotikaavhengighet
• Røyking

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• Sykelig overspising
• Anoreksi
• Diabetes type I
• Alkoholisme

Arv og miljø er hjørnesteiner i all sykdom. Diabetes skiller seg ut da vi vet at dette skyldes en mangel på produksjon av insulin, som ikke kan påvirkes ved tankemessige prosesser. Mekanismen som ligger bak overspising er typisk for sykdommer i sekken "kontrollsvikt". Tapet av kontroll over matinntaket, overspisingen, har vært sett på som et forsøk på å mestre stress og følelsesmessige problemer. Svært lite er imidlertid kjent om årsak og sykdomsutvikling. I mange tilfeller av sykelig overspising foreligger disponerende psykiatriske lidelser som depresjon, rus, angst og personlighetsforstyrrelser.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Mentale helseproblem som depresjon, angst eller tvangstanker
• Tidligere diettperioder
• Høyt konkurranseinstinkt
• Lavt selvbilde

Man antar at over 90% av pasientene med anoreksi er unge kvinner, men man har de senere årene blitt mer oppmerksom på at tilstanden også rammer menn. Mange har forut for tilstanden hatt en periode med større eller mindre grad av overvekt, og tidligere slankediett(er) antas å forutsi tilstanden best. Anoreksi er en tilstand med forstyrrelse av eget selvbilde. Man ser seg selv som overvektig til tross for at kroppsvekten er lavere enn det som er normalt i forhold til høyden. Dette fører til ekstrem slanking og spisevegring for å redusere kroppsvekten ytterligere. Mange føler seg mindreverdige og/eller utilstrekkelige. Sykelig angst, tvangstanker og humørsvingninger forekommer hos mer enn 50%. Å få hjelp er meget viktig for de som lider av denne tilstanden. Å innrømme at man har et problem er som regel det første og tøffeste skrittet i denne prosessen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Hårnapping
• Neglebiting
• Spilleavhengighet
• En trang til å naske i butikker

Definisjonen som brukes av leger i Norge er hentet fra kodeverket ICD-10: "Lidelse kjennetegnet ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Nappingen er vanligvis forbundet med økt spenning før, og lettelse eller tilfredsstillelse etter handlingen. Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det på forhånd foreligger en hudlidelse, eller hvis hårnappingen er en følge av vrangforestillinger eller hallusinasjoner".

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Medikamentell behandling
• Aversjonsbehandling
• Kognitiv terapi, eventuelt som gruppebehandling
• Blokker adferden

Det vil være umulig å blokkere spilleavhengige fra å spille uten å begå en alvorlig frihetsberøvelse. Samtaleterapi i ulike former er det viktigste, men såkalt kognitiv behandling er best dokumentert. Det legges vekt på å identifisere uheldige og/eller ufornuftige forestillinger om sjansen til å vinne, og erstatte disse med sunne og fornuftige oppfatninger. Gruppeterapi benyttes ofte, og her kan andre med liknende problemer kunne støtte opp og hjelpe hverandre med å komme seg ut av avhengigheten. Det er også mulig å prøve medikamentell behandling, men dette må være i tillegg til, ikke i stedet for samtalebehandlingen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Nyrene
• Bukspyttkjertelen
• Leveren
• Lungene

Alkoholisme er en tilstand kjennetegnet av tap av kontroll over alkoholforbruket. Alkoholmisbruk fører til skader på helsen og på forholdet til medmennesker. Alkoholen vil fordele seg i alle kroppens organer og har i større og mindre grad skadelig virkning på alle disse. Mest utsatt er lever, hjerte og hjerne. Leveren vil først reagere på alkoholen ved å vokse, en får såkalt "fettlever". Til tross for sin økte størrelse, er ikke leveren mer effektiv i sin funksjon. Fortsetter misbruket vil leveren skrumpe, og fungerer stadig dårligere. Dette kalles levercirrhose, og er ofte en dødelig tilstand. Av dem som utvikler avhengighet av alkohol, antar en at 1 av 5 har en arvelig eller sosialt betinget økt risiko. Barndom og oppvekst preget av rusmiddelmisbruk hos foreldrene gir økt risiko for utvikling av avhengighet hos barna. Jo vanligere omgang med alkohol er i hjemmet, jo større fare er det for at barnet selv vil bli misbruker.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Arbeid og sosiale funksjoner forsømmes
• Misbrukere er mer utsatt for å få infeksjonssykdommer
• Misbruk kan bidra til psykiatriske tilstander
• Alle problemstillingene over kan knyttes til narkotikamisbruk

Det er vanlig å snakke om psykisk og fysisk avhengighet. Ved stoffmisbruk er psykisk og fysisk avhengighet tilstede i varierende grad, avhengig av misbrukeren og av hvilket stoff som misbrukes. Det er vist at enkelte mennesker er mer utsatt for å gå inn i en misbrukstilværelse. Disse er ofte personer som sliter med problemer med seg selv, som er usikre på seg selv, som har kontaktproblemer eller som har følelse av at omgivelsenes krav til dem blir større enn det de makter å takle. Stoffmisbruk og avhengighet er nok mest utbredt hos de med vanskelige oppvekstsvilkår, men tilstanden utvikles også hos mennesker som tidligere har virket både stabile og veltilpassede, og som kommer fra velfungerende familier.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Alkoholmisbruk
• Narkotikamisbruk
• Trafikkulykker
• Røyking

Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. I Norge dør over dobbelt så mange nordmenn av tobakksskader som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, aids og trafikkulykker til sammen. Helsedirektoratet anslår at ca. 5100 dødsfall i Norge skyldes røyking (2012). Her kan du lese hva WHO sier om røyking . Røyking kan også inkluderes i kontrollsviktgruppen. De fleste begynner å røyke på grunn av mer eller mindre bevisste valg. De aller fleste har vanskelig for å kutte røyken selv om de ønsker det, tre av fire av de som røyker har forsøkt å slutte. Mer enn fire av fem daglig røykere (85%) angrer på at de begynte. Fastlegen eller røyketelefonen (800 400 85) er gode steder å søke hjelp om man ønsker å slutte.

Ta flere quizer