Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Indiske frukter og krydder

Forstoppelse, oversikt

Blod i avføringen, veiviser

Vil du vite mer

Tyfoid- og paratyfoidfeber

NHI.no

Tyfoid- og paratyfoidfeber forårsakes av de to bakterietypene 

 A-C. De medfører en akutt magetarminfeksjon med feber, og ofte betydelig nedsatt allmenntilstand, ev. med forvirring. Sykdommen finnes over hele verden, men de fleste tilfellene i Norge skyldes smitte i utlandet. Tyfoidfeber er særlig vanlig i India, Pakistan, Sørøst-Asia og tropiske deler av Afrika. Tyfoidfeber regnes for å være mer alvorlig enn paratyfoid-feber, og uten behandling er dødeligheten cirka 10 prosent.

Tyfoid- og paratyfoidfeber opptrer i dag sjelden i industrialiserte land. I utviklingsland er disse sykdommene fortsatt et betydelig helseproblem. På verdensbasis forekommer omtrent 16 millioner tilfeller av tyfoidfeber årlig, hvorav ca. 600 000 dødsfall, hovedsakelig i Asia. I tillegg er det ca. fem millioner tilfeller av paratyfoidfeber.

Hva er tyfoidfeber?

Tyfoid- og paratyfoidfeber i Norge

Tyfoidfeber

Paratyfoidfeber

Historisk bakgrunn

Eneste reservoar for bakteriene er mennesker, og smitten skjer fra hånd til munn, det vil si via bakterier du får på hendene fra ulike kilder (avføring). De fleste blir smittet gjennom mat og drikke som er infisert med salmonellabakterien. Dette gjelder særlig kjøtt som ikke er kokt eller stekt tilstrekkelig, egg, rå salat og uskrelte grønnsaker, jordbær o.l.. Mange steder er drikkevannet fra springkranene infisert med salmonella.

Smitte

Salmonella typhi og paratyphi gir en kraftig betennelse i mage-tarm slimhinnen. De første symptomene kommer som regel 7-14 dager etter at du ble smittet (sjeldnere mellom 3 og 30 dager). Vanlige symptomer er magesmerter, utspilt mage, forstoppelse, hodepine, hoste og sår hals. Etter hvert kommer det høy feber og kraftig, ertesuppelignende diaré. Avføringen kan bli blodig. De fleste føler seg svært medtatt. Barns symptomer er ofte mer vage enn det man ser hos voksne.

Uten behandling kan det oppstå alvorlige tarmblødninger. Det er også risiko for at det kan gå hull på tarmen, noe som er livstruende.

Bakterien kan påvises ved dyrkning fra blod tidlig i sykdomsforløpet. Etter ca. en uke sykdom kan bakteriene også påvises i avføring, eventuelt urin.

Diagnostikk

Nesten alle meldte tilfeller i Norge smittes i forbindelse med utenlandsreise, og de fleste er innvandrere som smittes ved besøk i sine opprinnelsesland - vanligvis på det indiske subkontinent.

For tyfoidfeber finnes det vaksine som kan gis enten som kapsler eller ved injeksjon. Vaksinasjon mot tyfoidfeber bør anbefales til innvandrere og andre som skal oppholde seg i områder hvor sykdommen forekommer hyppig.

Beskyttelsen for begge vaksinene er omkring 70 prosent, og vedvarer i tre år. Ved langvarige eller gjentatte opphold i områder med høy risiko for smitte, kan det være behov for oppfriskningsdoser av vaksinen. 

Vaksine bør tas minst to uker før avreise, og de reisende må selv betale kostnadene. 

Vaksine kan ikke erstatte god drikkevanns- og næringsmiddelhygiene.

For paratyfoidfeber finnes det ikke vaksine.

Vaksinasjon

For å forhindre alvorlig sykdom skal personer med tyfoid- eller paratyfoidfeber behandles med antibiotika. Noen ganger kan det være behov for sykehusinnleggelse, særlig gjelder det barn. Behandlingstiden er vanligvis 10-14 dager. Som regel går det ca tre døgn (2-5 døgn) fra behandlingsstart og til feberen forsvinner.

Ved infeksjon med andre salmonella-arter, som er mye mer vanlig i Norge enn tyfus- og paratyfusbakterien, anbefales ikke behandling med antibiotika. 

Behandling

Barna kan følges opp hos fastlegen. Den første avføringskontrollen bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet eller avsluttet antibiotikabehandling. Øvrige kontrollprøver skal tas med minst 48 timers mellomrom. Dersom en kontrollprøve er positiv, anbefales ny kontroll etter en uke. Hvis det blir påvist at barnet er bærer i lengre tid (3-6 måneder), bør det gis antibiotika.

Barnehagebarn skal holdes hjemme inntil de er symptomfrie og det foreligger tre negative avføringsprøver.

Uavhengig av eventuelle symptomer bør en nær kontakt til et smittet barn med et yrke med særlig risiko for smittespredning, være borte fra arbeid inntil tre negative avføringsprøver er avgitt.

Også blant voksne er oppfølging og kontroller viktige. Hos enkelte, spesielt hos eldre kvinner med gallesten, kan bærertilstanden bli langvarig eller livsvarig. Ved bruk av antibiotika er det ofte mulig å fjerne bakterien også hos kroniske bærere.

Inntil bærertilstanden er eliminert, må du utvise streng personlig hygiene for å unngå smitte til omgivelsene. Dette gjelder spesielt personer innen næringsmiddelindustri og helsevesenet, hvor det anbefales sykmelding inntil bakteriene er utryddet. 

Kontroll og oppfølging

På grunn infeksjonenes alvorlighetsgrad er det viktig at du kjenner til den smittefaren som du innebærer for andre, dersom du har fått sykdommen. Du må utvise god personlig hygiene for å unngå å smitte dine omgivelser.

Smitteforebygging

Bhan MK, Bahl R, Bhatnagar S. Typhoid and paratyphoid fever. Lancet 2005; 366: 749-62. 

Krogh K, Hermansen NO, Wathne K-O. Tyfoid- og paratyfoidfeber hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1640-2. 

--&gt; https://emergency.cdc.gov/han/2021/han00439.asp

Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Extensively Drug-Resistant Salmonella Typhi Infections Among U.S. Residents Without International Travel. Healt Alert Network 2021. 

Crump JA, Luby SP, Mintz ED. The global burden of typhoid fever. Bull World Health Organ 2004; 82: 346-53. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/tyfoidfeber---veileder-for-helseper/#forekomst-i-norge

Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. Tyfoidfeber - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 06.02.2016. Siden besøkt 19.07.2018. 

Cleary TG. Enteric fever. Behrman RE, Kliegman RM, Jenson HB, red. Nelson textbook of pediatrics. Philadelphia: Saunders, 2004: 916-8. 

Levine MM, Black RE and Lanata C. Precise estimation of the numbers of chronic carriers of Salmonella typhi in Santiago, Chile, an endemic area. J Infect Dis 1982; 146: 724-6. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/paratyfoidfeber---veileder-for-hels/#forekomst-i-norge

Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. Paratyfoidfeber - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 11.04.2017. 

Merrell DS and Falkow S. Frontal and stealth attack strategies in microbial pathogenesis. Nature 2004; 430: 250-6. 

Parry CM, Hien TT, Douglas G et al. Typhoid fever. N Engl J Med 2002; 347: 1770-82. 

Cao XT, Kneen R, Nguyen TA et al. A comparative study of ofloxacin and cefixime for treatment of typhoid fever in children. Pedr Infect Dis J 1999; 18: 245-8. 

Nath G, Maurya P. Drug resistance patterns in Salmonella enterica subspecies enterica serotype Typhi strains isolated over a period of two decades, with special reference to ciprofloxacin and ceftriaxone. Int J Antimicrob Agents 2010; 35:482. 

--&gt; http://legemiddelhandboka.no/Terapi/s%C3%B8ker/+%2Bsalmonella/989

Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell 2016. Tyfoid- og paratyfoidfeber. Oslo 2016. 

Sur D, Ochiai RL, Bhattacharya SK, et al. A cluster-randomized effectiveness trial of Vi Typhoid Vaccine in India. N Engl J Med 2009; 361: 335-44. 

Anwar E, Goldberg E, Fraser A, Acosta CJ, Paul M, Leibovici L. Vaccines for preventing typhoid fever. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 1. Art. No.: CD001261. DOI: 10.1002/14651858.CD001261.pub3. 

Lassen J. Råd om bakteriologiske fecesundersøkelser ved kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner. MSIS-rapport 1999; 27: 52 B. 

Rowe B, Ward LR and Threlfall EJ. Multidrug-resistant Salmonella typhi: a worldwide epidemic. Clin Infect Dis 1997; 24 (suppl 1): S106-S109. 

Tyfoid- og paratyfoidfeber: Diagnostikk

Vil du vite mer