Behandling av opioidabstinens

Den klassiske opioidabstinensen varer i 2-3 dager etter stoffet har begynt å gå ut av kroppen. Vedkommende kan føle seg veldig syk, men opioidabstinens er som regel ikke farlig. Unntaket er hvis helsen er svekket av andre grunner, eller at man har brukt andre rusmidler i tillegg, som for eksempel alkohol eller beroligende medisiner (benzodiazepiner).

Innleggelse i sykehus eller rusinstitusjon kan føles trygt for noen, og man kan få noe lindrende behandling, men milde tilfeller kan nok behandles utenfor institusjon. De fleste opioidavhengige har vært gjennom abstinenser på egen hånd mange ganger. Men når symptomene er sterke, er det ofte nødvendig med hjelp.

Dersom bråstopp av inntaket ("cold turkey") blir for tøft, kan det være fornuftig å trappe ned istedenfor. Dette lindrer symptomene, men det kan også trekke plagene ut i tid. I noen tilfeller er innleggelse aktuelt i slike situasjoner både for å overvåke helsetilstanden, men også for å kontrollere medisinbruken.

Det er når abstinensene gir seg at den virkelige jobben for å holde seg opioidfri begynner. Dersom avhengigheten har vart lenge, regner en med at det har skjedd en varig forandring i opioidreseptorene i hjernen. Dette gjør at kroppen vil huske rusen, og stadig ha lyst på stoffet igjen. Derfor er det en høy forekomst av tilbakefall. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et alternativ for dem som har bruk for langvarig rehabilitering.