Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Legionellose: Behandling

Målet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen. Det gis antibiotika, oftest erytromycin ved de mildere formene, fordi vanlig penicillin ikke vil være virksomt. Andre typer antibiotika virker også. Ved alvorlig lungebetennelse brukes antibiotika som azitromycin, levofloksacin eller ciprofloxacin. Behandlingen startes med medisiner direkte i blodet (intravenøst) og gjennomføres på sykehus. Varigheten av behandlingen er 10-14 dager.

Annonse

Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til legemidler til behandling eller forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (”blåresept”- forskriften § 4 punkt 2).

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Legionellose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Cunha BA, Burillo A, Bouza E. Legionnaires' disease. Lancet. Published Online: 28 July 2015. doi:10.1016/S0140-6736(15)60078-2 DOI
  2. Smittevernveilederen. Legionellose. Folkehelseinstituttet, oppdatert 15.04.2019. fhi.no
  3. Folkehelseinstituttet. Rapport: Legionelloseutbruddet i Østfold sommeren 2008. MSIS-rapport 2008; 36: 18.
  4. Gomez-Valero L, Rusniok C, Buchrieser C. Legionella pneumophila: population genetics, phylogeny and genomics. Infect Genet Evol. 2009;9:727-739. PubMed
  5. Fields BS, Benson RF, Besser RE. Legionella and Legionnaires' disease: 25 years of investigation. Clin Microbiol Rev. 2002;15:506-526. PubMed
  6. Sabria M, Yu VL. Hospital-acquired legionellosis: solutions for a preventable infection. Lancet Infect Dis. 2002;2:368-373. PubMed
  7. Murdoch DR, Podmore RG, Anderson TP, et al. Impact of routine systematic polymerase chain reaction testing on case finding for Legionnaires' disease: A pre–post comparison study. Clin Infect Dis 2013; 57: 1215. doi:10.1093/cid/cit504
  8. Helsedirektoratet. Samfunnservervet pneumoni. Legionella. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Nedre luftveier. Sist oppdatert 08.01.2018. helsedirektoratet.no
  9. Berdal BP, Jenum PA. Serologisk undersøkelse ved mistanke om legionærsykdom. MSIS 2001; 36.
  10. Berdal JE. Legionellapneumoni - viktig differensialdiagnose ved pneumoni etter utenlandsreise. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3128-32. Tidsskrift for Den norske legeforening
  11. Gupta SK, Sarosi GA. The role of atypical pathogens in community-acquired pneumonia. Med Clin North Am 2001;85:1349-65,vii.
  12. Garåsen H, Sagvik E, Kvendbø J, et al. Legionella i Trondheim - smitteoppsporing og miljøkartlegging. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1791-3. PubMed
  13. Rathore MH. Legionella infection. Medscape, updated Nov 02, 2017. emedicine.medscape.com
Annonse
Annonse