Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Polio

Postpolio syndrom

Folkehelseinstituttet: boostervaksine, voksne

Vil du vite mer

Poliomyelitt

NHI.no

Poliomyelitt er en infeksjon forårsaket av poliovirus. I første halvdel av 1900-tallet var det store polioepidemier i Europa og Nord-Amerika. Den siste epidemien i Norge var i årene 1950-1954 (det var et lite utbrudd i 1957). Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Tidligere er tilsvarende erklæring gitt for Amerikaregionen i 1994 og Vestre Stillehavsregion i 2000.

I følge Folkehelseinstituttet ble det i 2013 registrert 406 tilfeller forårsaket av vilt poliovirus i verden. I 2019 ble det kun meldt 143 registrerte  tilfeller, og det er nå bare to land hvor polio først og fremst er å finne: Pakistan og Afghanistan. En rekke land, særlig i regionene rundt disse, er utsatt for importsmitte. Hovedutfordringen er å nå barn med vaksinasjon i fattige og tett befolkede områder samt i konfliktområder, f.eks.  grenseområder mellom Pakistan og Afghanistan.

I tillegg til overnevte poliotilfeller har det også vært tilfeller av polio forårsaket av levende virus fra vaksinen som benyttes i mange land (vaksine som svelges). Dette gir mildere forløp enn vanlig polio, men kan også føre til lammelser. Slike utbrudd har man sett i bl.a. Syria og DR Kongo i 2017. 

Hva er poliomyelitt?

Poliovirus er et tarmvirus (enterovirus) som spres via smitte fra avføring til mat og drikke. Viruset formerer seg i halsen og i tarmen i 1-3 uker før det utløser en lokal betennelse i tarmen med mulighet for at viruset kan spres med blodet. Viruset fortsetter å bli skilt ut i spyttet i 2-3 dager og i avføringen i 2-3 uker. Smittsomheten er høy, men sannsynligvis er 95% av alle infeksjoner enten uten symptomer eller kun med en forbigående, forkjølelseslignende sykdom. I tempererte strøk på den nordlige halvkule forekom epidemier med polio oftest om sommeren, viruset trives best i varmen.

Smitte hos de minste barna fører sjelden til sykdom, det er antatt at 0,1-1% av de smittede småbarna utvikler sykdom. Med økende alder ved smitte, øker andelen som blir syke. Viruset kan nå sentralnervesystemet via blodet og ved å følge nervebaner inn til sentralnervesystemet. Viruset trives ekstra godt i en bestemt celletype i ryggmargen (forhornsceller). Død av disse cellene fører til lammelser, men gir ikke tap av følesansen.

Poliomyelitt, smitte

De fleste som blir smittet med polioviruset, blir ikke syke. Cirka 5 prosent får imidlertid sykdom av ulik alvorlighetsgrad. Ved det mildeste forløpet er det forbigående feber, lett hodepine, oppkast, diaré eller forstoppelse og sår hals. Hos enkelte opptrer tegn på hjernehinnebetennelse i form av kraftig hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet og eventuelt kramper. Noen få utvikler den mest alvorlige formen, paralytisk poliomyelitt. Detter medfører lammelser/muskelsvakhet, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær.

Sykdommen kan påvises ved avføringsprøver. Det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser for å skille mellom poliomyelitt og andre sykdommer.

Poliomyelitt, symptomer

I Norge har man siden 1980 vaksinert alle spedbarn ved 3, 5 og 12 måneders alder. Barna vaksineres også ved skolestart og på ungdomsskolen. Alle militære rekrutter blir vaksinert med ny dose som oppfriskning (booster) av basisvaksinasjonen ved innrykk. Vaksinen som benyttes rutinemessig i Norge inneholder inaktivert (død) virus og er ufarlig.

Den omfattende vaksineringen er hovedårsaken til at sykdommen nå er utryddet i store deler av den vestlige verden. Drikkevaksine med levende, svekkede virus, benyttes fortsatt en del steder i verden. Denne vaksinen kan forårsake poliomyelitt (svært sjelden, 1 av 2.5 millioner tilfeller). Av denne grunn benyttes denne vaksinen ikke i Norge.

Til alle som har fått basisvaksinasjon anbefaler folkehelseinstituttet å få en oppfriskningsdose (boosterdose) dersom det har gått mer enn 10 år siden siste poliovaksinasjon. Det brukes en kombinasjonsvaksine med difteri, kikhoste, stivkrampe og polio.

Dersom du skal reise til områder hvor det fortsatt finnes poliomyelitt, eller land med høy risiko for utbrudd av polio, finnes det spesifikke anbefalinger fra folkehelseinstituttet (

vaksineråd ved opphold i land med polioutbrudd

Listen over landene som er rammet av polioutbrudd eller som har høy risiko for utbrudd er i endring. Du finner oppdatert informasjon 

Poliomyelitt, unngå smitte

Det finnes ingen spesiell behandling av poliomyelitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper ikke antibiotika, f.eks penicillin. Ved den mest alvorlige formen er det forholdsvis høy dødelighet, og mange må påregne alvorlige ettervirkninger i form av muskellammelser og fysisk funksjonshemning. Den viktigste behandlingen er å unngå smitte gjennom vaksinering.

Poliomyelitt, behandling

Akuttfasen

Mobiliseringsfasen

Av de som infiseres med polioviruset, har 99% en symptomfri magetarminfeksjon. Mild sykdom og ikke-lammende poliomyelitt er forbigående, men lammende (paralytisk) poliomyelitt kan medføre varige lammelser.

Mange år etter den akutte sykdommen med lammelser kan såkalt postpolio-syndrom opptre med tegn på både kronisk og ny skade av nervevev. Tilstanden er ikke infeksiøs, men den er forbundet med forverret funksjon av gjenværende motonevroner

Poliomyelitt, prognose

Howard RS. Poliomyelitis and the pospolio syndrome. BMJ 2005; 330: 1314-9. 

--&gt; http://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/poliomyelitis

World Health Organization. Fact sheets: Poliomyelitis. 14 March 2018 

--&gt; http://polioeradication.org/polio-today/polio-now/

WHO: Polio - global eradication initiative. Polio Now. Nettside besøkt 14.09.20. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/poliomyelitt---veileder-for-helsepe/

Blystad H. Smittevernveilederen. Poliomyelitt - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 03.06.2020. Nettsiden besøkt 14.09.20. 

Jubelt B. Polio and infectious diseases of the anterior horn. UpToDate, last updated Feb 20, 2015. 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/poliomyelitis

WHO: Poliomyelitis - fact sheet (22 July 2019(. Nettsiden besøkt 14.09.20. 

Wekre LL, Stanghelle JK, Lobben B, Øyhaugen S. Polioskadede i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 500-4. 