Quiz: Hovne bein

LENKESAMLING

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• Blodet har fortsatt nok energi fra hjertets arbeid
• Musklene i beina må bistå i dette arbeidet
• Blodet blir lettere når det avgir næring og stiger tilbake til hjertet
• Vener inneholder små pumper som hjelper blodet tilbake

Hjertet pumper blod ut i kroppen gjennom såkalte arterier (pulsårer), disse blodårene frakter blodet rundt i kroppen. Blodet hjertet pumper ut er oksygen- og næringsrikt. For at kroppen skal nyttiggjøre seg disse næringsstoffene må blodet gå fra pulsårene og over i hårtynne årer kalt kapillærer - det er i disse at næringsstoffene hentes ut. Ferden gjennom de trange kapillærene får blodet til å miste det trykket hjertet har skapt. Etter ferden gjennom kapillærene vil det nå næringsfattige blodet munne ut i venesystemet. Venene ——- blodårene som fører blodet tilbake til hjertet - er derfor avhengig av andre pumpemekanismer. Hver gang vi strammer muskler i kroppen, klemmer vi også sammen blodårene. I bena har vi klaffer i venene. Klaffene hindrer blodet i å renne tilbake, det kan bare pumpes i retning hjertet. Stadig nytt blod finner veien til venene, dette skyver også blodet i riktig retning. Disse to mekanismene utgjør hovedgrunnen til at blodet finner veien tilbake til hjertet, også når tyngdekraften kjemper i mot.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Væske klemmes ut fra kar i beina, og samles under huden
• Hinder i blodets passasje tilbake til hjertet
• Blodet har for få partikler, og osmotisk trykk får væske til å sive ut i vevet
• Alle mekanismene over kan forårsake hovne bein

Når bena hovner, er det væske/vann fra vener (blodårer) eller lymfeårer som har trengt gjennom åreveggene og samlet seg under huden. Flere forhold kan forårsake dette. Alle forhold som fører til økt trykk i væskefylte kar kan gi hevelse ("ødem"), den vanligste forklaringen er at noe hindrer tilbakestrømmen av blod eller lymfe. Blodpropp er et eksempel på dette, blodproppen utgjør et hinder og får væske til å hope seg opp. Hevelsen kan også være forårsaket av at blod inneholder færre små partikler enn normalt. Partiklene binder vannet, og holder det inne i blodårene. Blir blodet fattig på partikler vil det forårsake en lekkasje ut fra blodkarene, og det oppstår en hevelse. Et eksempel er mangel på proteiner i blodet ved underernæring. Det er viktig å skille mellom ensidig hevelse, og hevelse i begge bein. Ensidig hevelse skyldes oftest tilstander eller sykdommer lokalt i den hovne foten. Dobbeltsidig hevelse skyldes som regel sykdommer et annet sted i kroppen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Åreknuter
• Betennelse i vener
• En blodsykdom
• Små klumper i blodet

Åreknuter er utvidete, slyngede blodårer (vener) nær overflaten av huden i bena, særlig omkring ankelen og i leggen. Varicer er fagtermen for tilstanden. Åreknuter anses som en uskyldig medisinsk tilstand som det er liten grunn til å behandle, men tilstanden kan skape bekymring. Først og fremst er åreknuter en kosmetisk plage, og dette er hovedgrunnen til at folk søker lege. Bildet over viser endovaskulær termobehandling (laser eller radiofrekvensbehandling), førstevalget ved behandling av åreknuter. Noen er dessuten bekymret for om tilstanden kan disponere for alvorlige komplikasjoner - noe som forekommer sjeldent. Åreknuter kan forårsake hevelse i ett eller begge bein.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Sengeleie i én uke
• Hjertemedisin (kalsium-blokker)
• Fet fuktighetskrem
• Det går som oftest over av seg selv

Sengeleie må man være forsiktig med i dette tilfellet, aktivitet er bedre. Overflatisk årebetennelse (tromboflebitt) er en årebetennelse i en overflatisk vene. En overflatisk årebetennelse er vanligvis en godartet lidelse som ofte ses i forbindelse med åreknuter (varicer). Overflatiske tromboflebitter går ofte over uten behandling etter en uke eller to - dersom området er hovent kan en støttebandasje være til hjelp. Eventuelt kan man bruke betennelsesdempende krem som masseres inn over den betente blodåren. Andre behandlingsmuligheter er betennelsesdempende tabletter (NSAIDs) og blodtynnende medisiner.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Venter og ser om det går over
• Oppsøker lege dersom problemet fortsatt er der neste dag
• Bestill øyeblikkelig hjelp time hos fastlege/legevakt
• Ringe 113

Alvorlighetsgraden ved et slikt symptombilde kan variere, men opplever du dette så ring 113. Sjansen for at det her dreier seg om en blodpropp i lungene er stor, dette er en tilstand man ofte ser i forbindelse med en såkalt dyp venetrombose. Blodpropp i lungene krever raskest mulig behandling. Dyp venetrombose (som regel forkortet til DVT) forekommer hyppig. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli på norske sykehus. DVT kan gi varierende grad av plager. Ofte vil det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige, "struttende". Det er heldigvis sjelden at en DVT forårsaker en blodpropp til lungene, men det er en fryktet komplikasjon.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Insulin
• Veksthormon
• Stoffskiftet (tyroksin)
• Østrogen

Mange gravide blir hovne i beina. Det skyldes en kombinasjon av flere faktorer, blant annet har blodet lavere partikkeltetthet enn vanlig. Blodårene lekker derfor ut litt væske. Den gravide vil også ha et økt østrogen-nivå, noe som bidrar til hevelse i kroppen. Dette kan merkes hos ikke-gravide før menstruasjon, da stiger østrogennivået.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Økt blodtrykk og protein i urin
• Søvnvansker og slapphet
• Høy blodprosent og hodepine
• Lavt stoffskifte og hårtap

Svangerskapsforgiftning, eller preeklampsi, er en tilstand som gir forhøyet blodtrykk og proteiner i urinen. Det at man mister proteiner gjennom urinen øker tendensen til hevelse i beina, men dette vil jo bli maskert av at hevelsen allerede er på plass fordi kvinnen er gravid. De vanligste symptomene kvinnen selv opplever er hodepine, øyesymptomer, kvalme eller magesmerter. Tilstanden rammer i siste halvdel av svangerskapet, og risikoen er størst mot slutten av svangerskapet. Omtrent 1 av 100 med svangerskapsforgitning vil utvikle eklampsi, som er en potensielt livstruende tilstand. Urinprøve og blodtrykk inngår i svangerskapskontrollen, dette er blant annet for å kunne fange opp en svangerskapsforgiftning tidlig. Dette gjør det mulig å iverksette tiltak som kan hindre utvikling av eklampsi. Svangerskapsforgiftning i seg selv gir ingen uheldige langtidseffekter hos mor. En evt. effekt på fosteret er vanskeligere å vurdere, tilstanden fører ofte til en fortidlig fødsel.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Mosjonere iherdig
• Sitte mest mulig i ro
• Velge et sunnere kosthold og tilpasse matvanene
• Spise mer rødt kjøtt og kornprodukter

Det er hverken riktig å mosjonere iherdig eller å sitte mest mulig i ro. Fysisk aktivitet bør styres etter plagene. Klarer en regelmessig å mosjonere litt, er det nyttig. Men det er også viktig å ikke belaste mer enn det kroppen tillater. Et sunt kosthold kan gi en gunstig vektnedgang. Små, hyppige måltid framfor få og store er en fordel. Slike tilpasninger vil gjøre belastningen på hjertet mindre. Klarer den syke å kutte ned på saltforbruket, er også dette bra. Alkohol og røyk er noe alle børe være forsiktig med, men det er ekstra viktig for de med hjertesvikt. Store hevelser i bena som følge av hjertesvikt er som regel et tegn på at medisinsk behandling er nødvendig.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• En anatomisk defekt
• Langvarig bruk av for trange sko
• En trådlignende orm
• Filaria-bakterien

Filariasis er en infeksjon en trådliknende orm som kan leve åresvis i kroppens lymfesystem. Det er skadene disse parasittene forårsaker i lymfebanene som forårsaker hevelsen. En ting er at de skader karveggene direkte, et annet problem er at filariene lever og dør i lymfebanene. De døde ormene blir ofte innkapslet av kroppens immunforsvar. Problemet er at "kapslene" blir liggende å blokkere inne i lymfeårene. Ubehandlet vil kombinasjon av karskader og blokkeringer fra kapsler føre til betydelige hevelser i beina. I tropiske strøk er dette en vanlig tilstand, men ikke blant nordmenn. Et langvarig opphold i utsatte områder er som regel nødvendig om man skal utvikle sykdommen, og i Norge er tilgangen til hjelp så god at sykdommen blir slått ned før den rekker å gi varige skader.

Ta flere quizer