Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Blodprøve no.3 (TEST)

Legionellose

NHI.no

Elektronmikroskopisk bilde av Legionellabakterie (grønn)

Legionellose sykdommen kan forløpe med forskjellig alvorlighetsgrad. Det er et vidt spenn i sykdomsbilder fra milde luftveissymptomer til alvorlig lungebetennelse med multiorgansvikt.

Legionærsykdom er den alvorligste varianten og gir lungebetennelse. Sykdommen skiller seg i første omgang ikke klart fra andre lungebetennelser. Vanligvis har pasienten høy feber, slapphet, tretthet, brystsmerter og hoste med pusstilblandet, grønn-gult oppspytt. Det er sjelden symptomer fra hals eller nese. Ved fullt utviklet lungebetennelse er samtidig forvirring vanlig hos pasientene.

Sykdomsnavnet stammer fra det første store utbruddet som kom under en konferanse for amerikanske legionærer i Philadelphia i 1976.

Andre som blir rammet av bakterien, får et mildere forløp med influensalignende plager uten lungebetennelse, dette kalles Pontiac-feber

Tilstanden forekommer hyppigst blant eldre menn, men er sjelden i Norge. Hvert år meldes det ca. 40-50 tilfeller av sykdommen, vel halvparten smittet på utenlandsreise. De senere årene er sykdommen blitt mye omtalt i forbindelse med lokale utbrudd og epidemier (eks. Stavanger 2001, Sarpsborg/Fredrikstad 2005 og 2008).

Hva er legionellose?

Utbruddet skjer vanligvis fra VVS-anlegg, der kjøletårn har det største potensialet for å smitte mange. Bakterien overføres i vanndamp (aerosol) fra oppvarmet vann, oftest gjennom dusjanlegg, luftrenseanlegg eller kjøletårn i hotell og kjøpesentra. Bakteriene kommer inn i kroppen når vi puster inn vanndamp som inneholder bakterien. Den smitter aldri fra person til person.

Det er ikke vist at klimaanlegg i biler eller mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet kan spre bakterien. Bakterien kan overføres gjennom dusjanlegg og boblebad og andre vannkilder som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og fukteanlegg for frukt og grønnsaker). Vanligvis behøves en høy smittedose, og jo friskere en person er, desto større smittedose er nødvendig for å gi sykdom.

Faktorer som disponerer for smitte, er immunsvekkelse på grunn av annen sykdom, røyking, kronisk lungesykdom eller høy alder. Med andre ord er eldre og kronisk syke utsatte grupper.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra du smittes til du blir syk, er 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager.

Årsak

Diagnosen er ikke enkel å stille. Oftest vil mistanken kunne vekkes dersom man ved behandling av lungebetennelse oppdager at penicillin ikke virker. Dersom pasienten nylig har kommet tilbake fra utenlandstur, kan det føre til økt mistanke.

Diagnosen kan stilles ved dyrking av bakterier fra oppspytt eller halsprøve, en undersøkelse som tar noen dager. Det kan også påvises spor av Legionella-bakterien i urinen (antigener). Blodprøve til påvisning av antistoffer gir først utslag etter 3-6 uker. Røntgenbilde av lungene kan være til hjelp i den akutte fasen.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen. Det gis antibiotika, oftest erytromycin ved de mildere formene, fordi vanlig penicillin ikke vil være virksomt. Andre typer antibiotika virker også. Ved alvorlig lungebetennelse brukes antibiotika som azitromycin, levofloksacin eller ciprofloxacin. Behandlingen startes med medisiner direkte i blodet (intravenøst) og gjennomføres på sykehus. Varigheten av behandlingen er 10-14 dager.

Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til legemidler til behandling eller forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (”blåresept”- forskriften § 4 punkt 2).

Behandling

Med tidlig oppstart av behandling vil de fleste pasienter oppleve bedring i løpet av 3 til 5 dager. Men sykdommen kan også være farlig, spesielt gjelder dette hos personer som har sviktende helse på forhånd, for eksempel høy alder, underliggende sykdom, nedsatt lungefunksjon, samt ved forsinket oppstart av behandling.

Prognose

Vil du vite mer?

--&gt; http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)60078-2

Cunha BA, Burillo A, Bouza E. Legionnaires' disease. Lancet. Published Online: 28 July 2015. doi:10.1016/S0140-6736(15)60078-2 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/legionellose/#forekomst-i-norge

Smittevernveilederen. Legionellose. Folkehelseinstituttet, oppdatert 15.04.2019. 

Folkehelseinstituttet. Rapport: Legionelloseutbruddet i Østfold sommeren 2008. MSIS-rapport 2008; 36: 18. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Infect Genet Evol[ta]+AND+9[vol]+AND+727[page]

Gomez-Valero L, Rusniok C, Buchrieser C. Legionella pneumophila: population genetics, phylogeny and genomics. Infect Genet Evol. 2009;9:727-739. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Microbiol Rev[ta]+AND+15[vol]+AND+506[page]

Fields BS, Benson RF, Besser RE. Legionella and Legionnaires' disease: 25 years of investigation. Clin Microbiol Rev. 2002;15:506-526. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Lancet Infect Dis[ta]+AND+2[vol]+AND+368[page]

Sabria M, Yu VL. Hospital-acquired legionellosis: solutions for a preventable infection. Lancet Infect Dis. 2002;2:368-373. 

Murdoch DR, Podmore RG, Anderson TP, et al. Impact of routine systematic polymerase chain reaction testing on case finding for Legionnaires' disease: A pre–post comparison study. Clin Infect Dis 2013; 57: 1215. doi:10.1093/cid/cit504 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=nedre-luftveier-2515#samfunnservervet-pneumoni

Helsedirektoratet. Samfunnservervet pneumoni. Legionella. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Nedre luftveier. Sist oppdatert 08.01.2018. 

Berdal BP, Jenum PA. Serologisk undersøkelse ved mistanke om legionærsykdom. MSIS 2001; 36. 

Berdal JE. Legionellapneumoni - viktig differensialdiagnose ved pneumoni etter utenlandsreise. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3128-32. 

Gupta SK, Sarosi GA. The role of atypical pathogens in community-acquired pneumonia. Med Clin North Am 2001;85:1349-65,vii. 

Garåsen H, Sagvik E, Kvendbø J, et al. Legionella i Trondheim - smitteoppsporing og miljøkartlegging. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1791-3. 

Legionellose: Diagnosen