Blærekreft: Undersøkelser
Ved mistanke om blærekreft vil legen henvise deg til en urolog, som har spesialkompetanse og utstyr for undersøkelse av urinveiene.

Informasjonen er utarbeidet av Kreftforeningen
Sist oppdatert:
19. feb. 2019
Bildeundersøkelser
CT-urinveier med kontrast er den foretrukne røntgenmetoden ved utredning av blærekreft. Blærekreft kan ha flere lokalisasjoner, også i de øvre urinveiene. CT-undersøkelsen vil kunne avdekke svulster både i og utenfor urinblæren, og om det er spredning. Vanlig røntgen av lungene brukes til å se etter spredning til lungene.
MR benyttes blant annet når det er funnet en svulst som vokser inn i og eventuelt gjennom muskellaget i blæren. Undersøkelsen vil kunne avdekke grad av innvekst og tegn til spredning utenfor urinblæren. Imidlertid er både CT og MR utilstrekkelige undersøkelser til å avdekke tidlig spredning (mikrometastaser), for eksempel til lymfeknuter.
Ultralyd kan også avdekke blæresvulster, enten ved utvendig undersøkelse eller ved å føre en probe inn i urinblæren. Undersøkelsen er ikke nøyaktig nok til å brukes ved mistanke om blærekreft, men kan være aktuelt for å vurdere avløpsforholdene fra nyrene.
Cystoskopi
Cytoskopi er den vanligste undersøkelsen ved mistanke om blærekreft
. Under lokalbedøvelse fører legen et tynt kikkertrør gjennom urinrøret inn til urinblæren. I enden av røret er det lys, slik at legen kan se innsiden av blæren. Ved funn av svulst eller mistenkelige forandringer kan legen ta vevsprøver (biopsi) fra blærens innside for å undersøke vevet under mikroskop. Den mikroskopiske undersøkelsen gir det endelige svaret på om det foreligger kreft.
Urincytologi
Urincytologi er en enkel mikroskopundersøkelse som går ut på å undersøke om det finnes kreftceller i urinen. Undersøkelsen har en begrenset sensitivitet, det vil si at den ikke fanger opp alle med blærekreft. Jo alvorligere kreftsykdom, jo bedre er undersøkelsen til å oppdage kreftsykdommen.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Blærekreft . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av blærekreft. Utgitt 04 - 2021 https
- Kreftregisteret. Cancer in Norway 2018. Oslo: Kreftregisteret, 2019. www.kreftregisteret.no.
- Walter S, Krarup T. Behandling av invasiv blærecancer. Ugeskr Læger 2008; 170: 213. Ugeskrift for Læger
- Babjuk M, Burger M, Compérat EM et al. European Association of Urology Guidelines on Non-muscle-invasive Bladder Cancer (TaT1 and Carcinoma In Situ) - 2019 Update. Eur Urol 2019. pii: S0302-2838(19)30660-8. pmid:31443960 PubMed
- Lenis AT, Lec PM, Chamie K, et al. Bladder Cancer. A review. JAMA 2020. doi:10.1001/jama.2020.17598 DOI
- Alfred Witjes J, Lebret T, Compérat EM et al. Updated 2016 EAU Guidelines on Muscle-invasive and Metastatic Bladder Cancer. Eur Urol 2017; 71: 462-75. pmid:27375033 PubMed
- Chou R, Dana T. Screening adults for bladder cancer: a review of the evidence for the U.S. preventive services task force. Ann Intern Med 2010; 153: 461-8. PMID: 20921545 PubMed
- DeGeorge KC, Holt HR, Hodges SC. Bladder Cancer: Diagnosis and Treatment. Am Fam Phys 2017; 96: 507-14. pmid:29094888 PubMed
- Babjuk M, Böhle A, Burger M et al. EAU Guidelines on Non-Muscle-invasive Urothelial Carcinoma of the Bladder: Update 2016. Eur Urol 2017; 71: 447-61. pmid:27324428 PubMed
- Schmitz-Dräger BJ, Droller M, Lokeshwar VB et al. Molecular markers for bladder cancer screening, early diagnosis, and surveillance: the WHO/ICUD consensus. Urol Int 2015; 94: 1-24. pmid:25501325 PubMed
- Stenzl A, Cowan NC, De Santis M, et al. Treatment of muscle-invasive and metastatic bladder cancer: update of the EAU guidelines. Eur Urol 2011; 59: 1009-18. PubMed
- Helsedirektoratet. Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2551