Quiz: Hjerneslag
Når skal man søke hjelp ved mistanke om slag, og hvilken behandling bør man gi? Quizen gir svar på dette og andre viktige spørsmål vedrørende hjerneslag.

Tor Andre Johannessen, lege
Sist oppdatert:
25. juli 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
LENKESAMLING
- Hjerneslag
- TIA - "drypp"
- Hjerneslag, behandlingsopplegget
- Hjerneslag, forebygging
- Hjerneslag, opptrening
- Hjerneslag, rehabilitering
- Hjerneslag, tidlig behandling
- Hjerneslag, utskrivning av pasient
- Hjerneslag, å leve med
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på alle spørsmålene i denne quizen i dokumentene om hjerneslag.
WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]
- Blødning i hjernen
- Blødning i hjernehinnene
- Blodpropp i en pulsåre til hjernen
- Blodpropp i en hjernevene
På fagspråket bruker man ordet "apopleksi" om hjerneslag. Dette er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Både hjerneblødning og blodpropp kan forårsake slike forstyrrelser, men det er blodpropp i hjernen som er årsaken til hjerneslag i ca. 85% av tilfellene. Blodproppene kommer til hjernen i pulsårene. Når pulsårene forgreiner seg og blir stadig trangere, vil proppen etter hvert sette seg fast og blokkere blodstrømmen i denne åren. Den delen av hjernen som fikk sin oksygentilførsel bare gjennom denne blodåren, vil dø. Dette kalles hjerneslag, eller hjerneinfarkt. Symptomene avhenger av hvilket område, og hvor stort område som ble rammet.
WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]
- Lammelse eller skjevhet i ansiktet
- Lammelse i en arm eller hånd
- Plutselig språkforstyrrelse eller taleforstyrrelse
- Alle alternativene over kan skyldes hjerneslag
90% av alle slagpasienter har ett eller flere av symptomene som er nevnt over. For å gjøre dette lett å huske, kalles dette FAST-symptomer. F står for Fjes (ansiktslammelse), A står for Arm (lammelse i en arm), S viser til Språkforstyrrelse (for eksempel plutselig oppståtte ordletingsproblemer) og T er en forkortelse for Taleforstyrrelse (plutselig oppstått utydelig tale). Opplever du selv slike symptomer, eller observerer andre med ett av disse symptomene, anbefales umiddelbar kontakt med sykehus for innleggelse: Ring 113.
WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]
- En svær alvorlig variant av hjerneslag
- Uregelmessig hjerterytme som ofte forårsaker hjerneslag
- Symptomer på hjerneslag som varer mindre enn 24 timer
- Symptomer på hjerneslag som bare varer 3-7 dager
TIA er forkortelse for "transient ischemic attack" - et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. Mange omtaler det som et "drypp". De fleste TIA-anfallene varer mindre enn én time, men TIA-begrepet omfatter alle hvor funksjonstapet vedvarer mindre enn 24 timer. Selv ved TIA-anfall med kort varighet, for eksempel bare sekunder eller minutter, bør du ta kontakt med helsevesenet. Et TIA-anfall er både en advarsel og en mulighet. Omtrent en tredjedel av dem som får et TIA-anfall, utvikler et hjerneslag i fremtiden. TIA-anfallet er på den måten en mulighet for å sette iverk tiltak som hindrer at det kommer et hjerneslag. Det er også først når anfallet er over at man vet at det var et TIA-anfall og ikke et slag. Du bør derfor ringe umiddelbart og ikke vente i håp om at det skal gå over. Viser det seg å være et slag, vil virkningene av slaget bli mindre jo hurtigere du får hjelp.
WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]
- 5 000
- 15 000
- 25 000
- 35 000
Ca. 15 000 personer får slag hvert år her i Norge. De fleste av disse har ikke hatt slag før. Med moderne slagbehandling har leveutsiktene etter et hjerneslag blitt betydelig bedret. Et halvt år etter slaget er 2 av 3 pasienter som overlever den akutte fasen, selvhjulpne. Men hjerneslag er en farlig sykdom, og er den tredje største dødsårsaken her i landet. 5 500 personer dør som følge av hjerneslag hvert år i Norge. I Norge i dag lever det ca. 60 000 mennesker som har gjennomgått slag. Omtrent to tredjedeler av disse lever med funksjonstap etter slaget.
WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]
- Det et er viktig å se lokalisasjonen til slaget
- Fordi CT kan skille mellom hjerneblødning og blodpropp
- For å se utbredelsen av skaden
- For å kunne kontrollere effekten av behandlingen
Har man ett eller flere FAST-symptomer er det viktig få dette vurdert så raskt som mulig. Dersom man antar at det dreier seg om et hjerneslag vil det bli tatt CT umiddelbart etter innleggelse i sykehus. Ved CT-undersøkelse kan man enkelt oppdage blødninger, og hjerneslag forårsaket av blødning skal ha en annen behandling enn hjerneslag forårsaket av blodpropp. Alle alternativene over er forhold man kan vurdere ut fra CT-bilder, men i den akutte fasen tar man bildene i første rekke for å oppdage blødninger, og for derved å gi riktig behandling.
WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]
- Inntil 1 time etter symptomstart
- Inntil 2 timer etter symptomstart
- Inntil 3-4 timer etter symptomstart
- Inntil 12 timer etter symptomstart
Særlig pasienter under 80 år synes å ha nytte av behandling som løser opp blodpropp (trombolytisk behandling). Til nå har man trodd at slik behandling måtte startes opp innen tre timer fra de første symptomene dersom den skulle ha noen effekt. Nyere studier viser at man også kan ha god effekt av blodproppoppløsende behandling opp til 4,5 timer etter symptomdebut.
WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]
- 5-10%
- 15-20%
- 25-30%
- 35-40%
Et halvt år etter et hjerneslag vil ca. 25% av de rammede være helt fri for symptomer fra slaget. To av tre vil være selvhjulpne i daglige aktiviteter. 15-20% vil være så hardt rammet at de har behov for omsorg i sykehjem. Antallet personer med hjerneslag er økende, blant annet fordi antallet eldre personer i befolkningen er økende. Heldigvis er det stadig flere som klarer seg bra etter et hjerneslag. Behandling i egne slagenheter er av stor betydning. Tidlig behandling og iherdig opptrening er viktige elementer i behandlingen. Her kan du lese litt om hvordan Kjell opplever livet etter et hjerneslag.