Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

piller

Amfetamin og metamfetamin

Cannabis, hasjisj, marihuana

Ecstasy

Fleinsopp

Heroin, morfin,  metadon, opium

Khat

Kokain og crack

Sniffing

Benzodiazepiner

Hiv og aids, oversikt

Hepatitt B

RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Vil du vite mer

Stoffmisbruk og stoffavhengighet

NHI.no

Et stoffmisbruk kan defineres som inntak av et kjemisk stoff som kan være til skade for individet, samfunnet eller begge, og hvor bruken av stoffet ikke er i overenstemmelse med eventuelle medisinske retningslinjer. Ruseffekt er det vanligste motivet for inntak av stoffet.

Hva er stoffmisbruk?

Avhengighet er en psykisk og av og til fysisk tilstand som innebærer karakteristiske endringer i atferd og tenkning, og som kjennetegnes ved en tvangsmessig trang til å få tilført et eller flere stoffer. Dette for å oppnå de psykiske virkningene stoffet gir, eller for å unngå ubehaget som kommer når det ikke tilføres.

Det er vanlig å snakke om psykisk og fysisk avhengighet. Ved stoffmisbruk er psykisk og fysisk avhengighet tilstede i varierende grad, avhengig av misbrukeren og av hvilket stoff som misbrukes.

 innebærer at personen oppnår en følelse av velvære eller tilfredsstillelse ved inntak av stoffet, og at vedkommende i etterkant får en trang til å tilføre stoffet kontinuerlig eller periodisk for å oppnå disse effektene.

 er et resultat av at kroppen har tilpasset seg det tilførte stoffet, slik at det oppstår fysiske forstyrrelser når stoffet ikke lenger er til stede i kroppen. Slike fysiske forstyrrelser kan for eksempel være kvalme, diaré, hodepine, feber og generelt nedsatt allmenntilstand.

Begge disse komponentene bidrar til symptombildet ved avhengighet, hvor stadig mer tid og ressurser benyttes for å få tak i og få tilført stoffet.

Hva er avhengighet?

Noen stoffer har en effekt som gjør at personen får en følelse av munterhet, velbehag, avslapning og tilfredsstillelse. Dette kan fungere som en flukt fra dagliglivets problemer og vansker. I tillegg kan enkelte stoffer redusere ubehagelige symptomer som smerte, angst, tristhet og søvnløshet. Dette legger grunnlaget for at en pasient skal kunne fortsette å tilføre kroppen slike stoffer. Det er denne repeterte tilførselen, og de effekter dette har, som bevirker at psykisk og eventuelt fysisk avhengighet oppstår.

Det er vist at enkelte mennesker er mer utsatt for å gå inn i en misbrukstilværelse. Disse er ofte personer som sliter med problemer med seg selv, som er usikre på seg selv, som har kontaktproblemer eller som har følelse av at omgivelsenes krav til dem blir større enn det de makter å takle. I denne sammenhengen ser det ut til at personlighet, tidligere erfaringer i livet og dermed oppvekstvilkår, kan spille en avgjørende rolle. Likevel kan vi ikke trekke noen vidtgående slutninger på bakgrunn av dette, da stoffmisbruk og avhengighet kan utvikles hos mennesker som tidligere har virket både stabile og veltilpassede, og som tilsynelatende kommer fra velfungerende familier.

Stoffmisbruk utvikles som oftest i forholdsvis ung alder, og det ser ut til at risikoen for å utvikle et misbruk er mindre i voksen alder. Ungdom samles gjerne i et miljø hvor de finner andre mennesker med lignende tanker om seg selv og omverdenen. I et slikt miljø er det lettere å gå inn i en misbrukstilværelse. Den første fasen er eksperimentfasen, hvor trykk fra venner og venninner og nysgjerrighet fører til at vedkommende kommer i kontakt med stoffer. Disse er gjerne tobakk og alkohol til å begynne med, men stadig sterkere stimulantia utprøves etter hvert. Misbrukeren lærer seg de teknikker som er nødvendige for de ulike former for misbruk. Etter hvert utvikles misbruksidentiteten, og da er veien kort til den tvangsmessige fasen, hvor personen tilbringer stadig mer tid i gjengen. Her går tiden med til å skaffe stoff, nyte stoff og prate om stoffvirkningene.

Hvorfor utvikler noen stoffavhengighet?

Mennesker kan bli avhengige av både illegale narkotiske stoffer og medikamenter som de får av sin lege. I tillegg kan man bli avhengig av stoffer som vi ikke tenker på som narkotika eller legemidler, for eksempel alkohol. De vanligste illegale stoffene som misbrukes er 

. Blant medikamentene er en gruppe beroligende midler som kalles 

 spesielt avhengighetsskapende, og bruk av 

Hvilke stoffer kan man bli avhengig av?

Hvis du merker at anskaffelsen av stoff eller virkningene av stoffet skaper problemer for deg, er det ting som tyder på at du har et misbruksproblem. Problemene kan for eksempel omfatte helse, skole, arbeid, økonomi eller forholdet til familie og venner.

Mange får problemer som konsentrasjonsvansker, fravær fra arbeid eller skole, humørsvingninger utover det normale, forstyrrelser av søvn, tap av interesse for ting eller aktiviteter som tidligere var lystbetont, og svekket interesse for å ta vare på seg selv. Det typiske er at mer og mer av tid og krefter er konsentrert omkring stoffet og inntaket av dette, slik at oppgaver og plikter i det daglige liv forsømmes.

Hvordan vet jeg om jeg har et misbruksproblem?

Forandring i personlighet kan fremkomme når et stoff misbrukes over lang tid. Vanlig er det at misbrukeren blir mer likegyldig, likeglad og sløv, og at arbeid og sosiale funksjoner forsømmes.

Ved opphør av stofftilførsel kan såkalte abstinensreaksjoner fremkalles, noe som gir alvorlige fysiske effekter og som i enkelte tilfeller kan være dødelige. Det er spesielt opioider og benzodiazepiner som gir abstinensreaksjoner. Noen stoffer kan også gi varige endringer i hjernens struktur, som kan disponere for livslange plager.

Mange stoffer kan i det lange løp bidra til at psykiatriske tilstander som akutte og kroniske psykoser utløses. Disse kan blant annet innebære sanseforstyrrelser, forfølgelsesforestillinger og forvirringstilstander. Videre er det en økt forekomst av selvmord blant stoffmisbrukere. Dette har nok med den vanskelige sosiale situasjonen som stoffmisbruket fører med seg å gjøre, men andre ledsagende lidelser som depresjon og angst vil også kunne spille en avgjørende rolle.

De som benytter seg av sprøyter, er utsatt for å få infeksjonssykdommer som 

. Videre er misbrukere i større grad utsatt for å komme ut for ulykker både i trafikken og i andre sammenhenger. Den stadige trangen til å få tilført stoff fører til økonomiske problemer, og kan resultere i en karriere innenfor vinningsforbrytelser og prostitusjon. I tillegg til at misbruket rammer den som primært er misbrukeren, vil også mennesker i omgivelsene rammes, og da spesielt barn av misbrukere, som vil lide under misbruket både i svangerskapet og under oppveksten.

Hvilke plager kan misbruket føre med seg?

Å bryte et misbruk er den eneste måten en kan unngå de problemene som et misbruk fører med seg. Dette kan være svært vanskelig, men den innsats som ytes, vil bli belønnet i form av bedre helse, bedre sosial omgang og en følelse av et mer betydningsfullt liv. Det kan ofte hjelpe å sette opp en liste over de grunnene du kan ha for å slutte.

Hvorfor skal jeg slutte å ta stoff?

Etter hvert som de negative følger av et stoffmisbruk blir mer og mer følbare, kan misbrukeren komme i en fase som kan ses på som et vendepunkt. Vedkommende har da gjerne en oppfatning av at det er farlig å gå videre. Da kan veien ut av misbruket begynne, en fase som kan ta lang tid hvis misbruket har vært langvarig.

Den viktigste behandlingen kan utvilsomt gis i den første fasen, hvor vedkommende ikke har blitt låst i sitt stoffmisbruk. For å komme til behandling må ofte skole eller foreldre ta ansvar og oppdage misbruket, da den unge sjelden selv oppsøker behandlingsapparatet.

Mange unge misbrukere får sitt første møte med behandlingsapparatet i sammenheng med forgiftninger, hvor de legges inn på somatiske sykehus for behandling. Den reelle behandlingen av selve stoffmisbruket er likevel underlagt sosialomsorgen og den psykiatriske delen av helsetjenesten. Her ytes hjelp til å bedre psykisk helse, øke sosial tilpasning, bedre forhold innen familie, vedlikeholde kroppslig helse og øke evnen til å fungere normalt i et samfunn. Sistnevnte kan innebære et tilbud om sysselsetting i en arbeidsvirksomhet, skoletilbud, bedring av boforhold med videre. Flere institusjoner er tilknyttet omsorgen av misbrukere, deriblant kollektiver, uteseksjoner og frivillige organisasjoner.

For dem som har en alvorlig avhengighet for heroin eller andre opioider, kan 

Hvordan behandles stoffmisbruk?

Det første steget på veien ut av et misbruk er å innse at det er mennesket selv som har kontroll over sin egen atferd. Man kan ikke kontrollere oppførselen til mennesker i omgivelsene, men det er på samme måte ingen som kan kontrollere deg. Steget videre er å bestemme seg for å slutte, og deretter legge noen retningslinjer for hvordan du skal klare det. Videre må du ta kontakt med din lege, slik at vedkommende kan yte den hjelp som er tilgjengelig, og eventuelt hjelpe til å komme inn i et spesialisert opplegg. For å få støtte i denne fasen kan du oppsøke mennesker du stoler på utenfor stoffmiljøet, og da spesielt deler av din familie som kan yte hjelp. Likeledes kan uteseksjoner, ungdomsteam og frivillige organisasjoner hjelpe deg.

Stoffmisbruk og stoffavhengighet: Hvorfor skal jeg slutte å ta stoff?

Vil du vite mer