Opioidabstinens

Hva menes med opioider?

Opioider er en felles betegnelse på stoffer som binder seg til opioidreseptorer på celleoverflatene i kroppen. Gruppen opioider inkluderer stoffer som er direkte utvunnet fra opiumsvalmuen (opiater), derivater av slike, eller kunstig fremstilte stoffer med tilsvarende virkning. Morfin er et viktig legemiddel og den mest effektive av alle kjente smertelindrende medisiner. Paralgin og Pinex forte inneholde begge kodein, som er svakere enn morfin. Heroin er et sterkt og hurtigvirkende opioid og brukes som rusmiddel.

Felles for opioidene er at de i større eller mindre grad stimulerer reseptorer (bindingssteder) i hjernen. Når disse reseptorene blir stimulert, fører dette til en rekke forskjellige effekter: Den viktigste effekten er en smertelindrende effekt kombinert med avslapning og følelse av velvære. Også hjerte og mage roes ned.

Hva er abstinens?

Ved regelmessig bruk, utvikles toleranse overfor stoffet. Dette skjer fordi kroppen ved jevnlig bruk lager flere opioidreseptorer i hjernen og kroppen. Det innebærer at vedkommende vil trenge stadig større doser for å oppnå ønsket effekt. Dersom kroppen har blitt vant til at reseptorene er fylte med opioid, vil man få reaksjoner ved fravær av stoffet. Symptomene på dette fenomenet kalles abstinens, og de kan også inntreffe ved avhengighet for andre stoffer, for eksempel alkohol.

Typiske symptomer ved begynnende eller mild opiatabstinens er: Uro, tristhet, hodepine, svetting, gjesping, rennende nese, lett utvidede pupiller, tåreflod og gådehud

Ved kraftigere abstinens er de typiske symptomene: Søvnløshet, magesmerter med løs mage og kvalme, influensalingende plager med høy puls, frysninger og feber, smerter i kroppen, store pupiller. 

Behandling av opioidabstinens

Den klassiske opioidabstinensen varer i 2-3 dager etter stoffet har begynt å gå ut av kroppen. Vedkommende kan føle seg veldig syk, men opioidabstinens er som regel ikke farlig. Unntaket er hvis helsen er svekket av andre grunner, eller at man har brukt andre rusmidler i tillegg, som for eksempel alkohol eller beroligende medisiner (benzodiazepiner).

Innleggelse i sykehus eller rusinstitusjon kan føles trygt for noen, og man kan få noe lindrende behandling, men milde tilfeller kan nok behandles utenfor institusjon. De fleste opioidavhengige har vært gjennom abstinenser på egen hånd mange ganger. Men når symptomene er sterke, er det ofte nødvendig med hjelp.

Dersom bråstopp av inntaket ("cold turkey") blir for tøft, kan det være fornuftig å trappe ned istedenfor. Dette lindrer symptomene, men det kan også trekke plagene ut i tid. I noen tilfeller er innleggelse aktuelt i slike situasjoner både for å overvåke helsetilstanden, men også for å kontrollere medisinbruken.

Det er når abstinensene gir seg at den virkelige jobben for å holde seg opioidfri begynner. Dersom avhengigheten har vart lenge, regner en med at det har skjedd en varig forandring i opioidreseptorene i hjernen. Dette gjør at kroppen vil huske rusen, og stadig ha lyst på stoffet igjen. Derfor er det en høy forekomst av tilbakefall. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et alternativ for dem som har bruk for langvarig rehabilitering.