Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Lange flyreiser: Hva kan du gjøre selv?

Før du reiser

Har du åreknuter eller problemer med blodsirkulasjonen, kan flyreiser over 2-3 timer medføre en liten ekstra risiko for blodpropp. Skal du ut på en lang flytur, er det aktuelt å konferere med legen din dersom du er i risikogruppen. I spesielle tilfeller, det vil først og fremst si hos personer som tidligere har hatt blodproppsykdom, er det aktuelt at en lege forordner en sprøyte med såkalt lavmolekylært heparin som tas ved avreise til flyplassen. Dette er et blodfortynnende stoff som varer i om lag ett døgn, og som har meget god effekt.

Annonse

For enkelte med økt risiko kan det være nyttig å ha på seg spesialstrømper, såkalte elastiske strømper. Disse stimulerer blodsirkulasjonen og hindrer at du hovner i bena, og reduserer derved risikoen for blodpropp. Men selv om du har strømper, bør du bevege deg under reisen.

Under reisen

Reis i løse og behagelige klær, unngå stramme sokker. Minst en gang i timen bør du opp og gå, og gjør eventuelt en dyp knebøy i midtgangen! Alternativt kan samme effekt oppnås ved å vippe foten (skiftevis strekke vristen/løfte foten) ved bruk av leggmusklene i 5-10 min én gang i timen. Er du storvokst eller har økt risiko for blodpropp, prøv om du kan få et sete med litt mer plass ved midtgangen eller nødutgangen.

Drikk rikelig! Selv om du ikke merker det, er væsketapet stort når du sitter lenge i et fly. Luften i flyet er tørr. Resultatet kan bli uttørking og økt risiko for levring av blodet. Først og fremst bør du drikke vann. Vin eller øl til maten gjør ingen skade, men husk at både alkohol, kaffe og te er vanndrivende. I tillegg er det også viktig at du ikke drikker så mye alkohol at du risikerer å sovne i uheldige stillinger! Av samme grunn bør du heller ikke ta sovemedisin.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tromboseprofylakse flyreiser . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Chandra D, Parisini E, Mozaffarian D. Meta-analysis: travel and risk for venous thromboembolism. Ann Intern Med 2009; 151:180.  Annals of Internal Medicine
  2. Kuipers S, Venemans A, Middeldorp S, et al. The risk of venous thrombosis after air travel: contribution of clinical risk factors. Br J Haematol 2014; 165:412.  PubMed
  3. Pai M, Douketis JD. Prevention of venous thromboembolism in adult travelers. UpToDate, last updated Jul 17, 2015.  www.uptodate.com
  4. Marques MA, Panico MDB, Porto CLL, Milhomens ALM, Vieira JM. Venous thromboembolism prophylaxis on flights. J Vasc Bras. 2018;17(3):215-219. doi:10.1590/1677-5449.010817  DOI
  5. Lapostolle F, Surget V, Borron SW et al. Severe pulmonary embolism associated with air travel. N Engl J Med 2001; 345: 779-83.  PubMed
  6. Schreijer AJ, Cannegieter SC Meijers JC et al. Activation of coagulation system during air travel: a crossover study. Lancet 2006; 367: 832-8.  PubMed
  7. Bendz B, Rostrup M, Sevre K, Andersen TO, Sandset PM. Hypobaric hypoxia. Lancet 2001; 357: 955-6.  PubMed
  8. Bendz B, Sandset PM. Flyreiser og venøs trombose. Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 1579-81.  Tidsskrift for Den norske legeforening
  9. Cannegieter SC, Travel-related thrombosis. Best Pract Res Clin Haematol 2012;25: 345-50.  PubMed
Annonse
Annonse