Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Leishmaniasis

Leishmaniasis er en sykdom som kan arte seg på ulike måter - fra relativt milde forløp til alvorlig livstruende sykdom. På verdensbasis tar denne sykdommen 20 000 til 30 000 liv hvert år.

tittel mangler
Forekomst av sykdommen i verden er beregnet til å være omkring 1 million nye tilfeller per år. Foto: PHIL - CDC

Sist oppdatert:

9. feb. 2021

Innhold i artikkelen

Hva er leishmaniasis?

Sykdommen forårsakes av en protozo, en organisme som består av bare én celle. Leishmania-protozoen er avhengig av å oppholde seg inni andre celler - den er med andre ord en parasitt.

Annonse

Sykdommen er en zoonose, dvs. en dyresykdom som kan overføres til mennesker. Den overføres mellom dyr og til mennesker ved bitt av sandfluer (som er en myggart). Sandfluen biter blant annet hunder og gnagere og overfører smittestoffet til mennesket ved bitt og blodsuging. Såkalt visceral leishmaniasis (kala-azar, "svart feber") kan også overføres mellom mennesker.

Sykdommen kan arte seg på mange forskjellige måter, fra hudsår som leges av seg selv, til alvorlig, livstruende sykdom i de indre organer (visceral leishmaniasis). Forskjellige arter dominerer i ulike deler av verden. Fire ulike syndromer forekommer:

  • Visceral leishmaniasis (kala-azar=svart-feber) - visceral betyr i de indre organer
  • Kutan leishmaniasis (i huden, som enkeltstående eller flere sår)
  • Diffus kutan leishmaniasis (sprer seg til huden over store deler av kroppen)
  • Mukokutan leishmaniasis (i hud men også i slimhinner)

På verdensbasis dominerer kutan leishmaniasis, mens visceral leishmaniasis er den alvorligste formen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Leishmaniasis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Markle WH, Makhoul K. Cutaneous Leishmaniasis: Recognition and treatment. Am Fam Physician 2004; 69: 455-60. PubMed
  2. Murray HW, Berman JD, Davies CR, Saravia NG. Advances in leishmaniasis. Lancet 2005; 366: 1561-77. PubMed
  3. World Health Organization. Fact sheet: leishmaniasis. April 2017. http://www.who.int/ (last accessed 23 August 2017).
  4. Burza S, Croft SL, Boelaert M. Leishmaniasis. Lancet 2018; 392: 951–70. PMID: 30126638 PubMed
  5. Reithinger R, Chappuis F. Leishmaniasis. Best Practice BMJ, last updated Nov 2017. bestpractice.bmj.com
  6. Alvar J, Vélez ID, Bern C, et al; WHO Leishmaniasis Control Team. Leishmaniasis worldwide and global estimates of its incidence. PLoS One. 2012;7:e35671. PubMed
  7. Müller KE, Blomberg B, Tellevik MG, et al. Leishmaniasis i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.19.0171 DOI
  8. Hirve S, Kroeger A, Matlashewski G, et al. Towards elimination of visceral leishmaniasis in the Indian subcontinent-Translating research to practice to public health. PLoS Negl Trop Dis 2017; 11: e0005889. PMID: 29023446 PubMed
  9. Blomberg B, Müller KE, Helgeland L, et al. En mann i 80-årene med leddgikt og vedvarende feber. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi:10.4045/tidsskr.18.0546 DOI
  10. Belkaid Y, Mendez S, Lira R, Kadambi N, Milon G and Sacks D. A natural model of Leishmania major infection reveals a prolonged "silent" phase of parasite amplification in the skin before the onset of lesion formation and immunity. J Immunol 2000; 165: 969-77. PubMed
  11. Fletcher K, Issa R, Lockwood DN. Visceral leishmaniasis and immunocompromise as a risk factor for the development of visceral leishmaniasis: a changing pattern at the hospital for tropical diseases, london. PLoS One 2015; 10: e0121418. PMID: 25831056 PubMed
  12. Folkehelseinstituttet. Leishmaniasis - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 26.01.2019. www.https
  13. Aronson N, Herwaldt BL, Libman M, et al. Diagnosis and Treatment of Leishmaniasis: Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and the American Society of Tropical Medicine and Hygiene (ASTMH). Clin Infect Dis 2016; 63: e202–64. PMID: 27941151 PubMed
  14. Blum J, Buffet P, Visser L, et al. LeishMan recommendations for treatment of cutaneous and mucosal leishmaniasis in travelers, 2014. J Travel Med 2014; 21: 116–29. PMID: 24745041 PubMed
  15. Sundar S, Agrawal G, Rai M, Makharia MK, Murray HW. Treatment of Indian visceral leishmaniasis with single or daily infusions of low dose liposomal amphotericin B: randomised trial. BMJ 2001; 323: 419-22. PubMed
  16. Salah AB, Messaoud NB, Guedri E, et al . Topical paromomycin with or without gentamicin for cutaneous leishmaniasis. N Engl J Med 2013; 368: 524-32. New England Journal of Medicine
  17. Sundar S, Chakravarty J, Agarwal D, et al. Singe-dose liposomal amphotericin B for visceral leishmaniasis in India. N Engl J Med 2010; 362: 504-12. New England Journal of Medicine
Annonse
Annonse