Blærekreft: Undersøkelser

Bildeundersøkelser

CT-urinveier med kontrast er den foretrukne røntgenmetoden ved utredning av blærekreft. Blærekreft kan ha flere lokalisasjoner, også i de øvre urinveiene. CT-undersøkelsen vil kunne avdekke svulster både i og utenfor urinblæren, og om det er spredning. Vanlig røntgen av lungene brukes til å se etter spredning til lungene.

MR benyttes blant annet når det er funnet en svulst som vokser inn i og eventuelt gjennom muskellaget i blæren. Undersøkelsen vil kunne avdekke grad av innvekst og tegn til spredning utenfor urinblæren. Imidlertid er både CT og MR utilstrekkelige undersøkelser til å avdekke tidlig spredning (mikrometastaser), for eksempel til lymfeknuter.

Ultralyd kan også avdekke blæresvulster, enten ved utvendig undersøkelse eller ved å føre en probe inn i urinblæren. Undersøkelsen er ikke nøyaktig nok til å brukes ved mistanke om blærekreft, men kan være aktuelt for å vurdere avløpsforholdene fra nyrene. 

Cystoskopi

Cytoskopi er den vanligste undersøkelsen ved mistanke om blærekreft. Under lokalbedøvelse fører legen et tynt kikkertrør gjennom urinrøret inn til urinblæren. I enden av røret er det lys, slik at legen kan se innsiden av blæren. Ved funn av svulst eller mistenkelige forandringer kan legen ta vevsprøver (biopsi) fra blærens innside for å undersøke vevet under mikroskop. Den mikroskopiske undersøkelsen gir det endelige svaret på om det foreligger kreft.

Urincytologi

Urincytologi er en enkel mikroskopundersøkelse som går ut på å undersøke om det finnes kreftceller i urinen. Undersøkelsen har en begrenset sensitivitet, det vil si at den ikke fanger opp alle med blærekreft. Jo alvorligere kreftsykdom, jo bedre er undersøkelsen til å oppdage kreftsykdommen.