Malaria

Hva er malaria?

Malaria er en infeksjon med en parasitt med navnet Plasmodium. Det er 5 forskjellige plasmodium-arter som er aktuelle: Plasmodium vivax, P ovale, P malariae, P falciparum og P knowlesi. For alle typene gjelder at smitten blir overført til mennesker ved myggstikk (Anopheles), og parasittene slår seg ned i de røde blodlegemene i kroppen. Anopheles-myggen stikker bare mellom skumring og daggry (ikke på dagtid).

Symptomene ved malaria skyldes hovedsakelig sprengning av en mengde røde blodlegemer som frigjør hemoglobin og kalium. Infeksjon med P. falciparum er alvorligere fordi den kan forårsake hjerneskader (lokale cerebrale infarkter).

Forekomst

I 2018 forekom malaria endemisk i 91 land, og cirka 40 prosent av verdens befolkning bor i disse områdene. I følge WHO var det totalt 228 millioner tilfeller av malaria. Cirka 90 prosent av malariatilfellene i verden forekommer i tropisk Afrika. I 2018 var det 405 000 registrerte dødsfall som følge av malaria verden over. Over 90 prosent av dødsfallene er i Afrika og cirka 70 prosent av dødsfallene er blant barn under 5 år, hovedsakelig på grunn av malaria i hjernen eller anemi (blodmangel).

Den globale middeltemperaturen er økende. Dette antas å føre til en betydelig økning i antall mygg i verden, noe som igjen vil gi økt risiko for malaria for flere.

Hvert år vil omtrent 10 000 reisende fra Europa komme hjem med malaria, og 100 av disse dør som følge av sykdommen. I Norge rapporteres det om i underkant av 100 tilfeller av importert malaria årlig, i 2018 var det 54 tilfeller. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjelden i vårt land.

Den største gruppen av reisende som diagnostiseres med malaria i Norge, er personer med innvandrerbakgrunn som reiser på besøk til eget eller slektningers tidligere hjemland. De fleste personer av utenlandsk herkomst vil etter en tid utenfor malaria-område være like mottakelige for utvikling av malariasykdom som personer av norsk herkomst.

Symptomer

Symptomer opptrer vanligvis 7 til 14 dager etter stikk av smittebærende mygg. Pasienten får anfall med kraftige frysninger (frostanfall), med påfølgende feber, slapphet, hodepine, svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, leddsmerter, ryggsmerter og tørrhoste. Anfallene varer normalt i under 6 timer.

Mellom anfallene føler pasienten seg i bedre form, har normal kroppstemperatur, men kan være trøtt eller sliten. Hvor lang tid det går mellom hvert anfall avhenger av hvilken type parasitt man er smittet med, vanligvis ca. 2 til 3 døgn.

Malaria deles inn i en benign (godartet) form der det typiske sykdomsbildet er som beskrevet, og en malign (ondartet) form. Den maligne formen er den dominerende i tropisk Afrika, Sør-Øst Asia, deler av Oseania og i Amazonas, og skyldes smitte med Plasmodium falciparum. Ved denne formen for malaria er feberen og de øvrige symptomene i større grad til stede hele tiden, og det kan dessuten inntreffe komplikasjoner. Dersom man ikke er immun på forhånd, og heller ikke får behandling innen 24 timer, vil falciparum-infeksjon kunne være dødelig. Parasittene kan også frigjøres fra røde blodceller i hjernen (hjernemalaria) og føre til tilstopning av små blodårer, og slik forårsake funksjonssvikt og skader i hjernen. Dette kan også føre til bevisstløshet og død, eller gi senvirkninger i form av psykiske forstyrrelser.

Årsak

Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende mygg (Anopheles-mygg). Malariamyggen får smitten i seg ved å suge blod som er malariasmittet. I myggen modnes parasitten, og den overføres til en ny person ved myggstikk.

I menneskets lever vil en ytterligere modning av parasittene (plasmodier) skje, og parasittene vil etter 1-3 ukers inkubasjonstid gå over i blodet og trenge inn i de røde blodlegemene. Her formerer den seg, og etter 48-72 timer sprekker de røde blodlegemene som inneholder parasitter, slik at nye parasitter frigjøres. Denne syklusen gjentas mange ganger, og for hver gang nye parasitter frigjøres fra de røde blodlegemene, får pasienten nytt anfall med feber og frostrier.

På grunn av parasittens angrep på de røde blodlegemene kan man etter hvert få redusert antall av disse i blodet, og derved lavere blodprosent (anemi).

Smitte

Malaria finnes i de fleste tropiske områder slik som deler av Mexico, Haiti, Den dominikanske republikk, Sentral-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Midtøsten, Det indiske subkontinent, Sørøst-Asia, Kina og Australia.

Forekomsten av malariamygg og myggstikk er hyppigst i Afrika. Den farlige malaria-typen (falciparum) er også vanligst på det kontinentet. Risikoen for alvorlig malaria er størst for reisende til Afrika sør for Sahara.

Manglende bruk av forebyggende tiltak som medisiner, sengenett mot mygg, myggspray og lignende øker sannsynligheten for smitte

Gravide og barn er særlig utsatt for alvorlige infeksjoner. Gravide blir stukket oftere enn ikke-gravide, og de utvikler også lettere alvorlig sykdom. Falciparum-malaria kan resultere i abort eller for tidlig fødsel. Gravide frarådes derfor å reise til strøk med mulig malariasmitte.

Diagnosen

Tidlig diagnose og behandling av malaria reduserer sykdommen og forhindrer død. WHO anbefaler at alle tilfeller av mistenkt malaria blir bekreftet med parasitt-basert diagnostisk testing - enten mikroskopi eller hurtigtest. Resultatet av slike tester foreligger i løpet av 30 minutter eller mindre.

Behandling

Ingen medikamenter gir fullstendig beskyttelse mot malaria. Målet med moderne malariaforebygging er å redde liv, ikke å hindre ethvert lett malariautbrudd.

Den aller viktigste behandlingen består i å forebygge sykdommen. Forebygging foregår på 2 måter: (1) Forhindre at en blir stukket av mygg. (2) Bruke medisiner som beskytter mot smitte. 

For beskyttelse mot myggstikk, se eget skriv.

Myggstikkforebyggende tiltak anbefales ved reiser til alle land hvor malaria finnes. I noen regioner anbefales også medisiner for å forebygge malaria. Det er særlig på landsbygda og turiststeder i tropisk Afrika, deler av Asia og i Amazonas at medikamentell forebygging anbefales. Hvilke anbefalinger som gjelder for de enkelte land, finner du i landsoversikten for vaksiner. 

Det har vært gjentatte forsøk på å utvikle vaksiner mot malaria. I 2019 ble en ny malariavaksine tilgjengelig i fire land i Afrika. Vaksinen er den første og eneste som har vist at den kan bidra til en markant reduksjon av malaria hos barn. I kliniske studier er det funnet at vaksinen kan forebygge omtrent 4 av 10 malariatilfeller, inkludert 3 av 10 tilfeller med livstruende alvorlig malaria.

I unntakstilfeller kan det være aktuelt å utstyre personer som skal oppholde seg i områder med smittefare og langt unna helsevesen, med medisiner for egenbehandling av malaria (beredskapspakke). Dette kan f. eks. gjelde forskere, fredsarbeidere eller lignende.

Prognose

Ved godartet malaria er prognosen god. Prognosen er også generelt god ved rask behandling uansett malariatype.

Den hissige malariaformen med vedvarende feber kan imidlertid medføre komplikasjoner og ha et alvorlig forløp. Komplikasjoner kan være alvorlig blodmangel, nyresvikt, leverskade eller hjerneskade. Dersom den alvorlige malariaformen (falciparum) ikke behandles, kan den ha et dødelig utfall. Dersom du får feber eller frysninger etter opphold i tropiske strøk hvor det finnes malaria, er det viktig å ha lav terskel for å kontakte lege. Husk å gi beskjed om hvor du har vært. Når leger får mistanke om at en pasient kan være smittet med malaria, fører dette alltid til rask innleggelse i sykehus.