Quiz: Blærekreft

LENKESAMLING

• Blærekreft
• Blærekreft, behandling
• Blærekreft, tilbake til hverdagen
• Blærekreft, undersøkelser
• Blærekreft, å leve med

Syv spørsmål

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• 300-400
• 1000-1500
• 7000-9000
• Ca. 28 000

Hvert år får i underkant av 30 000 mennesker kreft i Norge, av disse utgjør blærekreft mellom 1000 og 1500. Heldigvis går det bra med de aller fleste som får blærekreft, men sjansen er ganske stor for at sykdommen kommer tilbake. I og med at man er oppmerksom på denne risikoen, tar man høyde for i kontrollrutinene. Man kan velge radikale behandlingsformer med liten risiko for tilbakefall, eller mindre omfattende behandlinger med noe større risiko for tilbakefall. I siste tilfellet er kontrollopplegget for å fange opp tilbakefall mer omfattende. Oppdages denne kreftsykdommen tidlig er sjansene for helbredelse svært gode.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Barn under 5 år
• Gutter/unge menn
• Middelaldrende kvinner som har lett for å få blærekatarr
• Eldre menn, særlig om de har røkt

Tre av fire som får denne diagnosen er menn, og halvparten av disse er eldre enn 72 år. Man tror at menn hyppigere utsettes for risikofaktorer for blærekreft, og at dette er noe av grunnen til at det er flest menn som får sykdommen. Røking er den enkeltfaktoren som øker risikoen for blærekreft mest. Blærekreft er også hyppigere hos personer som har vært utsatt for bestemte kjemiske stoffer, produksjonsarbeidere innen grafisk, metallurgisk (jern/aliminium), maling og gummi-industri. Dette er yrker hvor menn ofte er overrepresentert. Langvarig irritasjon av blæreslimhinnen på grunn av f.eks. blærestein kan også føre til utvikling av kreft, det samme kan enkelte behandlinger av annen krefttype.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Vekttap og feber
• Krystall-utfellinger i urinen
• At man oppdager blod i urinen
• Forhøyet nivå av blodprøven CA125

Vanligvis har pasienter med blærekreft en lang fase uten symptomer. Som regel har sykdommen kommet langt før symptomene gir seg til kjenne. Den vanligste årsaken til at sykdommen oppdages er blod i urinen. Som regel er dette smertefritt, og ofte er det så lite at det ikke kan ses med det blotte øyet (men urinprøver kan fange det opp). Ser man blod i urinen bør man alltid oppsøke lege for å få symptomet vurdert. Andre opplever symptomer som ved en urinveisinfeksjon, og særlig om infeksjonen er vanskelig å behandle bør man vurdere blærekreft.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Når celleveksten skjer i blæreveggen, ikke ut i blærehulen
• Når celleveksten omfatter muskellaget i blæreveggen
• Når svulsten rammer naboorgan til urinblæra
• Når svulsten sprer seg til andre deler av kroppen (fjernspredning/metastaser)

Så lenge blærekreft er overflatisk, dvs. ikke har vokst ned i muskellaget i blæreveggen, kan man helbrede de fleste med forholdsvis skånsom behandling. Gjennom et kikkertinstrument (cystoskop) kan legen føre inn en slynge som brukes til å skrelle av det overflatiske kreftcellelaget. Har kreften vokst ned i muskellaget som omgir blæra, trengs mer omfattende behandling. Det er fortsatt mulig med slyngebehandling (transuretral reseksjon av blæren: TUR-B), men sjansen for helbredelse er større om man opererer bort hele blæren. De fleste har kun overflatisk påvirkning av blæra når sykdommen oppdages, og slyngebehandling er den vanligste behandlingsmetoden ved blærekreft.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Det finnes flere metoder med ulike fordeler og ulemper
• Noen metoder er dyrere enn andre, og man må betale mellomlegget selv
• Risikoen for tilbakefall av sykdommen avhenger av behandlingsvalg
• Oppfølgingsopplegg avhenger av behandlingsvalg
• Livskvaliteten etter behandlingen kan påvirkes av behandlingsvalg
• Alle alternativene over er riktige

Det finnes flere metoder å behandle blærekreft på, alle alternativene over er riktige med unntak av nummer to og siste alternativ. Noen metoder gir mindre sjanse for tilbakefall, andre metoder er mer skånsomme og vil gi mindre inngripen i pasientens livskvalitet. Større sjanse for tilbakefall kan kompenseres gjennom hyppigere kontroller, men da vil jo kontrollopplegget kreve mer av pasienten. Stråling og skylling med kreft-kontrollerende medisiner er mer skånsomt en kirurgi, men med kirurgi er det mindre sjanse for at sykdommen kommer tilbake. Ved operasjon og fjerning av blæren kan inngrepet påvirke seksuallivet til både menn og kvinner, og det etterlater også spørsmål om hvordan man skal erstatte blæren - og der finnes det også ulike alternativer med egne fordeler og ulemper. Når behandlingsvalgene har så stor innvirkning på livskvaliteten som ved blærekreft, vil det være avgjørende hva som er viktig nettopp for deg.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• 1 av 100
• 1 av 50
• 1 av 10
• 3 av 10

Til tross for at nesten alle er over 50 år, og over halvparten er over 70 år når sykdommen oppdages, vil en tredjedel fortsatt være i live 10 år senere. Unge og friske kan overleve kreft lengre på ungdommelig styrke, men med blærekreft er det slik at om sykdommen behandles tidlig nok vil de fleste kunne bli helt friske. Problemet er å fange opp pasientene mens sykdommen fortsatt er i et forholdsvis tidlig stadium. Når sykdommen gir så få symptomer er dette krevende. Dette er også grunnen til det stramme oppfølgingsopplegget ved sykdommen. De som har hatt blærekreft har mye større sjanse for å få det igjen enn andre. Når de innlemmes i et tett oppfølgingsopplegg er sjansen stor for at sykdommen kan behandles, også om den gjenoppstår.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Ja
• Bare de over 50
• Bare de over 70
• Nei

Det har blitt vurdert om det kan være fornuftig å få kontrollert urinen for blod, for så å gjøre grundigere undersøkelser av de som har blod i urinen. Slike undersøkelser er ikke nyttige i dag, og grunnen til det er at for mange går med blod i urinen uten at de er rammet av blærekreft. Friske vil bli sendt gjennom undersøkelser for å få bekreftet at de er friske. Ofte kan de bekreftende undersøkelsene være skadelig i seg selv, og skaden undersøkelsen gjør på friske vil veie tyngre enn de få tilfellene av blærekreft vi klarer å fange opp. Blir prøvene mer presise kan slik "screening" (masseundersøkelse av antatt friske) ha noe for seg. Så langt har ingen screening-undersøkelse for blærekreft blant friske ført til at flere overlever sykdommen. Personer som jobber i spesielt utsatte yrker, eller som har økt risiko for blærekreft av annen grunn, kan ha en gevinst av rutinemessig kontroll av blod i urinen. Her kan du lese mer om veien tilbake til hverdagen etter blærekreft.

Veien tilbake til god livskvalitet kan være vanskelig etter blærekreft, men de fleste klarer å tilpasse seg og finner denne veien. Det finnes hjelpemidler for det meste, også stomiproblemer og seksuelle vanskeligheter. Å ta opp slikt bør være en naturlig del av oppfølgingsopplegget etter sykdommen.

Ta flere quizer