Medavhengighet - overdrevet omsorg kan bli skadelig
- Man blir besatt av å hjelpe noen som ikke vil la seg hjelpe. Det er ekstremt utmattende, sier terapeut ved Mestringshusene, Margit Olsvik. I dette intervjuet forteller hun hva medavhengighet er og hva pårørende kan gjøre for å komme ut av det.
Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
18. juni 2020
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Har du tenkt på det: At pårørende til en rusavhengig kan få lignende problemer som den som er avhengig? At man tilpasser livet og forsøker å skjule problemet så lenge at det blir skadelig?
- Medavhengig er et begrep som gjerne brukes innenfor rusomsorgen, men det blir også brukt i andre pårørendesituasjoner, sier Margit Olsvik. Hun er alkohol- og rusterapeut og familieterapeut ved Mestringshusene på Bolkesjø på Notodden. Hun er også gift med en tidligere rusmisbruker, og har selv vært medavhengig.
Det er mange definisjoner på medavhengighet. Olsvik bruker gjerne denne: «Medavhengighet kan beskrives som normal omsorg, empati, uro eller omtanke som er gått for langt og blitt selvdestruktiv».
- Det er ikke noe feil i å være omsorgsfull. Det er heller ikke feil å hjelpe et annet menneske. Men når det blir overdrevet omsorg, blir det selvdestruktivt, og det begynner å ligne symptomene og konsekvensene i avhengighetssykdom. Strategiene for overlevelse blir like besatte. Mange pårørende til rusavhengige blir fysisk og psykisk syke – og det er det vi mener med medavhengighet og overdrevet omsorg, sier Olsvik.
Margit Olsvik er terapeut ved Mestringshusene. Hun oppfordrer pårørende til rusavhengige om å be om hjelp tidlig.