Opptrening etter hjerneslag

Hva er et hjerneslag?

Hjerneslag betyr at en del av hjernen mister blodforsyningen, enten på grunn av stans i blodtilførselen (hjerneinfarkt) eller på grunn av en hjerneblødning. Når blodtilførselen til hjernen stopper, kan hjernecellene i den delen av hjernen dø. Siden hjernen kontrollerer hvordan du beveger deg, føler, tenker, oppfører deg, kan et slagtilfelle skade en eller flere av disse funksjonene.

Hvilke følger kan et hjerneslag ha?

De vanligste følgene av hjerneslag er:

• Svakhet eller lammelse i den ene siden av kroppen
• Talevansker
• Dårlig balanse og usikre/ustødige bevegelser
• Svekket følelse i halve siden av kroppen
• Svelgevansker
• Tap av kontroll over vannlating og avføring
• Vansker med å huske, tenke og løse problemer
• Dårlig syn eller endringer i synet
• Problemer med å klare seg selv
• Psykiske reaksjoner som depresjon eller angst

15-20% blir så hardt rammet at de trenger omsorg på sykehjem et halvt år etter skaden. Heldigvis vil så mange som 25% være helt uten symptomer fra sitt slag etter den samme perioden.

De aller fleste vil havne en plass mellom disse gruppene, og så mange som to av tre vil være selvhjulpne i de viktigste daglige aktivitetene når det er gått et halvt år. For å nå dit er det viktig at man følger et godt opptreningsprogram.

Slagrehabilitering

Slagrehabilitering er en viktig del av opptreningen etter et slagtilfelle. Det hjelper deg å bygge opp styrke, koordinering, utholdenhet og tro på deg selv. I slagrehabiliteringen må du lære hvordan du skal bevege deg, snakke, tenke og hjelpe deg selv. Målet med rehabiliteringen er å hjelpe deg med å gjenvinne funksjoner som slagtilfellet tok fra deg. Rehabiliteringsteamet er bredt sammensatt og består ofte av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut.

Legen og andre i rehabiliteringsteamet vil diskutere med deg og gi råd om ditt behov for slagrehabilitering, og hvilken form for rehabilitering som er nødvendig. De fleste som har hatt slag, blir bedre. Hvor raskt og hvor mye bedre du blir, avhenger av hvor omfattende hjerneslaget var. Prosessen med å gjenvinne dine ferdigheter begynner like etter at hjerneslaget har skjedd, og tilstanden har stabilisert seg. Noe bedring kommer av seg selv ettersom noe av hjerneskaden går tilbake.

Slagrehabilitering hjelper deg til å vedlikeholde ferdigheter og gjenvinne tapte ferdigheter.

Risiko for nytt hjerneslag?

Personer som har hatt et slagtilfelle, har økt risiko for å få et nytt slag. Risikoen er størst det første året etter slaget.

Risikoen for å få et nytt slag øker med alderen, om du røyker og om du har et høyt alkoholforbruk. Risikoen er også økt dersom du har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes eller er overvektig. Likeledes er risikoen økt hvis du har hjertesvikt eller har hatt "drypp".

Du kan redusere risikoen for et nytt slag ved å gå til regelmessige medisinske kontroller hos fastlegen din. Sammen med legen kan dere sette i verk tiltak som kan bedre helsen din. Røyker du, bør du stoppe. Kontroller blodtrykket. Prøv å være i fysisk aktivitet.

Depresjon etter hjerneslag?

Følelsesmessige endringer kan oppstå etter et hjerneslag som følge av hjerneskaden og tap av kroppsfunksjoner. Etter slaget vil humøret kunne svinge, og du kan bli deprimert. Du kan også oppleve at du gråter lettere enn før. 

Du kan oppleve at det er vanskelig å kontrollere følelsene, særlig den første tiden etter slaget. Vanligvis vil disse humørsvingningene avta over tid. Det er forståelig om du føler deg deprimert, bedrøvet eller frustrert. Det er oftest en normal reaksjon på det å få en så alvorlig sykdom. Noen blir så mye plaget at de trenger behandling. Snakk med legen din dersom du opplever dette.

Kan jeg kjøre bil igjen?

Å kjøre bil gir en god følelse av uavhengighet. Et slagtilfelle kan imidlertid påvirke din førlighet, synet, evnen til å tenke klart, og mulighet til å kommunisere. Reaksjonstiden din kan også ha blitt langsommere. Tenk nøye gjennom hvordan disse endringene kan påvirke din egen og andres sikkerhet. Legen din kan hjelpe deg med å avgjøre om og eventuelt når du kan begynne å kjøre igjen. 

Hva kan familien bidra med?

Hvis du er i familie med en person som har overlevd et hjerneslag, bør du oppmuntre og støtte. Besøk ham/henne på sykehuset eller rehabiliteringssenteret. Hvis den slagrammede har vansker med å snakke, spør helsepersonellet om hvordan du kan hjelpe. Du kan slappe av sammen med vedkommende med å spille kort, se på TV, lytte til musikk, spille PC-spill, og så videre. 

Noen steder gis det undervisning for slagrammede og deres familie. Spør om du kan delta på en treningstime ved rehabiliteringssenteret (sykehuset, sykehjemmet, annet). Det er en god måte å lære hvordan rehabiliteringen foregår, og hvordan du selv kan hjelpe til. 

Bistå rehabiliteringsstaben med å foreslå aktiviteter som passer den slagrammedes ønsker og interesser. Finn ut hva han eller hun kan gjøre selv, hva som kan gjøres med hjelp, og hva som ikke kan gjøres i det hele tatt. Selvbildet vil styrkes med hver oppgave som kan gjøres uten hjelp.

Snakk med legen og annet helsepersonell som deltar i opptreningen, men husk også å ta vare på deg selv!